Bokelskere.no

Før brukte forlaget Mangschou å gi ut bøker for barn og ungdom, men nå har de begynt å gi ut noen voksenbøker, også. Et slag i ansiktet av Abbas Khider, er en av dem.

Det var heller ikke et dumt valg, fordi den tar opp et alvorlig tema og som er høyst aktuell. Dette er ikke en biografi, men den kan på en måte leses som det, for forfatteren vet nok temmelig godt hva han skriver om.

Lang ventetid på ingenting
Å skrive om en slik bok er vanskelig, siden mange er i samme situasjon som hovedpersonen Karim Mensy. De lever ofte i en usikker tilværelse og vet omtrent ikke hva neste dag vil bringe. Mange lever med andre fremmede i samme situasjon mens de venter på oppholdstillatelse. Det gjør også Karim. Han er fra Irak og drømmer om et bedre og tryggere liv, men er det mulig? Mens han venter, er stresset ofte høyt og man vet aldri om man blir flyttet til et annet sted, siden han lever uten tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg. Etter å ha fått avslag på oppholdstillatelse, etter lang venting i tre år, er han dritlei. Han er lei av kontorfolk som ser på ham som en sak med nummer på, istedet for som et medmenneske. Han er lei av alt av tull og usikkerhet. Dermed oppsøker han saksbehandleren og finner på en kreativ måte for å få henne til å høre, men vil hun forstå? Mens han forteller henne om hans bakgrunn, hans reiser og andre mennesker han har møtt underveis, unner han seg noen jointer. Vil hun forstå hva han har gjennomgått, eller er han ikke mer enn bare en sak for henne?

Tung lesestoff til tross for kort bok
Denne romanen er veldig kort. Den er på bare 188 sider. Det høres kanskje kort og lett ut å komme seg gjennom den, men det var den ikke. Fortellerstemmen er noe uvant og tar litt tid å bli vant til, og det er en en historie med tungt temaog inneholder en sårbar historie som rammer mange mennesker. MEN det er ikke bare alvor, selv om bokomslaget og baksideteksten kan gi inntrykk av det. Forfatteren bruker også mye mørk humor, og hovedpersonen klarer å se humor i det meste. Det viser bare hvor reflekteret han er over seg selv og situasjonen han befinner seg i.

Til tross for kort bok som tar opp et svært viktig tema, rekker den å bli noe tørr og gjentakende i lengden. Sier selvsagt ikke det for å tråkke noen på tærne eller for å være umenneskelig, men jeg vurderer boka og ikke temaet, så sånn sett håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Men man blir vant til fortellerstemmen etter hvert, og Khider skriver godt. Et slag i ansiktet gir en stemme til de som sjeldent blir hørt, og selv om den er smule tung å komme seg gjennom, er det en interessant og fin bok å få med seg. Khider ble selv arrestert i ung alder for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. En mann med guts, og som på fornuftig vis bruker sin forfatterposisjon til å belyse et tema som det blir snakket altfor lite om.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ikke en eneste kjedelig dag for denne familien!

Dette er en bok jeg har hatt i hylla en god stund, men siden den tredje boka er kommet ut på norsk, som heter Kjæledyrmysteriet og siden jeg også har bok nummer to: Den veldig hemmelige hagen, ga det meg en større grunn til å endelig lese boka. Så kan jeg lese bøkene tett etter hverandre. Tror det er fire bøker i serien så langt, men den fjerde er ikke utgitt på norsk ennå, tror jeg. Den fjerde heter Lost and Found, hvis jeg husker riktig.

Et hjem er ikke bare et hjem
Familien Vanderbeeker er en storfamilie som bor i en bygård i Harlem, New York. De har et godt forhold til de fleste i bygården, bortsett fra mannen i øverste etasje. Ikke alle i familien har en gang sett ham, siden han er svært folkesky, og virker som en bitter mann. Vanderbeeker familien består av to foreldre, og fem barn. To av dem er tvillinger. Pluss at de har tre kjæledyr: Katt, hund og kanin. Jula nærmer seg med stormskritt, men foreldrene deres får en trist nyhet. De får ikke fornyet leiekontrakten. Deres eneste hjem blir tatt fra dem, noe som gjør dem alle fryktelig triste. For barna har bodd der hele livet, og de bor i et strøk der alle kjenner til alle. Barna føler at det er deres skyld at de blir kastet ut, og prøver å finne på mange metoder for å få grinebiteren i øverste etasje til å skifte mening, men vil det lykkes? Det blir en annerledes jul for Familien Vanderbeeker på mange måter.

