Bokelskere.no

On our wedding day I was forty-six, she was eighteen. Now, I know what you are thinking: older man (not thin, somewhat bald, lame in one leg, teeth of wood) exercises the marital prerogative, thereby mortifying the poor young—
But that is false.

Fra Lincoln in the Bardo George Saunders

Heller ikke jeg opplever at bøkene jeg skrev om på noen måte bærer preg av plagiering – alle var gode leseopplevelser – bare at det var selsomt med disse likhetene.

Det kan se ut til at du kan ha rett i at tematikken er tidstypisk, for samtlige er utgitt etter årtusenskiftet: The End of Days av Jenny Erpenbeck kom på tysk i 2012, Liv etter liv av Kate Atkinson på engelsk i 2013 og Paul Austers 4 3 2 1 i 2017.

Katrine Marie Guldagers København og Dag Johan Haugeruds Enkle atonale stykker for barn ble utgitt i henholdsvis 2004 og 2017. Men det snodige med disse to, er at jeg leste dem rett etter hverandre og avsluttet dem med bare én ukes mellomrom.

Også veldig interessant det du skriver om at forklaringen kan ha med å gjøre hvile forfattere man velger å lese. Der tror jeg absolutt du er inne på noe!

Takk for ditt bidrag til oppnøsting!

Husker at mine første møter med Paul Austers bøker var New York-trilogien og Sjansespill, og at særlig førstnevnte gjorde sterkt inntrykk.

Moon Palace skal leses, ingen tvil om det. Vet ikke helt når ennå, men entusiasmen du omtaler den med gjorde at den gjorde et stort byks oppover på ønskelisten. Takk, krira.

Hvis det er "Ardennes 1944" du tenker på, kom den ut på norsk i 2015 med tittelen Ardennene 1944 Hitlers siste sjansespill.

Har ikke tenkt over akkurat det, men det er godt mulig du har rett. Jeg trodde som jeg skrev at det var rent tilfeldig. Interessant! Hvis det da ikke bare er det at jeg leser mye ...

Ellers har jeg også lest mye Auster, men nå var det en stund siden sist. Og husker at du har snakket varmt om Moon Palace tidligere også, men det er en bøkene hans jeg fortsatt har til gode. Men med tid og stunder skal jeg få lest den også :-)

Jeg fortsetter mitt ikke helt vellykkede prosjektet med å prøve å få lest noen av alle bøkene jeg allerede har, og denne helgen har jeg funnet fram romanen Bartleby og Co. av den spanske forfatteren Enrique Vila-Matas. Utrolig artig bok – den handler kort sagt om forfattere som har sluttet å skrive og består av fotnoter! Tittelen har han hentet fra Herman Melvilles novelle «Bartleby, the Scrivener: A Story of Wall Street».

Ellers går det i mer nyinnkjøpt litteratur (som vanlig). Har lest et par sider i Theres av svenske Steve Sem-Sandberg, som er en roman om Ulrike Meinhof, en av de sentrale personene i Baader-Meinhof. Boka er en av utgivelsene i Sidespor-serien til Aschehoug – en flott serie jeg håper det kommer mange flere bøker i!

Og som deg, krira, er jeg i gang med den nye romanen til Paul Auster ,4 3 2 1. Hører den som lydbok og det er forfatteren selv som leser.
Har ikke hatt tid til å høre det ennå, men det ligger et intervju med Auster på Kulturhuset Stadsteaterns: Podcasten Författarscenen (han blir intervjuet av Hans Olav Brenner). Også andre intervjuer er lagt ut siden sist jeg skrev om denne podcasten på Lesehelgtråden for en stund siden, bla. med Patti Smith og Umberto Eco.

Jeg har lest både The Vegetarian (Han Kang) og The Nix (Nathan Hill) – sistnevnte likte jeg veldig godt, og skrev litt om den her på Bokelskere!

Ønsker dere en fortsatt god helg!

Har nå, helt tilfeldig, lest flere bøker på forholdsvis kort tid som har ett eller flere likhetstrekk med andre bøker jeg nylig har lest.

For bare noen dager siden skrev jeg et innlegg i en annen tråd om at jeg hører Paul Austers nye roman 4 3 2 1 på lydbok, og at rammefortellingen ligner den i Kate Atkinsons Liv etter liv så vel som den i Jenny Erpenbecks The End of days, i den forstand at hovedpersonen har flere alternative livsløp.

Nå har jeg nettopp lest ut Katrine Marie Guldagers novellesamling København, der rammen minner om den første delen av romanen Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud, i det at det stadig er nye personer som bærer historien fram, som et slags stafettløp (i mangel av et bedre uttrykk).

Noen som har hatt lignende leseopplevelser?

