Ja, Yahya Hassan var jo så ung. Skrekkelig trist at den danske poeten med den skarpe pennene er borte. Jeg lenket til en artikkel i BOK 365 i et innlegg her i går. I dag har de en ny artikkel med minneord fra en rekke nordiske litteraturfolk og lenker til flere minneord, om noen er interessert.
Tror kanskje jeg må hente fram en av diktsamlingene hans og lese et dikt eller to på nytt.
Ja, ikke sant? Han var en utrolig sterk, intens og original ung stemme og hadde en virkelig sylskarp penn.
Ja, det skal bli godt at samfunnet blir åpnet litt opp – så får vi bare håpe alle er flinke og overholder smittevernsreglene, så det går bra.
Har ikke benyttet det selv ennå, men bokkioskkonseptet er en utrolig god idé. Så fint at bøker får nye lesere og en lengre levetid!
Har nettopp avsluttet lydbokutgaven av en god gammel yndlingsbok, The Tax Inspector av den australske forfatteren Peter Carey, som jeg først leste i 1990-årene en gang. Og den holder absolutt mål fortsatt :-)
Nå skal jeg lytte til det som er omtalt som en erindringsroman, nemlig Vanillepigen av danske Ib Michael, som han fikk den danske Kritikerprisen for. Det er første bok i forfatterens delvis selvbiografiske trilogi. De to andre er Den tolvte rytter og Brev til månen. Også disse bøkene er fra 199-årene og altså ikke akkurat nyutgivelser de heller, men jeg har lenge tenkt å lese noe av Michael, og disse virker interessante, synes jeg.
På Kindlen fortsetter jeg med Testamente av Nina Wähä – super bok!
Har også så vidt begynt på Home is where you die, sier Mr. Saunders av Terje Holtet Larsen fra 2008. Holtet Larsen er en osloforfatter jeg har fulgt med stor interesse siden debutromanen Sønnen i 1991 (utgitt under navnet Terje Larsen). Synes han skriver fantastisk gode noveller og romaner.
Ser at han nettopp har kommet med ny roman – Oppskrittingen av et indre landskap – og tenkte jeg skulle få lest denne før jeg kjøper den nye.
Hold dere friske og ha en fin, om annerledes 1. mai og en god helg!
Well, in Czech we have an expression, propadnout lásce, to fall in love. You can’t do that in German, can you? In German you just come into love. But in Czech you can fall into it.
Den danske poeten Yahya Hassan er død, bare 24 år gammel. RIP.
EDIT: Ser at BOK 365 nå har skrevet om dødsfallet, og lenker til artikkelen.
Det här är inget annat än en mordhistoria. Eller jo, för all del, det är mycket annat än bara det.
Fra Testamente av Nina Wähä
Der kom du meg i forkjøpet, gitt. Sakser fra Wikipedias artikkel om forfatteren:
Ari Behn fikk sitt litterære gjennombrudd i 1999 med novellesamlingen Trist som faen. Den fikk flere gode anmeldelser og solgte i over 100 000 eksemplarer;[18] pr. mars 2001, da det ble kjent at han og Märtha var sammen, hadde han solgt 30 000 eksemplarer.[19]
Bare hyggelig.
Skrev litt mer om den - og flere av bøkene til Atle Næss i et innlegg i denne tråden for et års tid siden, og så har den jo fått noen veldig gode omtaler her på Bokelskere.
Enig! Og Den tvilende Thomas, også av Atle Næss – om barokkmaleren Caravaggio (1573-1610), en av mine definitive yndlingsmalere.
On Mondays, Mum always watched a quiz show called Lingo. We all had to be as quiet as mice so that she could guess the words from behind the ironing board; we’d hear the iron hissing at each correct answer, steam spiralling up. They were usually words that weren’t in the Bible, but our mother still seemed to know them. She called them ‘blush words’ because some of them turned your cheeks red.
You stay here in case we need a Plan B. — Plan B, Reverend Mother? What’s our Plan B? — I’m not sure yet, I’ll think about it after I figure out Plan A.
