Jeg ble mutt, tverr, men heller ikke det hjalp, og da prøvde jeg å gjøre meg liten, sånn at hun skulle merke at datteren nesten ikke fantes i denne nye byen der lykken hadde gjort henne yr og ung, der lykken hadde åpnet dørene sine for henne
Faren gir han Ronaldo drakt. Mora gir han snop og cola. Han er åtte, heng på McDonalds i Madrid-drakta, vil aldri skåre eitt einaste mål
Leiligheten var en frisone, der kunne de tie i hjel hva som helst
Og hva skjedde så? sa jeg
Jo, sa han, det ble ettermiddag og kveld og været skiftet og det ble sommer og så videre
Eldre bør primært ikke bli eldre eller eldes. De bør bli friske og gjøre nytte for seg, eller -dø
Finn.no har tidligere presentert Finn eiendom, Finn reise, Finn bil mm. Her bør også Finn diagnose etableres
Takhøyden skal være stor i slike herremiddager. Da må det være lov å spøke med det meste, ikke minst denne likestillingen mellom kjønn som er kommet alt for langt
Konstruert og mangelfull debut
Elvira bor alene i barndomshjemmet sitt i Risør. Hun jobber som revisor og trives best i sitt eget selskap. Andre mennesker forstår hun seg ikke på. Hun holder dem helst på avstand. Dette fungerer fint helt til den pensjonerte jordmoren i nabohuset brått dør og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner. Elvira mistenker at noe ikke er helt som det skal og bestemmer seg for å nøste opp det som tilsynelatende er et mysterium med mange løse tråder.
For å løse mysteriet tar den sarkastiske Elvira med seg den avdøde Mathildas hund og får hjelp av sine sære kolleger. Alt er lagt til rette for en roman med både spenning og humor. Dessverre er det noe med selve konstruksjonen som ikke helt fungerer. Romanen fremstår som sprikende og ubestemmelig. Hva vil den egentlig være? Den gir ikke leseren noen rom til å lure. Alt er konstruert og tilrettelagt, brikkene faller litt for lett på plass.
Språket i romanen fremstår som enkelt og forutsigbart. Elvira har sine faste fraser («For Guds skyld» o.l.) som gjentas til det kjedsommelige og metaforene er tidvis uoriginale («Thorvald og Håkon er stille som knappenåler»). Dialogene oppleves dessuten som unaturlige og konstruerte. Den generelle tendensen i romanen er at språket virker tamt og påtatt.
Romanen åpner med en slags prolog. Et minne om en far. Dette er det første glimtet vi får av noe som åpenbart er viktig for Elvira. Det var noe med faren hennes. Han skilte seg ut, passet ikke inn. Han ble plukket på, latterliggjort. Denne delen av historien får leseren kun glimtvis innblikk i, på tross av at det kanskje er romanens mest interessante og kritiske punkt. Det er en avstand der, som om verken forfatter eller forteller ønsker å gå ordentlig inn i det. Historien om faren er der bare delvis, og oppleves dermed først og fremst som irriterende, som noe som holdes skjult uten at vi helt får vite hvorfor.
Uten vesentlige feil og mangler lever ikke helt opp til sin tittel. Den mangler både flyt i språket og en tydelig retning. Den prøver på noe, men får det ikke helt til.
(Anmeldelse opprinnelig skrevet som oppgave til faget NOR4314 på UiO, våren 2017)
Men det er kanskje den veien det går, tenkte Hanna, man vokser fra hverandre, ting kommer på avstand, man ser mer og mer av seg selv og mindre av alt annet
Men en søvnløs natt kom en engel til meg
eller kanskje det bare var feieren som var på jobb
han sa: ditt regnskap er uansett galt
det spiller ingen rolle
om dine tall er høye eller lave, korte eller trange
for sorgen er bare èn
og gleden er mange
Gutten het Anders. Mamma og pappa hadde bestemt det lenge før han ble født, og nå var han født lenge før han skulle
Dersom ein nordmann gløymer å vaske trappa når det er hans tur, så er det fordi han er distré eller lat. Dersom ein neger gløymer å vaske trappe når det er hans tur, er det fordi han er neger
Man blir ikke snill av å ha det vondt
De andre hadde andre talenter, mor var pen
Du er jo smart, sa jeg til henne, du ser ikke så verst ut, sa jeg til henne. Skulle ikke du kunne virke i denne verden?
For livet kom fra mørket og våkner i mørket.
Og livet brenner der, i det mørket, skrumper og vokser på samme tid, mens en slange av ild freser seg vei mot en innerste sirkel, en siste utpost, det er bare utenfor kroppen man snakker om ild, men hun kjenner den der, i seg.
I hovedsak forsømmer en livet slik livet disponerer en for å gjøre, og sliter tiden ned slik den i sin tur sliter en selv ned, helt til en til slutt ikke får med seg noe av det som skjer - det som ankommer eller passerer - og rett og slett utgår fra hele strømmen. Og at dette koster lidelse, det er det mulig å forstå, at lidelse må til. For at livet skal være noe som helst.
Men idet toget tungt og langsomt setter seg i bevegelse igjen, ser hun det så tydelig, at også et landskap er et sted som reiser. Ingen steder er ment å bli værende. Alt vil et annet sted. Alt har et annet sted i seg.
Det ville jeg ikke, det turte jeg ikke si
Ok, det var bra bøkene ikke hadde forsvunnet.
Søkefunksjonen kobler utgave sammen til verk:
f.eks har verket Ringenes Herre flere utgaver:
The lord of the Rings (9780261102309)
Ringenes Herre (9788210048654)
Hvis du søker etter lord rings er det første treffet verket med id 2626 i databasen vår.
Når vi skal presentere dette verket i søketrefflista velger vi den utgaven av verket som har flest følgere og viser den. Den mest populære utgivelsen av dette verket er norsk, så du får se denne norske utgivelsen på tross av at du søkte på engelsk.
Når du søker etter en bok du har i boksamlingen din, er det en viss sjanse for at du har valgt en mindre populær utgave av verket, og du får da opp en +Boksamling-knapp ved siden av denne utgivelsen i søkelista selv om du har en av de andre utgivelsene i boksamlingen din fra før.
Dermed kan du det virke som at en bok i samlingen din ikke er lagt til fra før - fordi utgivelsen i søketrefflista er en utgivelse du ikke har lagt til.
Tenker dette var både oppklarende og forvirrende på samme tid, kanskje mest det siste.