Bokelskere.no

Den siste boken jeg ga terningkast 6 var Dagbok 1942-44 av Hélène Berr.

Når jeg ser tilbake på leseopplevelsen var det absolutt verdt en 6'er. Språket var bra, den lærte meg noe og ga meg en helt ny forståelse for en situasjon jeg tidligere har hatt problemer med å sette meg inn i. Er ikke det nok til å få terningkast 6 så vet ikke jeg.

Så lenge man klarer å få det til å bli en naturlig del av handlingen har jeg ikke noe imot verken språk eller beskrivelser, men ofte synes jeg det virker tilgjort. Da blir det bare konstruert og pinlig. Jo Nesbø sine bøker er litt røffe så der hadde jeg nok blitt lite sjokkert, mens i andre bøker ville jeg ha stoppet opp litt. Det er også en kunst å skildre noe uten å legge fram alle detaljene. Blir det for grafisk i en bok som ikke har den tonen, virker det ofte malplassert.

Hva slags ord man bruker i dagligtale varierer fra person til person, så jeg tror nok du er litt bastant når du sier at ingen bruker disse ordene, uten at jeg vet akkurat hvilke ord du mener.

Du er ikke alene. Kanskje er jeg litt "prippen", men jeg forstår egentlig ikke vitsen. Det blir så "platt" synes jeg. Men så er jeg en av dem som reagerte på "Pelle og Proffen" også, den gang de bøkene ble utgitt. Slik snakket vi nå ikke her i bygda på den tida i alle fall.

Ja, jeg respekterer dem som mennesker med samme likeverd som meg selv (selvfølgelig), men noen ganger kunne jeg jo ønske at noen av mine venner ville lest "mine" bøker. Ikke fordi jeg ønsker å vise dem kvalitet, men fordi jeg kunne tenkt meg å dele mine opplevelser med noen. Heldigvis så har jeg også venner som er mer lik meg i smak, der jeg kan diskutere det som engasjerer meg. Oftest skjer dette i forhold til fagbøker, men ikke mindre engasjerende av den grunn.

Når det gjelder "standard" så er jeg ikke helt med på hva du mener. Er livet av en bedre standard om man leser en sjanger på bekostning av en annen? Nei, jeg tror ikke det. Å leve er liv med en viss standard er etter min mening å leve et liv der man er tilfreds med det man har, der man har det "godt" både med seg selv og i forhold til andre. Om det er med eller uten bøker er vel helt likgyldig i så henseende.

Så, nei, jeg møter dem ikke med medlidenhet, selv om jeg må inrømme at jeg noen ganger tenker at de går glipp av "noe". Og joda, jeg kan selvfølgelig tenke at "noen" vet "lite", men så gir jeg meg selv litt refs også iblant. For har de en bedre standard i livet, de som vet det samme som meg, - er interessert i det samme som meg, - eller ligger standarden hos de som kan og vet alt jeg ikke kan noenting om...

Jeg synes det er interessant å lese om alle bitene som muligens kan settes i sammenheng med 22. juli-saken. Med denne boken synes jeg forfatteren har gjort en god jobb med å tegne et portrett av den hemmelighetsfulle bloggeren som påstås å være helten til ABB. Den viser i det minste at ABB langt fra er alene om sine tanker vedrørende islam.

Jeg synes det er veldig positivt at Jensen selv har fått komme så godt til orde i denne boken, for å balansere og rette opp i inntrykket som er gitt av ham.

Likte boken generelt veldig godt, da den også viser det antiislamistiske miljøet på verdensbasis og hva som kan ligge til grunn for at slike tanker og ideer får utvikle seg.

Les alle mine anmeldelser på ritaleser.com

Her var mange spennende navn, så det var med lite skjult forventning jeg startet denne boken. Min erfaring med noveller er heller liten, men etter å ha lest både Arkitekt og Julefortellinger nå i høst, føler jeg at jeg begynner å få dreisen på formatet.
Julenoveller starter med syv korte, tradisjonelle historier før det er Jan Mehlum sin tur med novellen "Engler - finnes de?" Denne er mer moderne i språket, lagt til bynære strøk i vår tid. Historien er fornøyelig, koselig og en smule moralsk, og jeg frydet meg da jeg satt å leste.
Så er det Jørgen Jæger sin tur med "Hvit jul". Det er alltid gøy å lese historier med handling i Bergen, og her får vi det. En fornøyelig liten sak, hvor jeg satt og forventet forløp og slutt, men fikk noe helt annet. Sånn skal det være! Neste mann ut er også bergenser, nemlig Gunnar Staalesen, og hans novelle heter "Bitter mandel". Det også publisert tidligere, men jeg har ikke hatt fornøyelsen. Et riktig Agatha Christie mysterium var dette.
Forbauselsen ble stor da jeg kom til Anne B. Ragde sin novelle "Og de skotter!" - den hadde jeg da nettopp lest i Julehistorier som Aschehoug ga ut i høst. Det samme skjedde noen sider senere, der er sannelig også Merethe Lindstrøm sin novelle "Snekkeren", den også publisert i år i Julehistorier.
Går det an da? Er det fritt frem å trykke historiene sine i så mange bøker en vil? Historiene var i mine øyne de beste i Julehistorier, så jeg skjønner at også Juritzen var fristet til å ta dem med i årets samling av julenoveller.
Jeg fikk meg en god dose med julestemning, da jeg tilbragte 2. søndag i advent hjemme alene foran peisen med bok og varm sjokolade. Anbefales!

