Bokelskere.no

Den har jeg faktisk plukket meg meg et bokhandlereksemplar av, synes den så veldig spennende ut! Men det blir i så fall min første Langeland, har kun lest boken hans om å skrive.

Nja, ikke umiddelbart, kanskje, men jeg ble for eksempel nysgjerrig på Jonny Halbergs "1980" og kanskje også Per Pettersons og Langelands! Egentlig ville også Heidi Lindes "Agnes i Senga" vært noe jeg var gira på for bare et par dager siden, da jeg akkurat hadde startet med "Nu jävlar", men nå er jeg halvveis i den og litt lei...

Nå er det snart bokhøst, og jeg har så mange forventninger! Jeg kjenner at jeg gleder meg så innnnmari til særlig Kjersti Annesdatter Skomsvold sin nye roman, Monstermenneske!

Hva gleder du deg til framover?

Jeg fattar. Min stemor fortalte om bølgen av brettbanking da boka kom på nittitallet, hennes venner kjøpte et skikkelig fint briobrett på deling og tok det med på stranda, og voksne (menn) kom bort ustanselig og ville prøve. Jeg selv kjøpte faktisk en ball jeg kastet litt mot veggen. Helt sant, men jeg gikk fort lei. Har du lest annet av Loe?

Det er det som er så fint med den! Man leser den fort og gæli, men den er så fin å lese om igjen også. Men tror ikke jeg tok Pulp Fiction-referansen (hvis du etter å ha bygget deg opp store forventninger likte Naiv.Super., og du, som jeg forstår det, står overfor sammme situasjon med den filmen, så kan vel den falle i smak også)? Mitt tips er uansett forventninger å SE PULP FICTION! Yeah.

Og ja, jeg finner alt de bøkene jeg leter etter! Kanskje jeg har god visuell (farge-)husk.

Jeg er ikke krakilsk når det gjelder å alfabetisere, men er sær på systemene likevel, for jeg fargekoder (som mange andre).

Ikke helt konsekvent, for jeg synes det er fint når det bryter. Men det viktigste for meg er at det pynter rommet (er det lov å si at bøker er fin pynt uten å være jålete? Jeg synes det). Siden jeg har små bokhyller spredt i hele stua, blir det fargeklatter som lager stemning, det liker jeg.

Dessuten klarer jeg ikke alltid å se én bok jeg synes er middels dårlig, sammen med et knippe fantastiske, kun fordi de alle er lilla. Så det blir noen unntak.

Dette er også en slik genierklært perle. Hva gjør denne ekstraordinær? Jeg synes den var festlig, men går visst glipp av noe, jeg føler meg igjen snytt for en eller annen opplevelse.

Jeg er så enig. Jeg trivdes med å lese den, men følelsen av den it-faktoren alle snakket om, uteble. Jeg tenker at det også var takket være perioden i livet mitt jeg leste boken i(en periode jeg hadde en ro på meg, tålmodighet og leselyst) som var grunnen til at jeg likte den såpass godt. Men kun så godt som veldig mange andre romaner, og mindre enn mange.

Strengt tatt blir jeg veldig irritert når en samlet tropp fagfolk og synsere genierklærer en bok, og det geniale kjennes utilgjengelig for meg. Gir meg en ganske dårlig følelse av å ha gått glipp av noe, og av å være uintelligent eller uempatisk.

Fantastisk! For meg er dette den beste av Jarle Klepp bøkene. Det at han nå tar et oppgjør med barndommen sin,derunder farens grove alkoholmisbruk og volden mot moren, og endelig kan slippe taket på alt hatet, skuffelsen og motviljen som har bodd i ham i alle disse årene og endelig kjenne på sorgen, sterkt var det. Synes boka tok slutt altfor fort, men den siste setningen, hvor datteren hans Åshild står ved farfarens gravsten, var virkelig et fint punktum for disse bøkene, og jeg må innrømme at tårene kom med denne: "Nå må du trøste pappa, sa hun".

Det er mange år siden jeg leste denne, og jeg husker den som fantastisk. Men når jeg kikket i den igjen nå, kan jeg være enig i at den er "litt vel Loesk", mer enn noe av det andre han har utgitt. Karakterer som er så ekstreme at de på det verste ikke gjør det inntrykket de kanskje er ment å gi, men mister troverdighet, for eksempel. Men du og du, jeg elsker Loeskhet, altså!

Det er endringer på vei til bokelskere.no.

Svæææært hemmelige endringer.

Å, jeg er veldig interessert i god litteratur for den aldersgruppen generelt, forstå meg rett! Men denne unge mannen ville altså ha; og han spesifiserte, og så intenst på meg; "en MORSOM bok". Så jeg begynte å lure på hva man faktisk ler av høyt på trikken når man er tretten-fjorten. For jeg tror det finnes!

Jeg ser akkurat hva du mener med en manns våte drømmer, faktisk! He, he. Jeg er svært lite analytisk når jeg leser (kanskje særlig) krimbøker, og er veldig dårlig kjent i Trondheim selv, så hang meg lite opp i de detaljene. Synes egentlig denne, med den eldre historien i bunn, var et litt frisk pust i den ofte vanvittig kjedelige og forutsigbare krimfaunaen i vår tid. Men jeg leste oppfølgeren Drømmeløs, og der synes jeg plottet hang dårligere på greip, egentlig. Selv om jeg liker Odd Singsaker ganske godt.

Tror det ble litt for ungt igjen, for denne gutten. Men ellers enig i at det er morsomt, og sikkert passende for en del i den alderen. Er egentlig interessert i det litt sære mellomsjiktet mellom barn og voksen - altså før man begir seg ut på mer voksen litteratur - hva som treffer menneskene i det sjiktet, som de kan synes er morsomt!