Bokelskere.no

Med unntak av et par krimbøker, så har det vært Middlemarch som har fått oppmersomheten min i januar.

Selv om jeg ikke er ferdig med boka, så er det jeg har lest hittil det beste jeg kanskje noensinne har lest. George Eliot har virkelig overrasket og ikke minst begeistret meg :)

lol

Lottomillionæren - ingen tvil :)

Haukene av Stein Morten Lier falt i min smak, det gjorde også Den gode datter av Steffen Jacobsen, Begge bøkene handler om storpolitikk noe jeg godt kan fasineres av.

Asta Olivia Nordenhofs Det Nemme og det Ensomme. Patti Smith sin Just Kids. Den første er nydelig sår og sparkende lyrikk fra en som blander mediespråk inn i poesien, den andre en fantastisk historie om vennskap, New York og veien til kunsten.

Det vart mykje og variert lesing i januar. Eg har hatt fine leseopplevingar med m.a. Natten drømmer om dagen av Ingvar Ambjørnsen, Mørke grener av Nikolaj Frobenius og Prost Gotvins geometri av Gert Nygårdshaug, samt lest dei spennande krimbøkene Jentene fra balletten av Monika Yndestad og Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk. Men den nyttigaste boka eg las var nok Placebodefekten av Gunnar Tjomlid.

Høydepunktene var mange i januar. Middlemarch har vært nydlig å lese. Av bøkene jeg har avsluttet er det nok Bjørneboes Bestialitetens historie som sitter best i. Den fordøyes gradvis.

Childe Harolds Pilgrimsferd av Lord Byron var også veldig bra. Litt trøblete å lese alene på lesebrett. Jeg fant alle notene da jeg var ferdig med boken....Etterordet burde ha stått først, det ville ha gjort boken enda bedre. Heretter blir det bok istedenfor lesebrett.

Bestialitetens historie er et mektig verk. Fant den frem igjen når jeg leste kommentaren din. Bjørneboe var forut for sin tid på mange områder, og han var heller ikke spesielt redd for å kalle en spade for en spade. En stor mann og forfatter i mine øyne.

Ja, det blir nok flere Bjørneboe-bøker på meg, men må ha en liten pause nå.

Eg har lese nokre gode bøker i januar, men ferda dei ikkje før månadsskiftet var komme og gått, so eg får spara å skriva om dei til slutten av februar.

Dermed vert den beste lesaropplevinga i januar, overraskande nok, sakprosa. Det fleirspråklege Noreg kom ut i fjor i samband med Språkåret 2013, og er portrett av ei mengd to- eller fleirspråklege personar og familiar i Noreg. Boki viser at fleirspåklegheit er meir regelen enn unntaket, og fortel både morosame og sterke historiar om menneska bak språka, og språket si påverking på menneska. Boki er illustrert med sterke protrett av Oddleiv Apneseth.

Hundreåringen!!

Januar ble en god lesemåned med sju leste bøker. De beste var Setningsskade og Oppløsningstendenser - er ikke sikker på hvem jeg likte aller best.

Min beste leseopplevelse i januar er uten tvil "Mors gaver", en selvbiografi av Cecilie Enger. Et spennende møte med en forfatter jeg ikke visste noe om. Trist, øm, virkelighetsnær fortelling om en mor som har Alzheimer og datterens møte med fortiden gjennom morens julegavelister. For meg personlig ble det også en reise gjennom min egen barndom. Satt igjen med mange tanker og minner.

Glassklokken av Sylvia Plath! Aldri har jeg lest en bok som har gjort meg så deppa, men som jeg samtidig har likt så godt. Gråt meg gjennom store deler av boka, uten at jeg egentlig visste hvorfor. Når en bok til de grader gjør meg til et emosjonelt vrak, tar jeg det som et kvalitetstegn.

Jeg husker jeg nådde bunnen så brutalt av den boka der... likevel er det en bok jeg husker veldig godt, og som jeg i ettertid ser på som utrolig bra, likevel tror jeg aldri jeg noensinne kommer til å lese den igjen.

Har tilgode å lese den, som om jeg ubevisst har utsatt det i mange år. Husker jeg hadde en pocketutgave, den forsvant uten at jeg fikk lest den. I forfjor fant jeg en innbundet utgave på loppemarked, ennå ikke lest den. Uten at jeg vet, så tror jeg at jeg vil oppleve den i nærheten av det du gjør, og det kommer til å gjøre både godt og vondt, kanskje mest vondt.