Tørk aldri tårer uten hansker er en knusende ærlig historie som sprenger åpent ditt hjerte og får deg til å føle. Anbefales på det sterkeste!
(Mye mer på bloggen :)

Interessant det der. Jeg må innrømme at jeg ofte har tenkt at det er vi her på berget som låner fra England og ikke omvendt. Det skyldes nok at mange av de "nye" ordene våre kommer derfra (eller fra andre land). PC, laptop for å nevne noen. Men ser vi på f.eks. på ordet house (eng.), haus (tysk) og hus (norsk, av det norr. hús), kan en jo spørre seg om hvem som låner fra hvem. Eller skyldes denne likheten det fakta at språkene tilhører samme språkfamilie, og kanskje kommer fra ett og samme opprinnelige språk en gang?

Det er faktisk ganske vanskelig å sette fingeren på hvorfor Analfabeten som kunne regne er så bra. Jeg humrer og ler, og merker at jeg har lagt meg til en merkelig stemme (inni hodet) når jeg leser. Sikkert fordi Holger og Holger er noen snåle fyrer, og de er ikke de eneste snåle menneskene i denne historien. Jonas Jonasson har en vidunderlig fantasi, og den tar oss med fra før apartheids fall, og til i dag. Vi er på flere kontinenter, og han fletter denne morsomme historien sammen på en troverdig måte. Mot slutten dabber det litt av, og når det er ca. 100 sider igjen merker jeg at oppmerksomheten min glipper litt. De innledende historiene om Holger og Nombeko er veldig artige, men slutten hvor de prøver å kvitte seg med atombomben, fenger ikke meg like mye.

Den skal jeg sjekke ut. Ser ut som den jeg valgte ut var som fryktet, synd, for bakhistorien virket lovende.

Lapp blir ikke dumt, det viktigste er at legen får den informasjonen som er viktig. Jeg har hatt med lapp mange ganger jeg, spesielt på grunn av kognitiv svikt. Det hjelper lite å gå til legen når man glemmer hvorfor man er der :-)

Jeg skjønner at det er veldig komplisert og har mange sider. Uansett håper jeg det ordner seg og at du får hjelp til å takle ubehaget/smertene. Vet selv hvor frustrerende det er å få beskjed om at det ikke er så mye å gjøre.

Lykke til og god bedring :-)

Etter å ha maset om flytting i over en måned kan jeg endelig melde at jeg er på plass. Å gå fra en mørk leilighet uten veranda midt i Oslo, til en tomannsbolig med hage et stykke utenfor er akkurat det jeg trenger.

Nå som det er roligere både rundt meg og inni meg håper jeg leselysten kommer tilbake for fullt. To av tre store bekymringer har løst seg så jeg satser på at det har en positiv effekt.
Det jeg trenger nå er en bok som kickstarter systemet litt, en bok som fokuserer på fremgang, ikke språk eller budskap. Siden jeg er stor fan av tv-serien "Sons of Anarchy" tenkte jeg det kunne vært spennende å se om jeg fant noe lignende i bokform. Etter litt leting fant jeg Reaper's Property av Joanna Wylde. Det ser ut som jeg lastet den ned litt for fort for når jeg ser etter tror jeg ikke det var helt det jeg var ute etter. Kommer uansett til å gi den en sjanse, men jeg er redd det er litt for mye "Fifty Shades" og litt for lite handling.

God helg bokelskereo!

Det var det som var "problemet" mitt i helgen og, foreldrene mine har ikke trådløst Internett så da blir det dårlig med surfing.

