Bokelskere.no

Einhleypur, en som løper alene, er det islandske ordet for singel. Det er like greit å lære seg det først som sist, å løpe alene. Livet er en maraton, ikke en stafett, det finnes ingen du kan gi pinnen videre til når du ikke orker mer. Du må bare stå videre i det.

Jeg vil vise henne at jeg er viking, at jeg kan drikke alle russerne i verden under bordet. Om så hele Den røde armé var her, skulle jeg drukket dem så kraftig under bordet at Stalingrad framstod som et AA-møte.

Learn to embrace sorrow
look straight at its face and joy will reappear.
All actions sways between contraction and expansion
both as important as the opening and closing
of the wings of a bird in flight.

Alt dette stivnede og miserable, all denne lidelsen og alt dette meningstapet er også en del av livet, og det finnes overalt, men det er ikke så lett å se, ikke bare fordi det har utgangspunkt i det indre livet, men også fordi de fleste forsøker å skjule det, fordi det er så vondt å innrømme: livet skulle jo være lyst, livet skulle jo være lett, livet skulle jo være barn som løpet leende bortover stranden i vannkanten, som står og smiler til kamera på den første skoledagen, breddfulle av forventning og spenning.

Wenche Behring Breivik møtte uforvarende sin skjebne. Og like uforvarende havnet hun i historien. Hun gjorde så godt hun kunne. Kunne ikke bedre.

That was quite a discovery for me, the fact that arbitrary kindness makes me uncomfortable, but that being treated fairly feels good.

Men svenskene, de knep sammen, var nøyaktige med sine liv og foraktet alle dem som ikke var det. Åh, som jeg hatet det lille fittelandet. Og så selvgodt som det var! Alt som var slik det var der, var normalt, alt som var annerledes, var unormalt. Dette samtidig som de omfavnet alt multikulturelt og minoritetsaktig! Stakkars de negrene som kom fra Ghana eller Etiopia opp til den svenske vaskekjelleren! Stå der og booke tid to uker i forveien, og så bli skjelt huden full om man glemte en sokk i tørketrommelen, eller få en mann på døren som med sin ironiske hjelpsomhet står med en av de jævla IKEA-posene i hånden og spør om dette tilfeldigvis er din? Sverige har ikke hatt krig på sin jord siden 1600-tallet, og hvor ofte tenkte jeg ikke den tanken, at noen burde invadere Sverige, bombe dets bygninger, utarme dets land, skyte ned dets menn, voldta dets kvinner, og så la et eller annet fjerntliggende land, f.eks. Chile eller Bolovia, omfavne flyktningene derfra med sin hjelpsomhet og si til dem at de elsker det skandinaviske, og sette dem i en ghetto utenfor en av storbyene der. Bare for å se hva de sa.

Det er fantastisk å være sammen med en praktisk rettet idealist om kvelden og være håpefulle sammen, med vin i glasset. Det er noe annet om morgenen før man har drukket opp kaffen og løst ferdig sudokuen.

Om mulig ville vi alle kunne leve for bluesen. Vandre gatelangs i egne tanker, spille musikk, fotografere, skrive poesi og uttrykke oss. Sove eller være våkne når vi vil, spise godt, røyke pot, elske dem vi elsker, se verden, konversere, drømme, realisere drømmene og urinere når vi må. Gjennom denne kreative friheten ville praktikaliteten kanskje blomstre. