Bokelskere.no

Les denne og flere anmeldelser på ritaleser.com

Alternativ behandling engasjerer mange i dette landet, enten de er tvilende og avvisende til at det har noen helseeffekt, eller de mener det er løsningen på alle våre helseproblemer. Sosiale medier har bidratt til at pasienterfaringer i mye større grad enn før blir synliggjort. Diskusjonsfora, Facebook og blogger fylles av norske kvinner og menn som forteller om hvordan de har blitt kurert for alskens sykdommer og plager gjennom ulike alternative behandlingsformer. Samtidig slår medisinsk forskning ettertrykkelig fast at disse behandlingsmetodene i det store og hele ikke virker. Hvordan kan vi forklare denne tilsynelatende konflikten? Hvordan kan det ha seg at så mange mennesker mener at homeopati, akupunktur og healing virker for dem, når det strider både mot vitenskapelig kunnskap og forskning?

Det er dette Gunnar R. Tjomlid forsøker å gi oss et svar på i denne boka. Og jeg synes det er et meget vellykket forsøk. Boka er lettlest, med et språk som den «vanlige mann i gata» kan forstå, selv om det er mye henvisning til forskningsresultater og annen vitenskapelig beskrivelse. Jeg følte ikke at jeg falt ut av tankerekkene en eneste gang…

Nå er kanskje ikke jeg midt i målgruppen, siden jeg er skeptiker i utgangspunktet – men likevel gir forfatteren av denne boka gode argumenter og logiske konklusjoner på hvordan ting henger sammen, og ikke minst hvordan ting IKKE kan henge sammen. Jeg synes også at han forsøker å se ting fra begge (alle) sider, men konkluderer til slutt ut fra etiske og menneskelige hensyn, og det liker jeg.

Dette er en bok alle bør lese, også de som allerede er skeptikere – jeg har i hvert fall plukket opp en del nye argumenter til neste diskusjon omkring alternativ medisin. En god og fengende interessant bok, der altså:-)

For en flott omtale! Jeg kjente meg godt igjen i tankene om boken :)

Det er neste torsdag :)

Noen dreper norske krimforfattere! Og putter buser i nesa deres…. Busemannen har bare såvidt begynt når de finner krimforfatteren Nelly Lundin død på hytta, drept med en Fjordlandmiddag.
Og selv om Willy Wakum er alkoholiker, kranglete og en konstant fra for seg selv om andre… og dessuten død… er han den beste politiet har og den eneste som kan løse seriemord i Norge!

Dette er selvfølgelig en parodi over Jo Nesbøs bøker om Harry Hole – som i kjent stil har disse forfatterne truffet spikeren på hodet både når det gjelder dette, samt andre forhold innen bokbransjen i Norge. Det var mange lett gjenkjennelige momenter her. Og ikke minst er den veldig morsom…

Likevel syntes jeg den ble litt for lang, den har lengden til en normal kriminalroman (ca 350 sider) – og det kan faktisk bli LITT mye, litt for detaljert parodisk og satirisk. Det virker som om forfattere ville ta med hver minste ting i alle HH-bøkene, og det har jo ikke blitt lite med årene…

Men totalt sett likte jeg boka godt, jeg lo og humret og noterte meg navn som speilet virkelige personer (bl.a. Dan Elgemont, Hall Olav Hamsun, Bjørn Asker Fritz, Staale Gunnarsen, for ikke å snakke om forlaget Brandthomt).
Dessuten hadde denne boka den løsningen jeg lenge trodde kanskje (eller muligens håpet) at de originale Harry Hole-bøkene skulle ha :-)
Så en underholdende, morsom og leseverdig krimparodi, men som sagt… bittelitt for lang.

Kan gjøre det dersom jeg husker det, hehe ;)

Denne likte jeg veldig godt :)

Jeg er nok ikke like dyrevenn som Ina, og jeg er kjempeglad for at ikke alle dyrevenner er som hovedpersonen i denne boken.
Dette var en bok som forbauset meg. Jeg var ikke forberedt på handlingen. Romanen starter mykt og behagelig med flotte, stemningsfulle bilder, hvor jeg ønsket meg på besøk til Julius, med fyr i peisen, masse varm te og bøker på alle kanter.
Når det etterhvert går opp for meg at han går ut og skyter alle som han tror har skutt hunden, blir det hele bare teit. Jeg leser videre med øyne som tinntallerkener og tror egentlig ikke mine egne øyne. Dette er for meg lite troverdig og helt vanvittig. Jeg humrer faktisk litt innimellom, men det er sånn latter som ufrivillig detter ut når du opplever noe som er for dumt.
Det fine språket kan ikke veie opp for handlingen, men han skriver godt, så jeg leser gjerne noe annet han har skrevet.

