Bokelskere.no

Hat og sinne vekker kamplyst. Hat og sinne leder et sted, hat og sinne gir energi, lager politikk, ikke nødvendigvis god politikk, men masse politiske vedtak

Hun ville beholde, men fosteret ville ikke beholdes, ville ikke bli barn.

Den norske stat slår ikke med knytta neve. Den slår med flat hånd, sånn at det ikke er like tydelig på avstand.

Jeg har så lyst til det. Å bli mer sint enn redd og lei meg av samehat.

Du kan si det er den norske stats feil, men så dukker det samme problemet opp. Den norske stat er ingen god skurk, så ansvaret pulveriseres. Ingen er staten i egen person, den er grå og umenneskelig og mer en idé enn en faktisk personlighet, og hver saksbehandler kan peke videre, og hver politiker kan mumle om kompromiss og komiteer og utredninger og manglende budsjett. Jeg leiter etter noen å være sint på

VI VIL EKSISTERE, OG VI VIL VÆRE SAMER. DET VAR ÉN TING FOR MYE.

Hold min etniske identitet unna skjemaene deres f

Det samiske er ikke en samling DNA-koder. Det er ikke hjulbeinthet eller høye kinnbein heller. Det er ikke en liste med fysiske kjennetegn, ytre attributter, sjøl om vi kan spøke om det sjøl, det er en levende kultur, klær, språk, normer, matretter, skikker, folketru, tilpasning til religion. Det er ikke 50 prosent nordfinsk fra en amerikansk lab. Det er ikke en hemmelighet koda inn i cellene våre. Det er det vi vokste opp i. Det er kultur. Etnisitet. Det er ikke fargen på blodet vårt, det er summen av erfaringer, gode som vonde. Det er utsattheta, tynnhudetheta jeg kjenner på hver gang jeg overhører eller utsettes for hets

Som jeg kan lengte etter å ikke være same

Hvorfor må vi rive fortida for å konstruere fremtida?

Jeg vil så gjerne reagere på en slik måte at det aldri gjentar seg. Jeg vil så gjerne, i egen person, stanse latterliggjøringa like mye som hatet. Jeg vil så gjerne kurere hundrevis av år med urett.

HVEM SIN SKYLD VAR DET AT JEG HADDE FÅTT SEKSER I HISTORIE UTEN Å KUNNE MIN EGEN?

Folk med nysgjerrige, åpne blikk. Nysgjerrighet, når den ikke har det skadefro tilsnittet, men bare er der for egen del, for å få vite mer om verden, om sine medmennesker, er en egenskap jeg liker i voksne mennesker.

Faren min vil heller gjøre noe med den enn å sitte inne på det forlatte kjøkkenet eller i den forlatte stua. Faren min prøver å skape så mye handling at fraværet ikke kjennes. Det er ikke hans mor som er død, men det trykker på de samme punkta, de han kjente da bestefar og bestemor døde, alt kommer tilbake, sårskorpa brytes opp og friskt blod strømmer ut.

Det er mange måter å dø på under en barndom i Finnmark