Jeg har også avsluttet en bok denne helgen, Hilary Mantels The mirror and the light – den siste romanen i trilogien om Thomas Cromwell, og den svarte så absolutt til forventningene.
Neste lydbok ut blir The Glass Room av Simon Mawer, som jeg har hatt lenge og omsider har tenkt å få lyttet til.
På Kindlen har jeg kommet et stykke videre i Kristian Clausens Døden i arbeid, som kom ut nå i vår. Den kontrafaktiske romanen er så langt veldig lovende. Kort fortalt handler den om billedkunstnerne Mark Rothko (Wikipedia) og Agnes Martin (Wikipedia). I boka til Klausen bor imidlertid ingen av dem i USA, men i Drammen!
Apropos kontrafaktiske romaner binger jeg tv-serien The Plot against America om dagen, som bygger på Philip Roths gode roman fra 2004 med samme navn (norsk tittel: Konspirasjonen mot Amerika). Bak HBO-serien står serieskaperne David Simon og Ed Burns (best kjent for The Wire).
Neste bok på Kindlen blir enten Testamente av svenske Nina Wähä (som jeg har på svensk og er veldig nysgjerrig på) eller Mac's problem av spanske Enrique Vila-Matas – Har bare lest en av bøkene hans tidligere, nemlig Bartleby og Co, som jeg ga en sterk femmer.
Kanskje det blir tid til en novelle også – holder på med to samlinger: De kosmikomiske historier av Italo Calvino og Women & Other Animals av en av mine definitive favoritter, Bonnie Jo Campbell.
Hold dere friske og ha en god helg!
Nå har dere gjort meg nysgjerrig på Marit Tusvik – hun er en forfatter jeg stadig har hørt om opp gjennom årene, men aldri lest. Det må jeg snart gjøre noe med.
Men når det gjelder Sigrid Finne, er vel det en Tusvik-roman, ikke en forfatter …
I try not to think about the Discman I want so much. My parents’ loss is much worse – you can’t save up for a new son.
The teacher told us during the history lesson that Hitler had fallen through ice when he was four and had been saved by a priest, that some people can fall through ice and it’s better if they’re not rescued. I wondered then why a bad person like Hitler could be saved and not my brother.
It was Melissa who explained politics to Suzy early on: the Republicans like trees and animals and the countryside, the Democrats like cities and factories and pollution.
So Freddie was not The Picture of Dorian Gray, or rather, he was the picture of Dorian Gray.
Jeg holder meg også stort sett hjemme fortsatt.
Leste ut Forventning av den britiske forfatteren Anna Hope i går – veldig bra roman om tre venninner. Hope blir – ganske riktig, synes jeg, sammenlignet med en annen god forfatter, irske Sally Rooney.
Er også godt i gang med 1794 av Niklas Natt och Dag. Likte den forrige krimmen hans veldig godt, så jeg hadde store forventninger, og de blir så langt absolutt blir innfridd. Blir sikkert snart ferdig med denne også, for den er vanskelig å legge fra seg.
Har også så vidt startet på Mostly Hero av irske Anna Burns i dag – hun som vant Man Booker-prisen for Milkman i 2018. Mostly Hero er en novelle på bare 60 sider. Hvis jeg blir ferdig med den, er neste bok ut romanen Døden i arbeid av drammenseren Kristian Klausen – en forfatter jeg har fulgt siden han debuterte med novellesamlingen Måltidet i Emmaus, i 2008
På øret har jeg The mirror and the light av Hilary Mantel, den siste romanen i trilogien om Thomas Cromwell. Likte de to første, Wolf Hall og Bring Up the Bodies, så store forventninger til denne også :-)
Hold dere friske og god helg!
De er stive på den engelske måten. Ikke som russerne. Russerne er ikke stive, overhodet ikke. De har vodka og sorg og landets blod i årene, engelskmennene har bare svak te og damp.
Dette anser Lissa som det viktigste hun har lært ved universitetet – hvordan bløffe overbevisende. Jo bedre universitetet er, desto bedre blir man til å bløffe.