Men nå skal alt gå i et nytt spor. Det er bare tøv at livet, fortiden ikke tillater det. Man må kjempe for å leve bedre, langt bedre...
All mangfoldighet, all ynde og all skjønnhet i livet bygges opp av lys og skygge.
Derridas problematisering er like mistenksom og nitidig som en aktors forhør av et vitne i en drapssak.
(fra etterordet av Espen Hammer)
Hehe. Vet hvordan det er. Fant en hel eske med tannpirkere kilt inn mellom sidene i en av bøkene mine en gang (man tager hva man haver). God lesning!
Haha! Hadde glemt hvor kløktig (og fornøyelig lesning) "livet i skogene" er. Tror nok jeg må lese den på nytt. Takk for påminnelse!
Denne boken fant jeg i et lite antikvariat mellom hundrevis av bøker i alle varianter. Det var vel et rent slumpetreff at jeg trakk fram akkurat denne boken, men magefølelsen (som jeg alltid legger min lit til i slike situasjoner) tilsa at det var den jeg skulle kjøpe. Det viste seg å være en god avgjørelse.
Boken omhandler filosofen, matematikeren, astronomen, og ikke minst familiefaren, Galileo Galilei. Gjennom vitenskapsmannens utrolige, strabasiøse liv maler forfatteren et levende bilde av en ekstraordinær mann og hans samtid, på godt og vondt. Et kjernepunkt i (og et grunnlag for) boken er de hundre bevarte og rørende brevene fra hans datter, Maria Celeste.
"Galileos datter" er en svært interessant og informativ bok, samtidig som den er engasjerende, til tider sjokkerende, og ikke minst: dypt rørende.
Det er alt jeg noensinne har drømt om, Mr. Bones. Å gjøre verden til et bedre sted. Å sjenke litt skjønnhet til sjelens triste, kjedsommelige avkroker. Man kan gjøre det med en brødrister, man kan gjøre det med et dikt, man kan gjøre det med å rekke ut en hånd til en fremmed. Det spiller ingen rolle hvilken form det tar. Det å etterlate seg en verden som er litt bedre enn da man fant den. Det er det beste et menneske kan utrette.
Hundens begjærlighet etter lukter virket grenseløs, og straks han hadde funnet en duft som interesserte ham, presset han snuten over den med slik besluttsomhet, en slik helhjertet entusiasme, at alt annet i verden opphørte å eksistere. Neseborene hans ble forvandlet til sugerør som snuste i seg dufter, på samme måte som en støvsuger trekker til seg biter av knust glass, og av og til - faktisk ganske ofte - undret Willy seg over at Mr.Bones' kraftfulle og innbitte snutearbeid ikke fikk fortauet til å revne.
Bak alle de utsøkte ting som eksisterte, lå det noe tragisk. Verdener måtte vri seg i veer for at selv den usleste blomst skulle folde seg ut...
Det er helt trygt :-) Kos deg med boka!
Det er vel utenkelig at noen ikke har lest boken før. Ja, ja, jeg ville spart forordet til slutt i alle fall.
Sukk... Kom til skade av å lese forordet av Jan Kjærstad (før jeg begynte på selve boka) der han røper hele slutten! Hva er det slags?!
Jeg skriver bittelittegranne på http://www.stigovevoll.no. Blir mest når ånden kommer over meg...
En meget godt skrevet bok som fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver på både livet og døden.
It was hard to say when exactly winter arrived. The decline was gradual, like that of a person into old age, inconspicuous from day to day until the season became an established relentless reality.
Hvis hvert øyeblikk var en organisme, all tings begynnelse og slutt - kunne man drepe den da?
Det er meningsløst å være pen når ingen legger merke til det.
Mars ble en rekordmåned for fine leseopplevelser, men jeg må vel likevel trekke frem Knut Hamsuns "Markens grøde" og Axel Jensens "Ikaros" som de mest fremtredende :)
Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!
Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)