Det hele blir jo egentlig bare verre når man kjenner til den tragiske skjebnen til forfatteren. Men du burde absolutt lese den! Jeg tror en av grunnene til at den er så vond å lese, er at de fleste til en viss grad kan kjenne seg igjen i tankene og følelsene til hovedpersonen. Følelsen av at livet bare flyr forbi, og at man ved å velge én ting, også velger bort noe annet (selv om det for all del ikke er like ille for kvinner i dag, som på den tiden). Men nettopp fordi historien var så vakker, tankevekkende og godt skrevet, ville jeg ikke vært foruten den!

Jeg vet at jeg kommer til å lese den, og er forberedt på at det kan gjøre vondt, men så er det jo også det som utfordrer og utvikler oss. Takk for at du så åpent deler.

De to beste bøkene jeg har lest i januar er Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland. en utrolig sterk og vakker bok.
Den andre er dødslekene av Suzanne Collins. Ja, jeg har fått dilla på hunger games ;)

Jeg har lest Wilhelm Meisters læreår og Madame Bovary, særlig sistnevnte falt i smak. Det er vanskelig å forholde seg til hovedpersonen Emma. Men jeg er enig med dem som har skrevet her på forumet at det er mulig å forstå henne som et slags offer for "svermeri". En virkelig velskrevet bok er det også. Nå holder jeg på med Steppeulven av Hermann Hesse. Den gjør virkelig inntrykk. Jeg fikk dessverre aldri kommet igang med Middelmarch, noe som er synd for jeg ser at dere har diskutert mye spennende på forumet. Men den skal absolutt leses!

De første 100 sidene av Middlemarch var kjedelige, men derifra har jeg kost meg. Samtidig innser jeg at dette er en bok hvor det skjer lite annet enn inne i karakterene, det kan være grunnen til at den har et rykte på seg for ikke å slå an hos den mannlige befolkningen. Men dere er jo så forskjellige dere også, kanskje mer i 2014 enn 1872.

Madame Bovary står på vent. Kanskje også en bok som hadde gjort seg i lesesirkel. Hermann Hesse også for den saks skyld, kanskje mer han enn Flaubert. Har både Glassperlespillet og Steppeulven i bokhylla, men må innrømme at de har en tendens til å havne bakerst i køen.

Den beste boken i januar er en bok jeg begynte på i oktober/november, men måtte legge bort fordi den ikke fenget.

In One Person av John Irving er en ganske spesiell bok, her har du alt fra en deprimert nordmann til transvestitter og trannskjønnede. Fortelleren er en biseksuell gutt vi følger helt fra barndommen til han blir voksen. Hele oppsettet virket litt sært, men når jeg først kom inn i historien så var det en veldig fin historie og en veldig god bok. Sånn jeg ser det handler boken om å finne seg selv og sin seksualitet i en tid da samfunnet ikke aksepterte noe annet enn det som ble sett på som A4.

Middlemarch og George Eliot sparer jeg til februar :-) Etter en litt treg start så setter jeg nå pris på all kunnskap og innsikt G.E. hadde i både sinn og intellektuell. Det hjelper også at det er litt mer fremdrift enn i begynnelsen.

Håper du fortsetter med denne tråden, det gir oss mulighet til å stoppe opp og tenke etter.
Det trenger hvertfall jeg litt hjelp til innimellom, så takk for det :-)

Jeg har foreløpig lite erfaring med John Irving. Men tenker han er en av de forfatterne som krever at du er til stede hver side i boka hans. Litt sånn som George Eliot, kanskje.

Tar oppfordringen, Vibeke, takk til deg også :-)

Jeg har bare lest to bøker i januar, så den beste får bli Liza Marklund - Fasadefall. Ikke den beste boka om Annika Bengtzon av Liza Marklund jeg har lest, men det er lettleste bøker, og greit å lese litt krim innimellom.

I januar har mesteparten av min lesetid blitt brukt på boken Middlemarch. Vel anvendt tid for boken har vært fantastisk til nå.

