Bokelskere.no

Jeg fullførte nettopp denne trilogien om David, og akkurat som deg, sitter jeg igjen med noen ubesvarte spørsmål, noen løse tråder. Jeg føler meg rett og slett ikke helt ferdig med boken(bøkene), (og kanskje er dette noe av hensikten til forfatteren også, for Tiller har virkelig satt tankene i sving hos meg og disse bøkene er per dags dato noe av det beste jeg har lest med tanke på mellommenneskelige relasjoner og psykologisk innsikt...). Samspillet og relasjonene mellom de ulike karakterene, de realistiske og gjenkjennelige skildringene av situasjoner, følelser og tanker er svært imponerende og interessant lesing. Og ikke minst den dype, psykologiske innsikten i karakterenes liv og tanker som ofte er så destruktiv og analyserende at det nesten gjør vondt å lese. Tanken om at andre vil deg vondt, at hvert ord, hver handling, blir sagt og gjort med en negativ baktanke, er en tankegang en finner igjen hos alle karakterene(brevskriverne) i boken. Og slik er kanskje vi mennesker også? Vi prøver alltid å finne feil ved andre, må ha en begrunnelse for hvorfor andre sier slik eller gjør slik.

Gjennom å ta del i de ulike karakterenes liv, få innsikt i hvordan de oppfatter seg selv, personene de omgås, og ikke minst David, har alle de tre bøkene "Innsirkling" 1, 2 og 3, fått meg til å revurdere hvordan jeg oppfatter meg selv og hvordan andre oppfatter meg, hvordan vi behandler hverandre, både på godt og vondt. Denne trilogien er rett og slett et mesterstykke. Jeg synes det er vanskelig, og kanskje feil, å vurdere de tre bøkene hver for seg, da de alle har en sterk sammenheng og tilknytning til hverandre. Oppbyggingen og skrivestilen er også gjennomgående den samme i alle de tre bøkene. Det var først når jeg begynte på, og nå har avsluttet den siste boken i trilogien, at jeg for alvor forstår hvorfor disse har fått så mye positiv oppmerksomhet og omtale. For meg vil Innsirkling 1, 2 og 3 stå høyt opp over ting jeg har lest, og jeg synes de gjør Tiller fortjent en plass som en av våre store, norske forfattere. Les!!

I dag har bokelskere.no blitt flyttet over på nye og raskere servere.

Målingene vi har gjort har vist mellom 20% og 40% ytelsesøkning, og det betyr at sidene kommer opp raskere enn før.

I går morges rullet jeg ut en stor databaseendring for å tilpasse oss en arkitekturendring i Django som er rammeverket bokelskere.no kjører på. Jeg oppgraderte også flere programmer vi bruker.

Dette ser ut til å ha gått fint, utenom menyknappene som viser antall stjerner, svar på dine meldinger og ny internpost.

Disse oppdateres tilsynelatende ikke skikkelig før man har logget ut og inn igjen.

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Først og fremst er jeg svært imponert over Wassmos poetiske språk, bruken av metaforer og symboler. Det gir et vakkert og rikt språk og gjør at jeg ser alt så levende for meg. Ta for eksempel denne setningen; "Men Ingrid sto som et dødt tre i gangen og erklærte at hun skulle reise hjem". Dette gjelder forsåvidt alle de tre bøkene, men slik vi i denne siste får tilgang til Toras tanker og følelsesliv, det psykologiske perspektivet, er nesten skremmende. Her har vel også ting nådd sitt høydepunkt for den stakkars jenta. Dette at hun svever mellom drøm og virkelighet, uten at hun egentlig klarer å skille mellom disse to. At hun plutselig er i sin tantes kropp, hører stemmer, ser ting som ikke er virkelig. Dette bidro til at jeg synes denne siste boka også var den desidert tyngste å lese. Allerede da det kom for en dag at Tora blir misbrukt av stefaren sin, holdt jeg nærmest pusten i håp om at hun skulle betro seg til noen! Det er så mye skam og fortielse, og jeg kan nærmest føle denne tunge sekken hun bærer rundt på. Avsløringen kommer jo heller ikke før i siste bok, men også da skal det ties om. Kjenner jeg nesten er litt bitter for at dette ikke ble "allment kjent", men det tyder vel også på at det er en god bok, da den virkelig satte følelsene i sving hos meg. Jeg ønsket så sterkt at Tora til slutt skulle gi slipp på denne skammen, skyldfølelsen, og at alle fikk vite hvilke grusomme ting denne Henrik hadde gjort. Kanskje moren hennes da endelig hadde sendt han på dør?! Slutten ble derfor ikke slik jeg hadde forventet, uten at det er en dårlig ting. Modig av forfatteren å ikke gjøre det leseren forventer. Fikk dog ikke helt tak på hva som egentlig skjer her. Dør Tora eller er dette bare enda en av drømmene hennes?

Uansett en meget sterk og velskrevet trilogi, men også noe av det tyngre jeg har lest, med tanke på tematikk og språk. Jeg ble "frarådet" å lese disse av norsklæreren min til særemne i 10. klasse, og jeg skjønner nå hvorfor. Dette er tung lesing, og man bør nok ha litt "erfaring" før en tar fatt på disse. Stemningen ligger som et mørkt og tungt slør over disse tre bøkene.