Det jeg falt for denne boka, er måten Karina Yan Glaser beskriver selve nabolaget på. De fleste av oss bor nok i et nabolag der man knapt ser på hverandre eller snakker med hverandre, kanskje bare noen få, mens i nabolaget Vanderbeeker bor i, kjenner alle til alle, og vet til og med navnene på hverandre. De er ikke redde for å skape bånd og hjelpe til når det trengs. Det virker uvanlig at det er et strøk i New York, en by som ofte beskrives som kald og innelukket.

Sammensveiset søskenflokk
Likte også å lese om barna. De er både irriterende, sjarmerende og morsomme. Mange søsken er både venner og krangler som barn, og mange kan nok kjenne seg igjen i det. Syntes også det var spennende og stas å lese om samarbeidet dem i mellom, til tross for aldersforskjellene, at de prøver å redde deres eget hjem. De legger planer sammen i håp om at mannen som vil kaste dem ut, vil ombestemme seg. Det er også fint å se at foreldrene gir dem forskjellige ansvar også, istedet for å gjøre alt selv. De er et team som stiller opp for hverandre, selv om det er dager de er uenige og krangler om noe. Så det er mye å kjenne seg igjen i familielivet.

For oss som er voksne, blir nok plottet veldig åpenbart, men synes ikke det ødelegger så veldig, for det er mange karakterer å like og stemningen. Man liker også hvordan de er knyttet til bygården og at hjem ikke bare er et hjem, men mye mer enn det. Til tross for en lett slutt, vil jeg også nevne epilogen som ikke var helt nødvendig å ha med, for syntes slutten i selve handlingen var bra nok som den var. Syntes at epoliogen var en unødvendig forklaring og slutten på den hadde nesten samme slutt på selve hovedhandlingen, så dermed skjønte jeg ikke helt vitsen med å ha med epilog i det hele tatt. Det blir litt forklaring på forklaring.

Men alt i alt, en koselig bok om en vågal og sterk sammensveiset familie som lever tett på andre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Gratulerer!
Har bestilt boka fra Bokklubben.
Den kommer nok en av de første dagene. Spennende!

Søndag 25. oktober 2020, kl. 18:03

Hei,

Valg av Nn11 er avsluttet, og vinner ble: Der det finst fuglar av Maren Uthaug.
Boka fikk 8 stemmer.
Gratulerer!

På de neste plassene fulgte (antall stemmer i parentes):

Skår (5)
Et liv forbi (4)
Skammen (4)
De usynlige (3)
Disse øyeblikk (3)
Etter sola (3)
Faren ved å være Skrake (3)

Diskusjonstråd for Der det finst fuglar kommer om ca. én uke.

Eg var så heldig å få Bare en mor som gåve! Skulle eigentleg i gang med « Gul bok» av Shakar, og har lese litt i den....trur den også er bra, men no vart eg meir frista til,å reise til Barrøy der oppe i nord.
Vêret er heilt optimalt til å vere i godstolen med ei god bok.
Ha ein god søndag!

Så sant, så sant. Det er noen dyktige mennesker som fronter et lite utvalg bøker slik at mangfoldet glipper. Jeg finner veldig gode lesetips her, og jeg vil bidra med Den lave himmelen av Anthony Marra, som jeg selv kom over på Bokelskere.no

Hever tråden.

Hvor ble det av denne forfatteren? Northanger Abbey er den første romanen Jane Austen skrev, på slutten av 1700-tallet. Det er en parodi på den tidens gotiske romaner, som gjerne foregikk på skumle slott med alskens hemmeligheter i kriker og kroker.

Northanger Abbey har noe sprudlende, lekent over seg som er mer dempet i Austens andre bøker. Det handler om å finne ektemake her også og om forviklinger i kjærlighetslivet , men det gnistrer mer av replikkene her enn i de andre Austen-bøkene, synes jeg.

Og den kuleste mannlige Jane Austen-helten heter ikke Mr. Darcy. Han heter Henry Tilney og er sentral i denne boka. Om han gifter seg med vår heltinne Catherine?

Det er Jane Austen, dette. Gjett én gang.