.
Motel er små leiligheter på rad, de har egen inngang som ofte er tilknyttet en parkeringsplass. De kan leies for en natt, men det er heller ikke uvanlig at de leies over lengre tid.
Bilde kan du se her
Hotell er større bygninger der rommene/leilighetene er innendørs og tilknyttet en gang. De har ofte service, restauranter og andre tjenester tilknyttet. Hotell kommer i alle størrelser og fasonger, men for å illustrere forskjellen kan du se et bilde her

Begge deler er mulig å finne i de fleste prisklasser, men generelt er hotell dyrere og mer fancy enn motell.

Du har helt rett, vi har vært gjennom dette før :-) Dette svarte jeg da:

Gir stort sett terningkast med en gang jeg er ferdig med boken, men må innrømme at jeg etter en stund ser jeg at jeg kanskje var litt overbegeistret. Går derfor ofte tilbake og vurderer på nytt etter ett par dager. Det hender også at jeg går tilbake og endrer det etter at jeg har lest en lignende bok som jeg likte bedre, men fikk samme terningkast.

Etter svaret over så tror jeg at det første terningkastet er vurdert kun på følelser, mens det endelige terningkastet er en god blanding.

Terningkast er noe jeg vurderer litt fra gang til gang, jeg har ikke noen oppskrift på hva som må til for å få hva slags terning. Skal jeg sette opp en tolkning så vil jeg tro det blir noe sånt som dette:

1= Den boka som får dette har jeg nok ofte avbrutt, da ser jeg ingen positive egenskaper

2= Skulle ønske jeg hadde avbrutt den.

3= Grei bok, men ikke helt min smak

4= Bra bok, men den rekker ikke helt opp. Det kan være språket eller historien som ikke fenger.

5= Godt språk, bra historie, engasjerende

6= Samme som terningkast 5, men med det lille ekstra som får deg til å sitte der en stund og tenke etter at du er ferdig med boka. Ikke nødvendigvis svaret på verdens gåte, men gjerne noe som får det til å undre på hva svaret kan være :-)

Resten av svarene og tips til andre lignende diskusjoner finner du her.

Så artig at det var du som skulle svare, hehe : ) ! Takker for tips!

Jeg likte denne boken svært godt, men filmatiseringen av den var grusom! Historien var helt annerledes, og jeg ble sååå skuffet. Avslutningen av boken var helt klart det beste, for en overraskelse :)

Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda liker jeg svært godt :) Kanskje litt tykk, men helt klart verdt å lese!

Hallo!

Jeg har fått tilbud om å bli med i en debatt om bokbloggernes makt i forbindelse med litteraturfesten som skal være i Trondheim. Grugleder meg veldig mye, for jeg er redd for at jeg ikke har nok erfaring på denne fronten. Vet at det sikkert er flere som både har erfaring med å være bokblogger og ikke minst å lese bokblogger. Så jeg håper at dere kan dele deres erfaring og kunnskap med meg, for da slipper jeg å være så nervøs.

Det kan være alt i fra:
Bokbloggere dere mener er gode og eventuelt hvorfor
I hvor stor grad bokbloggere har makt når det kommer til deres omtaler og meninger om bøker
Hvilke kilder som påvirker dere mest til å lese en bok. Er for eksempel en slik nettside som bokelskere.no en større påvirkning enn en bokblogger?

+++ andre områder.

Jeg blir evig takknemlig dersom noen svarer, Hurra :) !!

Som det står bakpå boken, dette er ikke historien om et selvmord, men om alt det andre. Det er den nettopp voksne datteren som har hovedrollen, selv om både mor, tanter, mormor og farmor krever sin plass. Mennene i denne boken sitter i baksetet alle som en.
Handlingen starter da hun finner sin far, til begravelsen er over, så det er en kort uke vi følger livet i huset til moren, hvor alt foregår. Det er ingen hopping i tid og alt foregår kronologisk, så det er en lett bok å følge med i. Historien er fin, og selv om jeg ikke akkurat lo, så nikket jeg smilende til enkelte strofer. Jeg likte godt måten hun får frem de litt ubehjelpelige følelsene mellom datteren (navnløs?) og den ganske ferske kjæresten Anders, som villig stiller opp for henne.
Boken dømmer ingen, og dikterer ikke hvordan vi skal føle i forhold til å begrave en som har tatt livet av seg.