Det er jo ikke noe i veien for å skrive det ned og gi lappen til lege/psykolog. Jeg tenkte mest på at det virker overveldende å holde på med utredninger, behandlinger, arbeidstrening og jobbpsykolog på en gang, mens du er syk. Kanskje det hadde vært mulig å dele det opp så det ikke blir så mye på en gang? Dette er sikkert noe du har tenkt på og funnet ut av og forhåpentligvis er det bare for en kort periode :-)

Leiligheten føles absolutt som hjemme, det gjorde den med en gang jeg kom inn. Det kan selvfølgelig være fordi samboeren og foreldrene mine hadde satt på plass alt mens jeg lå og slappet av :-) Det er selvfølgelig nok å gjøre fortsatt, men det får ta den tiden det tar.

Takk for linken, det var interessant lesning. Selv husker jeg at jeg lærte å skrive "kanskje" korrekt ved å slå opp i Donald-bladet :-)

Uenigheter er vel egentlig det som gjør en diskusjon interessant så det er jeg helt enig med deg i. Å diskutere er gøy, så lenge man respekterer motparten som du sier.

Jeg har nok litt problemer med å diskutere om en bok er god eller dårlig, rett og slett fordi jeg mener at de fleste har en veldig subjektiv oppfatning av boken. I tillegg mangler jeg nok en del kunnskap som gjør det mulig å diskutere det objektive. Men å diskutere hvorfor jeg synes den er god eller dårlig hender det jeg prøver meg på. :-)

Morsom faktaopplysning. Bare for å understreke det, jeg sier ikke noe negativt om Donald eller Dinald-lesere :-)

Dårlig smak er subjektivt så jeg holder meg unna å mene så mye om andres smak. Siden jeg leser mye forskjellig er jeg også innom bøker som sikkert blir sett ned på av noen, derfor er jeg kanskje ikke rett person til å si noe om dette. Jeg tar meg uansett friheten til å fundere.

Det kunne aldri falle meg inn å dømme noen på bakgrunn av hva de liker å lese. Om de leser Donald så kan det hende de har en jobb som krever så mye at de ikke har overskudd til å lese Proust. Kanskje de leser serieromaner fordi de må være oppmerksomme på barn eller familie rundt seg og derfor ikke finner roen til å fordype seg som de vil i Hamsun. Terje er muligens veldig interessert i Russland, men han liker å reise og snakke med menneskene der, mens han leser en av de nyeste chick-lit-bøkene hjemme.

Mennesker er så spennende og komplekse at det krever litt mer enn lesevaner for å se hvem de er. Heldigvis. Bøker sier kanskje noe om interessene til leseren, men det sier veldig lite om hva slags person det er.

Behov for å vise de at jeg vet bedre har jeg heldigvis ikke, jeg har heller ikke noe sympati med de. Det sparer jeg til de som trenger det.
For meg er det mer trist å tenke på alle menneskene jeg ikke hadde blitt kjent fordi jeg mente de ikke hadde en høy nok standard på lesestoffet. Det er trist det.

Eksriksdagsmannen og risikokapitalisten Ingemar Lerberg blir funnet torturert og bevisstløs i sin fasjonable villa utenfor Stockholm. Ektefellen Nora er sporløst forsvunnet.
Annika Bengtzon i Kvällspressen får i oppdrag å skrive om saken.
Privatlivet hennes er for tiden turbulent, hun bor sammen med sin nye kjærlighet og hans barn og sine egne barn.

Anders Schyman får problemer når det rettes anklager om at han mange år tidligere har forfalsket en reportasje som han fikk Den store journalistprisen for.

Jeg liker Liza Marklund jeg. Spesielt siden jeg har lest alle bøkene, og derfor er veldig opptatt av hvordan det går med privatlivet hennes i tillegg til det kriminalhistorien boka handler om. Spesielt interessant blir denne da Anders Schyman også havner i trøbbel, og vi følger dette parallelt med de andre hendelsene.

Liza Marklund fletter som vanlig inn reelle, samfunnsaktuelle problemstillinger som gjør bøkene hennes informative i tillegg til underholdende.

Inspirasjon til beskrivelsene av menneskelighetens verste motbydeligheter har jeg hentet hos Amnesty International.

Denne boka gikk unna i en fei, det var handling og spenning hele veien og stadig nye tips og spor som dreide handlingen i en annen retning enn det jeg hadde sett for meg. Totalt sett likte jeg boka veldig godt, og koste meg mens jeg leste den.

Les alle mine bokanmeldelser på ritaleser.com

Endelig skal jeg lese denne! Gledet meg så! :)

Helt grusom. Hadde ordentlig vondt i magen da jeg leste denne. Veldig bra, men ikke en bok for hvem som helst.