Takk for tips, Jostein. Det later imidlertid til at alternate history (eller alternativ historie som det står i den norske Wikipedia-artikkelen) nok ligger nærmere kontrafaktisk historie. Ja, jeg kan ikke skjønne annet enn at de to begrepene nærmest er synonymer – for eksempel er Fedreland av Robert Harris som omtales i Wikipedia-oppslaget en kontrafaktisk roman, der Tyskland har vunnet krigen og handlingen er lagt til 1964 og foregår i det tredje rike – altså i en alternativ virkelighet.

Sjekket forresten trilogien om Kong Sverre på Tanum, og der har de sannelig alle tre som e-bøker til kr. 99,- per stykk. Kanskje jeg skulle lese dem , jeg også, om ikke så brått. (Prøver som vanlig, riktignok uten særlig hell, å få ned antall bøker i skal-lese-bunken …)

Ser ut til at du har rett. Sakser to linjer fra oppslaget om Yaşar Kemal på snl.no:

Med sin første roman Magre Memed (1953-54, norsk overs. 1971) vant han internasjonal berømmelse.

Og:

Av hans senere romaner kan nevnes Tistlene brenner (norsk overs. 1974), […]

Artig, Jostein. Hva synes du forresten om Det store veiskillet? Ser at den får veldig sprikende terningkast her inne.

Har en følelse av at denne romanformen går under en bestemt betegnelse, men er ikke i stand til å komme på hva denne betegnelsen i så fall skulle være.

Disse bøkene minner på mange måter om kontrafaktiske romaner – i den forstand at de omhandler spørsmål som «hvis–så» og «hva om» – men jeg tror kontrafaktiske romaner stort sett tar for seg én alternativ virkelighet (den vanligste er vel at Tyskland og Japan vant den annen verdenskrig), mens vi her altså har ett liv som utvikler seg på ulikt vis.

Noen som vet?

Og jeg er enig i det med at det er stor trøst å finne i bøker – det var mer generelt det med å finne trøst i å ha noe å glede seg til jeg mente :-)

Ja, jeg håper du snart får det litt roligere, gretemor!
Og så tipper jeg at tittelen henspeiler på de fire ulike skjebnene til, eller variantene av, hovedpersonens liv.

I mellomtiden kan du jo prøve trøste deg med at det er fint å ha noe å se fram til. En mager trøst, kanskje, men …

Jeg koser meg glugg i hjel! Auster er en forfatter jeg alltid har satt høyt, og det er altfor lenge siden jeg har lest noen av ham.

Selve rammefortellingen i 4 3 2 1 minner meg om to andre romaner. Den ene er Liv etter liv av Kate Atkinson, som jeg leste for snaue to år siden (første gang utgitt på engelsk i 2013), den andre er The End of Days av Jenny Erpenbeck (første gang utgitt på tysk i 2012) som jeg leste i høst.

Likheten består i at alle de tre romanene handler om et menneskes liv som tar flere retninger, at det får flere sjanser, eller skjebner for å si det sånn, og at boken er delt inn etter de ulike skjebnene. Som om hovedpersonen lever flere, ulike liv, hvis det gir mening..

Hører den som lydbok, og det er Auster selv som leser. Først tenkte jeg å nei! Likte absolutt ikke måten han leste på. Men det var heldigvis bare et tilvenningsspørsmål, for det tok ikke lang tid før jeg var frelst, og nå synes jeg han leser perfekt :-) Den er lang, men jeg hører på den så snart jeg får sjansen, så det går egentlig litt for fort unna. Noe som vel er et kvalitetstegn.

Jeg likte Erpenbecks roman mye bedre enn Atkinsons, men nå seiler Auster opp som en sterk konkurrent :-)

Da har jeg sett filmen, jeg også. Enig i din beskrivelse – og den tyske fortellerstemmen er like behagelig som audible-oppleserens. Blir ofte skuffet når jeg ser en film etter å ha lest boka, men her synes jeg romanens ånd og stemning er ivaretatt på en forbilledlig måte.

Og til tross for at filmen, som du skriver, er både rolig og vakker, fornemmer jeg både i filmen og i boka en krypende, underliggende uhygge hele veien, tross den stillferdige fortellerstilen og skildringen av det hjertevarme forholdet til dyrene og de mange daglige gjøremålene og hendelsene (som for henne, en moderne, urban kvinne jo slett ikke er dagligdagse, men noe hun må lære og tilpasse seg for å overleve).

Takk for svar og tips! Da bytter jeg ut den norske utgaven med den engelske på ønskelista :-)

Edit: Ser at det er den engelske jeg har der ... blir nok lest om ikke så lenge!

Denne har jeg hatt på ønskelista en god stund. Og disse sitatene fra deg gjør nok at den rykker noen hakk opp. Likte du boka, gretemor?