Fra Fornuft og følelse (1811) til Northanger Abbey (1817). Alle omtalene er samlet her: Les omtalen på sølvberget.no

Det er en sprø, skjelvende tråd gjennom denne boka, et insisterende hastverk - livet renner som sand mellom fingrene våre - som gir en særegen følelse. Jeg vet ikke hvor mange andre som hadde klart å turnere så mange tidsplan og tråder på 170 sider, og likevel få det til å fungere så bra. Det handler om forfatterens far som holder på å dø, minner fra oppveksten i Oslo på 1960-tallet, forfatterens reise til Kina og ikke minst om arbeidet med å pusle sammen historien om farmoren og farfarens opphold i Hong Kong på begynnelsen av 1900-tallet.

Tidens dille blant norske forfattere er å skrive om seg selv, men få gjør det bedre enn Lars Saabye Christensen.

Det gjøres for å få tråden opp på oversikten over tråder. Tråder uten nye innlegg faller nedover på lista.

Hver gang jeg ser en bok av Nesbø, er jeg ikke en av de som blir heftig og begeistret, men snarere på vakt ...

Noen bøker har man et anstrengt forhold til
Aner i grunnen ikke hvorfor, men det har alltid vært sånn. Har ikke noe i mot ham personlig, så det er ikke han jeg kritiserer, men bøkene. Hver utgivelse blir omtrent reklamert nesten et halvt år før utgivelse, og synes mange av bøkene hans har vært helt ok eller ikke helt min smak. De få jeg virkelig har likt er Snømannen og Marekors. Jeg har også lest noen bøker med og uten Harry Hole. Så bøkene til Nesbø har jeg litt anstrengt forhold til, fordi de får så mye oppmerksomhet enn andre bøker. Samtidig har jeg en nysgjerrighet i meg som jeg ikke får til å kvele, så klarer ikke å holde meg helt unna, heller.

Kongeriket er en av bøkene uten Harry Hole. Det er om båndet mellom brødre som er både litt annerledes, spesiell og spennende på sin måte. Roy og Carl Opgard bor i den oppdiktede bygda Os. De bor på en liten fjelltopp vekk fra resten av bygda. En ulykke skjer med foreldrene deres slik at de blir overlatt til seg selv i ung alder, men med litt hjelp fra onkel Bernard, klarer de seg godt. Roy blir værende på gården, og hjelper til i verkstedet hos onkelen. Han drømmer om sin egen bensinstasjon en dag. Broren hans begynner å studere i Minnesota, USA. Etter mange år uten å ha sett hverandre, vender Carl tilbake tl deres barndomshjem, hvor Roy fremdeles befinner seg, og sammen har han med seg sin utkårede, Shannon som er fra Barbados. Roys lillebror er kommet hjem med store planer. Han ønsker å gi bygda et høyfjellshotell, men han trenger stemmer fra bygda for å sette det opp. Vil de like å gjøre bygda mer attraktiv for turister? Som unge brødre, hadde Carl en tendens til å havne ofte i trøbbel som Roy måtte ordne opp i for å beskytte ham. Vil det gjenta seg i voksen alder også? En mørk bok om masse intriger, trusler, farlig begjær og hemmeligheter.

Fengslende karakterer i en liten bygd
Er det noe Nesbø er god til, så er det å karakterbeskrivelser, skape mystiskk og beskrive dyster landskap. Han klarer å få frem alt dette på en nydelig og troverdig måte. Man føler litt på klaustrofobien selv om man ikke sliter med det ellers, og følelsen av å være på vakt, for man vet ikke hvem man kan stole på. Siden disse to brødrene er vant til å havne i trøbbel, har de for vane å se seg over skulderen, men de lar seg ikke stoppe. Begge har en drøm de bærer på og de er villig til å gå langt for å oppnå drømmene sine. Det er en stor forskjell på bensinstasjon og høyfjellshotell, men de viser begge at de er ekte på sin måte, og har ambisjoner. Det er også lov å ha forskjellige drømmer. Noen drømmer lite, noen drømmer stort. Det viktigste er vel å drømme om noe - samme hvor usannsynlig det er. Ha noe å gå etter, og få en slags drivkraft. Det er det denne boka handler mye om. Drivkraften i mennesker. Selv om dette er en roman, er det også med litt mord og forbudt/farlig begjær. Hvem det gjelder røpes ikke selvfølgelig, men det er temmelig åpenbart. Så det er ikke bare intriger og hemmeligheter, men også mennesker som dør og sterke følelser i sving. Så dette er en bok som har litt av alt.