"Kjærlighet" er ikke et godkjent ord på nynorsk, men det er sikkert nynorskbrukere som skriver det. Men det betyr jo ikke at det er korrekt. Bare se på Jon Fosse, - en "rødblyantretters" drøm...

Ja, jeg synes de blir bedre, ikke minst fordi dette er en serie og man får flere og flere svar i bøkene utover i serien.

Lenke til underskriftskampanje - Falkbergetsenteret

Denne boken har gitt meg en ny forståelse for hva jødene gikk gjennom under 2. Verdenskrig. En ting er bombealarmen og frykten for å være på feil sted til feil tid. Hvert øyeblikk kunne far, onkler, naboer og etterhvert mor og søstre bli hentet. Enhver unnskyldning ble brukt for å arrestere eller deportere mennesker fordi kvoter skulle fylles. Fant de ikke nok mennesker til å fylle opp kvotene gikk de på sykehus og hentet de "foreldreløse" barna, de syke og de eldre.
De som var "fri" ble merket og måtte gå med stjernen, dette visste jeg selvfølgelig, men jeg tror ikke jeg har forstått hva dette egentlig innebar. Følelsene det frembrakte. De hadde portforbud, meldeplikt og restriksjoner på hvor de hadde lov å gå.
Mens alt dette foregår skal man prøve å bevare en slags normalitet.

Dagboken er skrevet med tanke om at noen skal lese den, det er helt sikkert en fordel og gjør den veldig strukturert og lettlest. Språket er bra. Det kommer fram i boken at hun skrev denne dagboken for sin kjæreste, men hun var også opptatt av at andre mennesker skulle vite hva som foregikk. Det føles litt rart å si, men jeg føler meg faktisk beæret over å få lov til å lese dette.

Boken er dessverre skremmende aktuell, selv om det ikke finnes noe lignende nå så er det fortsatt kriger som kjempes. Jeg kan tenke meg at det er mange unge som kan kjenne seg igjen i utryggheten og håpløsheten. Selv om de overlever og krigen tar slutt så er fremtidsutsiktene dystre.

De som leste og likte Anne Franks Dagbok vil helt sikkert like denne, jeg tror også de som ikke likte Anne Franks dagbok kan like denne. Forfatteren opplever jeg som en fransk og noe eldre Anne Frank. Hun er reflektert og klarer å formidle følelsene veldig bra.

Boken er en frittstående oppfølger de to første bøkene, og til tross for at det er en godt sammendrag av de tidligere hendelsene, er det en fordel å å ha lest de to første. Det har jeg gjort, og liker de alle veldig godt.

Handlingen i denne er actionfylt og spennende stort sett hele veien, språket er fengende og lett – og med handlingen som driver leseren framover, gjorde at jeg leste boka temmelig raskt. Slutten er et fyrverkeri, der man ikke helt vet hvem som er på hvilken side – og alt faller på plass til slutt. Likevel er det en åpning der som gir hint om at det kan komme flere bøker om Vectis-biblioteket… Og det synes jeg ikke gjør noe :-)

Les alle mine anmeldelser på ritaleser.com

Det er helt riktig at dette nettstedet er veldig fritt, men det finnes noen "retningslinjer" eller ønsker allikevel. En av disse er at det meste skal foregå på disse sidene.

Dersom jeg har skrevet om ei bok i en blogg, kan jeg da lenke til denne bloggen?
Alt er mulig, men vi vil helst slippe å klikke oss inn på et annet nettsted for å lese om boka.

Hele tråden kan du lese her

Det er riktignok skrevet for 4 år siden og trådstarter er lite aktiv nå, så jeg vet ikke om det er noe som fremdeles gjelder. Ellers er jeg enig i at det er lite produktivt å svare linke-omtalene med noe slikt. Noen har problemer med linkene, andre liker kun linker og fram til videre er nok dette noe vi må lære oss å leve med.