Bokelskere.no

Hun var ikke rustet til livet

Det er bare én ting som er verre enn å drikke, og det er å ikke drikke.

Liv Karin setter pekefingeren mot displayet. Kjør forsiktig videre, skriver hun. Glad i deg. Så stryker hun det ut, først det siste, så alt, skriver i stedet ok, det er alt hun har å gi ham, for slik har hun blitt: gjerrig

På slutten ble mamma som et hus der lysene ble slukket i ett etter ett av rommene. Til slutt glødet det bare svakt i en lyspære i kjelleren.

Farmor var like snill som den gode jorda hun gikk på, sa mamma, men hvor snill kan man være før det blir selvutslettende?

Jeg vet ikke en gang hvilken musikk jeg egentlig liker, for jeg er så opptatt av å like det de andre liker

Nei, så hvor er det fest i helgen da?spør Espen,og det er helt utrolig hvordan han har klart å holde seg helt til tredje friminutt onsdag formiddag

Pass på jenta mi, i alt det lyse og alt det mørke

Nå går det heller ikke lenger an å snakke om det som et personlighetstrekk, eller som en del av en personlighet, ettersom det å være naturlig var for stemninger, følelser og andre mennesker er blitt til en slags kvasidiagnose og noe alle vil smykke seg med; jeg er så sensitiv

Det er tross alt mye styr med disse mennene, sa hun dager etter at hun kom hjem. Etter at man har nådd en viss alder, har man lagt til seg mange vaner, ikke sant, fortsatte hun litt defensivt mens hun ommøblerte bokhylla si etter ny årstid

Når de kaller deg trubadur, da veit du at løpet er kjørt

Han husket noe moren alltid pleide å si, at han måtte passe seg for trekken, særlig gjennomtrekken, den var skyld i det meste, den kunne være dødelig. Nå trakk det fra alle kanter. Nå var det alvor

Likevel lå han her, i sine egne tanker. De var også et slags selskap, men ensomt i lengden

For å kunne gå rettens vei måtte jeg hatt fire vitner som kunne bekrefte at det var et overgrep. Noe jeg naturlig nok ville manglet. Man finner sjelden fire vitner til en voldtekt

Norge, verdas rikaste land, tenkte eg, å gå til grunne her er som å drukne i ein søledam. Eg prøvde å le, men eg fekk det ikkje til. Det var for sant, det var akkurat slik eg følte det, som om eg drukna i ein søledam.

For biologisk sett er vi omtrent det same dyret vi var for hundre tusen år sidan, den gongen vi levde i små flokkar på den afrikanske savannen. Hjernane våre er strukturerte og fungerer slik dei gjorde den gongen, vi forheld oss til og handlar i verda som om vi var ein flokk jegerar og samlarar på evig leiting etter mat og tryggleik til oss sjølve og våre nærmaste, og sjølv om det ikkje går ein dag utan at vi hører og les om klimakrisa og alt ho fører med seg, er vi ikkje i stand til å ta krisa innover oss, ikkje før det er for seint, tenkte eg.

Selv om det i prinsippet ikke skulle være noe nivåforskjell på de tre G 12-lagene, kjente alle barna til vestkantidrettens uskrevne grunnlov om skillet mellom reglementer og realiteter

Lars forsøker å bruke bestikket så pent han kan mens han tenker over hvordan det må være for Hauk å spise middag hver dag med A-magasinet klemt innunder overarmene slik at han skal lære seg å holde dem korrekt inntil kroppen