Boka kan virke skremmende stor for noen. En murstein på 630 sider. Selv brukte jeg to uker på den, siden jeg leser flere bøker "samtidig", men til tross for at den er dyster og noe voldelig, er den veldig lettlest og består av svært korte kapitler. Så lesingen går nesten av seg selv. MEN det er jo noen dødpartier her og der. Det må man regner med, spesielt i store bøker. Ikke alle intrigene er like fengslende å like om, spesielt ikke dramet med denne personen som alltid sladrer om noe. Jeg sier ikke hvem. Hun brydde jeg meg ikke en døyt om. Jeg brydde meg heller ikke stort om elskovsscenene mellom to personer som ikke burde forelske seg i hverandre. Sier selvfølgelig ikke hvem det er, heller. Har ikke noe i mot forelskelse, men farlig/forbudt begjær har man lest en del ganger før, og syntes det ødela resten av spenningen i boka. Det kommer litt i veien. Liker også at dette bygdefolket har sine egne lover og regler. I hvert fall virker det sånn.

Det mest spennende og fascinerende med hele boka var båndet mellom Roy og Carl. Hvor villig er de til å dekke over for hverandre, når en av dem gjør noe galt? Er familiebånd viktigere enn loven?

Kongeriket har sine seigheter, men stort sett drivkraft og byr på spennende lesestund om en noe merkelig familie med sine hemmeligheter, drømmer, håp og det å leve som en outsider i en bygd der alle kjenner til alle. Selv om jeg kviet meg litt i begynnelsen før jeg leste den, var det ingen grunn til det. Har Kniv med Harry Hole liggende ulest fra i fjor, og kniver om, jeg mener, kvier meg til om jeg skal lese den snart. Vurderer om jeg skal ta den frem i november eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Trådheving

Det begynner å bli en god stund siden jeg har lest denne. Jeg leste den i juli, men husken er der fremdeles.

Dette var en ukjent bok og forfatter før jeg tilfeldigvis kom over den. Det var noe med omslaget som var både mystisk og spennende. Litt lei av med ryggen til omslag, siden det er mange av dem i mange varianter, men noen ganger fungerer det, som med denne. Selv om omslaget er noe typisk, var det noe med settingen, huset og fargene, som fikk meg interessert i boka. Man skal helst ikke velge bøker etter omslag, men noen ganger er det vanskelig å ikke la være, og baksideteksten hjalp også på. Det er også alltid spennende å lese bøker av forfattere man ikke kjenner til, også.

Det du gjorde er om en vennegjeng som samles for første gang på25år. Det er Ali som arrangerer det hele. De skal møtes hjemme hos henne, og være samlet hele helgen. Både ektefeller og barn er også inviterte. Selv har Ali ektemann og to barn. Sammen bor de i et rolig og pent strøk i Kent, England.

En helg blir forandret til et mareritt
Det blir en helg med minner og noe drikking. Selv om det er litt stress å arrangere gjenforening, er det også hyggelig, men noe skjer som gjør at helgen tar en uhyggelig vending. Alis bestevenninne gjennom mange år, Karen, påstår at hun er blitt voldtatt i hagen, av hennes mann. Mens mannen hennes Mike, hevder at han ikke har det, og ingen av gjestene har sett noe. Hvem kjenner Ali best, og hvem skal hun tro på?

Det du gjorde tar opp et viktig tema, nemlig voldtekt. Her skjer det med noen som man regner med som venner. Siden Karen ikke fikk sett hvem som voldtok henne, vekker det sterk bekymring hos hele vennegjengen. Og Ali står i fare for å miste begge to, både ektemann og sin bestevenninne. Vil det hele bli som før igjen? Hva med huset, barna og alt sammen, hvis det viser seg at Mike lyver?

Til tross for viktig og alvorlig tema og interessante spørsmål, pluss en hendelse fra fortiden som fremdeles hjemsøker vennegjengen, var dette noe tamt og gjentagende i lengden. Mange av de voksne oppfører seg som noen tenåringern, og de få barna som var der på deler av gjenforeningsfesten, oppfører seg hakket mer voksne, som er litt ironisk.

Har sansen for engelsk landskap
Liker at settingen er i et engelsk strøk med fin, mystiske og frodige hager, som har mye atmosfære i seg, både når det er natt og dag. Men dessverre fikk jeg ikke forhold til noen av karakterene. Trist med det som skjer, men man blir ikke spesielt knyttet til noen. Savnet også mer mystikk, dybde i karakterene og flere vendinger. Dette ble veldig rett frem og enkel thriller, og det blir for lett å gjette hvem som er den skyldige. Skuffende lesing, noe som er veldig synd for dette var en thriller jeg ville like, men det ble for tynt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei,
Jeg fører deg opp som deltaker i lesesirkelen. Se TS (trådstart).
Det er tillat å stå over en runde når du ønsker det.