Boken Madame Bovary av den franske forfatteren Gustave Flaubert var den første boken jeg leste i dette nye året. Boken kom ut i 1857 og er en flott roman om vakre Emma som gifter seg med legen Charles Bovary og om hennes lengsler og drømmer etter romantikk, samt kjærlighet og spenning for sitt liv. Tilværelsen som legefrue blir slett ikke slik som Emma hadde sett for seg.
Dette var en utrolig fin leseopplevelse av en meget velskrevet roman.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant var festlig, men jeg tror nok likevel at "De elendige" av Victor Hugo stikker av med seieren i januar altså. :)

Jeg har ikke lest noen av de, men er ganske så sikker på at Victor Hugos "De elendige hadde stukket av med seieren hos meg, Gleder meg skikkelig til å lese den boken.

Jeg synes det er vanskelig å velge den beste boka jeg leste i januar. Vipper mellom to, så jeg tar med begge.

David Forster Wallaces ufullførte roman The Pale King levde på alle måter opp til forventningene. Wallace hadde arbeidet med romanen – hans første etter suksessen med Infinite Jest – i mer enn ti år, da han tok sitt eget liv i 2008. Trist å tenke på at det ikke kommer flere romaner fra denne briljante og helt særegne forfatteren, som også skrev en rekke fantastiske essays!

Jeg vil også trekke fram The Spot – Stories av David Means. Han skriver så vidt jeg vet bare noveller, og dette er den andre novellesamlingen jeg leser av ham – men det blir garantert ikke den siste. Her kan jeg like godt kopiere rett av det jeg skrev om den forrige jeg leste av ham, Assorted Fire Events

Dette er en av de sterkeste novellesamlingene jeg har lest på veldig lenge!
Skjønner godt at David Means blir sammenlignet med Raymond Carver og Alice Munro.
En sterk femmer på terningen fra meg

Jeg fant ut at jeg hadde "Glemsel" av David Forster Wallace i hylla. Har du lest den?

Mente å huske at vi to hadde diskutert Glemsel en gang tidligere, og søkte under "diskusjoner". Og ganske riktig. Jeg limer inn innlegget mitt fra i mars i fjor:

Vet jo ikke hvor godt du kjenner Wallace, men han er blitt sammenlignet med forfattere som Thomas Pynchon og omtalt som sin generasjons viktigste, mest nyskapende og spennende forfatter. Glemsel er en samling med åtte fortellinger. Her skriver Wallace gnistrende godt og med burlesk humor, men også smertefull sårhet, om mennesker som på forskjellig vis strever med livet og angsten. Jeg synes dessverre at et par av fortellingene trekker litt ned og at samlingen derfor er noe ujevn, men at de som er gode, virkelig er gode. Jeg anbefaler deg absolutt å blåse støvet av Glemsel og lese!

Lenker også til Øystein Vidnes positive anmeldese i Morgenbladet i 2007, med overskriften: Hysterisk bra.

Noe demra rundt Wallace hos meg også, men hukommelsen svikta. Jeg kjenner han ikke i det hele tatt, men noe sier meg at han er verdt et bekjentskap

Ja, du burde absolutt gi Wallace en sjanse – et riktig spennende bekjentskap, synes nå jeg :-)

Jeg har funnet han fram og lagt ham på stuebordet sammen med Middlemarch og George Eliot. :)

For meg var det to bøker som var best i Januar. The Light Fantastic av Terry Pratchett og The Blackhouse av Peter May. Syns begge var strålende leseopplevelser. Ellevill fantasy fra Pratchett og spennende krim satt til et lite øysamfunn av May.

Jeg har lyst til å lese god fantasy, men blir ikke helt enig med meg selv om jeg skal prøve Terry Pratchett, Patrick Rothfuss eller George R.R. Martin. Hvem skal jeg velge?

Merete har gode tips her, eg personleg har slukt alt av Fforde.

Dersom du ikkje har lese fantasy før ville eg ha venta med Martin, det er lange bøker, ein lang serie og uhorveleg mange personar å halda styr på. Rothfuss er ein mykje betre start - og dei kan nesten sjåast som oppvekstromanar vel so mykje som fantasy. Ei fantastisk forteljarevne hjå den mannen.

"The name of the wind" har jeg faktisk lasta ned, lest litt om Patrick Rothfuss har jeg også gjort, synes han virker svært sympatisk. Uhorvelig mange personer fikser jeg ikke, så Martin gidder jeg ikke. Rothfuss og Fforde, ja, høres bra ut, gleder meg

Det kommer vel litt an på hva slags type bok du vil lese. Terry Pratchett er veldig morsom, samtidig som bøkene er ganske spennende, særlig på slutten. Selv om Discworld er en serie, trenger man ikke lese dem i rekkefølge. Det er ikke så mye vold i Pratchetts bøker, i alle fall ikke i de jeg har lest foreløpig.

