Bokelskere.no

The Language of Flowers er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.En roman som vil treffe deg rett i hjertet og som du bærer med deg lenge etter at siste side er lest.

Les mer om hva jeg mener om boken her

Det låg nokre bøker til meg òg under juletreet.

2 stk Det dyrebare av Linn Ullmann
Skrapkaka - det er meg av Kari Vinje
Cee Cee Honeycutts reddende engler av Beth Hoffman
Jeg skal gjøre deg så lykkelig av Anne B. Ragde.

Sjølv ga eg bort 17 bøker, vaksen- og barnebøker.

Mot jul av Margrethe Munthe fann eg i ei barnedikt-bok. Kan syngjast på tonen til Aftnen er stille av Bjørnstjerne Bjørnson/Agathe Backer Grøndahl. Ho har sannsynlegvis dikta til denne melodien...

Det skal bli herleg å slappe av med lesing innimellom koselege familie- og vennebesøk. Eg har så vidt starta på boka Twelve Days of Christmas av Trisha Ashley, - teiknar til å vere lettlesen og koseleg. Elles har eg planar om å lese siste boka til Linn Ullmann. Men om det ligg noko endå meir interessant på bokfronten under juletreet, kan nok planane forandrast.

Dette diktet hra eg kalligrafert på julemotiv-ark. Det heng på kjøleskapsdøra i adventstida. Nydeleg, stemningsfullt dikt!

På framsida av Den hemmelige nattverden av Javier Sierra står det at denne romanen vil ta pusten frå alle som var fascinert av Da Vinci-koden. Dei som bit på det, vil bli skuffa. Denne boka er inspirert av Rosens navn av Umberto Eco, seier forfattaren. Boka er meir eit intelektuelt plot enn einn triller. Den einaste likskapen mellom bøkene er vel at begge framstiller Leonardo da Vinci som uortodoks i kristen samanhang, og ein kunstnar som bruka skjulte bodskap i kunstverka sine. (Noko som ikkje var uvanleg for kunstnarar på den tida).
Dei aller fleste av personane i romanen er historiske, men hovudpersonen, inkvisitoren Leyre som "limer" historia saman, er oppdikta. Forfattaren har gjort grundig førearbeid, og har stor historisk kunnskap. Ein lærer ein del om kyrkja på 1400-talet, om katarane, som omtrent var utrydda, om klosterlivet og om Leonardo Da vinci sjølv.
Forfattaren er journalist og skriv faktabøker også. Eg tykkjer ikkje han markerer seg som ein stor skjønnlitterær forfattar, men temaet er interessant nok. For meg var boka lesverdig.

Nå blei eg mind på denne boka som eg las for mange år sidan. Else - en julefortelling greip meg sterkt, hugsar eg. Alexander Kielland var ein ypparleg skildrar av personar, miljø og natur. Eg har lese fleire bøker av han. Nyleg las omatt (på lydbok) Garman og Worse. Herleg å friske oppatt denne framifrå gode romanen. Eg har tenkt å lese omatt fleire av bøkene hans.

Eg kjenner òg til nokre slike prestar. Gode til å kombinere humor og alvor.

Eg reiser land og strand rundt saman med fylgjet til Olav Digre/Olav Haraldsson, seinare Olav den Heilage. Ein hardbarka, men klok kar i ei ganske så brutal tid.

Lydbok: Snorre 2.

Dette er en av de dårligste kriminalromanene jeg har lest.

Les mer her

Du kan få tak i Never Knowing i innbundet hvis du ikke vil vente. Jeg kjøpte den tidligere i år, men skal spare den til jul tenkte jeg :)

Ivar aasen har òg skrive dette:

Vatn er sterkaste drykkjen, det dreg både sag og kvern.

Snøbarnet er ei nydeleg bok! Ei fengslande forteljing med fasinerande skildringar av villmarka i Alaska. Det har vore interessant å lese forfattaren,Eowyn Iwy, sin blogg Letters from Alaska. Her fortel ho om inspirasjonen til romanen, om mottakinga av boka - og om livet ho og familien lever på landsbygda i Alaska. Ho er nå godt i gong med den neste romanen. Gledar meg til den!

En fantastisk og stilsikker roman som kunne vært skrevet av en forfatter som levde og virket på 1800 -tallet. Boken har klassikermateriale skrevet over hele seg.

Les anmeldelsen min her

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Tusen takk for svar, alle sammen :) Da blir det nok til at jeg kjøper meg den første boken i serien og leser alle i rekkefølge :)

Hagerup skriver med en fortellerglede som skinner igjennom teksten, og handlingen er svært fantasifull. Bare navnene på flere av stedene er artige. Til tross for at boken er myntet på mye yngre mennesker enn meg, lot jeg meg rive med. Her er det oppfinnsomhet rundt spøkelsenes levemåte, hvordan de overlever, hva som er farlig for dem m.m. Det bare bobler over fra side til side. Barna vil nok i tillegg synes at dette er grøssende spennende.

Lese hele anmeldelsen her

Jeg har veldig lyst til å lese Horst etter hvert, men jeg lurer på om det er viktig at bøkene hans leses i rekkefølge. Er det slik at hovedpersonen hans har en utvikling man ikke får med seg om man plukker ut en hvilken som helst bok fra serien? Eller blir det like givende selv om jeg tar for meg en av de siste bøkene først?

Dete er også mi første bok av Ari Behn. Er einig med di vurdering av boka. Eg las boka fortløpande, noko som ikkje var så lurt. Kvar novelle krev nok noko filosofering i etterkant. Her får ein fragment av historier og må tenkje seg "kjøtet på beina" sjølv. Ikkje alltid like lett.... I grunnen likar eg best å få servert historier ferdig-tenkte og -skrivne.