Hvem er egentlig etter hvem?

Farlig frihet?
Stella får endelig smake på friheten, dog med bismak siden hun må ha fotlenke. Hun drar til sin gamle hjembygd Vike. Faren hennes er død. Hun forlot sitt hjemsted som attenåring og har ikke vært der siden. Hun kuttet også kontakten med faren, men for litt siden har de blitt enig om å møtes. Det blir dessverre med tanken siden faren hennes blir funnet død i en koie, og det ser ut til å være selvvalgt, men er det det? Stella reiser nå tilbake for å ta et slags farvel, kanskje møte på noen spøkelser fra fortiden, og få svar på en del spørsmål hun bærer på. Hun hadde sine lykkelige stunder i barndommen, men dessverre var faren hennes alkoholiker som ødela mye av idyllen. Kommer hun til å finne ut av ting hun ikke vil like å høre? Samtidig blir hun satt på prøve. Klarer hun å holde seg i skinnet mens hun nyter friheten?

Dette er min første bok av Ingar Johnsrud. Selv om jeg ikke har lest noe av ham, har jeg lagt merke til bøkene hans. Så han er ingen nybegynner. Han skriver godt og engasjerende. Ikke alt er helt troverdig, men det gir underholdning, og man er interessert fra begynnelse til slutt. Det gjør heller ikke noe av at man skjønner opplegget tidlig, for de fleste karakterene var spennende å lese om, og gjorde nytte for seg i handlingen. De var der ikke bare for å være der, og forsvinner ikke sånn uten videre, som det er med noen karakterer en gang i blant. Her var alle karakterene på en måte nødvendige. Man blir ofte lei av karakterer som er der bare for å være der. Opplever det ofte, spesielt bøker med stort persongalleri. Dette er en kort bok i forhold til andre krimbøker jeg har lest i det siste. Selv foretrekker jeg store bøker, men denne gang var det befriende å lese en kortere bok, med mange karakterer og mye spennning til en avveksling. Man blir fort hekta, spesielt siden kapitlene er ganske korte også. Det er lett å bli dratt inn i handlingen siden denne boka har litt av alt: Flott landskap som bakgrunn, familiedrama og mørke hemmeligheter. Det er lett å bli revet med.

Dramatisk og krypende familiedynamikk
Det eneste som ikke var helt overbevisende var Stella som er en blanding av Mikke Mus og MacGyver. Hun er der det skjer, og hun kommer opp med noen vel kreative og lettvinte løsninger enkelte ganger. Liker Stella delvis, men litt lei av at hun skal leke helt, og det skjer ofte tilfeldig. Det blir ikke helt troverdig i lengden. Likevel gjorde det ikke noe. Synes at denne boka var en blanding av krim og litt røverhistorie. Selv om ikke alt var troverdig, så er det veldig spennende, og det er lett å lese mer enn det man egentlig hadde tenkt å gjøre, for man blir så lett revet med. I krimverdenen er det lov å være litt utroverdig en gang i blant. Likte også venninnen til Stella, Diana. Hun løfter opp mye av spenningen og har en fin humor. Dette er en bok man blir fort fengslet av. Det er også spennende med bøker om familiebånd, spesielt når det gjelder krimbøker. Om hovedpersonen kan stole på sine nærmeste eller ikke. En noe forutsigbar og skuffende slutt, men det ødela ikke resten av boka.

Har lest mange spennende bøker fra det norske landskap denne høsten, og gleder meg til hva mer denne høsten har å by på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Søndag 18. oktober 2020

Ny tråd: Valg av Nn11

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING.
Unntak: Innlegg for å heve tråden.

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 25. OKTOBER, kl. 18.00.

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Se ellers Forslag til Nn11.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Søndag 18. oktober 2020, kl. 18.03

Forslagsrunden er avsluttet.

Åtte bøker er nominert.

Valgtråd blir snart tilgjengelig.

Eg har vore så heldig å ha fått Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen.
Har berre lese litt, så veit ikkje om eg har fått meg så mykje anna enn at det ulike personar i ein dysfunksjonell familie som fortel om kvardagen sin..på godt og vondt, trur eg. Boka har iallfall fått gode kritikkar.
Elles så har eg mykje bra som venter på leselista mi, så kva blir neste val veit eg ikkje. Har litt å gjere med kva som blir valt i lesesirkel også.

Ei god helg til deg og alle andre som er innom her! :)