Patrick Rothfuss har jeg bare lest en bok av, den var veldig bra, men ganske dyster og voldelig. Jeg hadde mareritt flere netter på rad da jeg leste den.(jeg er en pyse når det gjelder sånt). R.R. Martin har jeg ikke lest.

Hvis du ikke har lest den før så er jo His Dark Materials-serien til Philip Pullmann veldig bra.

En annen humoristisk serie er Jasper Ffordes serie om den litterære detektiven Thursday Next. Disse bøkene flommer over av humor og litterære referanser. Man befinner seg i et alternativt univers der litteratur blir sett på som mye viktigere enn her hos oss. Hovedpersonen lærer seg å hoppe inn i bøker, og i noen tilfeller kommer figurene fra bøkene ut i den virkelige verden. Miss Havisham freser rundt i trafikken i bok nr. 2 for eksempel. Det hele er ganske tøysete, så det kommer jo an på hva man liker.

Jeg skal legge meg på minne Philip Pullmann og Jasper Fforde. Det er ikke alltid så lett å vite hva som griper oss i bøker. Noen ganger kan det være gjenkjennelse, andre ganger et vakkert språk. Noen ganger reagerer jeg på vold, sist i Lars Keplers Hypnotisøren, andre ganger reagererer jeg ikke på de mest horrible scenene. Til syvende og sist må vi vel bare prøve oss frem og kjenne hva appellerer til oss :-)

P.S. ser at Jasper Fforde har skrevet veldig mye, hvor begynne?

Jeg begynte med The Eyre Affair, første bok i serien om Thursday Next. Jeg ser han har fått mye skryt for de andre seriene sine også, men de har jeg ikke lest enda.

Takk for tips, Merete. Jeg var akkurat inne på amazon og lastet ned et utdrag av den. Spennende.

Blir i så fall de to første bøkene i Gone-serien. Jeg begynte å lese denne serien da jeg var 14-15 år, men nå ønsket jeg å lese de på nytt igjen :)!

Nittenåttifire av Geir Isene, om hans vei i scientologikirken.

Skumle greier. Sikkert interessant. Misliker enkelte kjedisers åpenlyse tilknytning.

Absolutt interessant. Jeg liker å lese om hvorfor mennesker tar de valgene som de gjør, hvordan de ender opp på ekstreme plasser, hva som tiltrekker dem. Geir Isene er jo nå en utbryter, så i denne boken fant jeg både det positive og det negative med scientologikirken gjennom hans refleksjoner og erfaringer:)

Selvfølgelig, det er ingenting som er bare negativt, scientologikirken gjør garantert gode ting også, kanskje mest på tilhørighetsbiten, tenker jeg uten å vite så mye. Du har pirra nysgjerrigheten min :)

Her er det absolutt ingen tvil om hvilken bok som var den beste i januar. Det var helt klart en bok jeg byttet til meg her inne - nemlig en 2 i 1 bok med de to første bøkene til Karin Slaghter, "Blendet" og "stillheten etterpå". Kjempe spennende og ekle bøker av en, for meg, helt ny forfatter som jeg helt klart vil lese mer av!
Liker veldig godt da hovedpersonen i krimbøker har en annen rolle enn en ensom, alkoholisert politietterforsker... I disse bøkene følger vi barnelege og liksynsmann Sara Linton. En spennende og likendes dame med litt bagasje fra tidligere i livet.

"Stillheten etterpå" tror jeg faktisk at jeg har stående ulest. Er enig med deg i at vi trenger andre krimkarakterer enn Harry Hole og hans like. Jeg har forstått det som at Jo Nesbø ved flere anledninger seriøst har forsøkt å ta liv av Harry Hole, men presset utenfra har vært for stort.

Stakkars mann, det blir sikkert et stort dilemma mellom hensyn og prioriteringer. Håper han har ideer og tanker om noe helt nytt, og kan legge Harry Hole på hylla for godt i nærmeste fremtid. Det burde i hvert fall ikke dreie seg om penger, han må da være Norges best betalte forfatter?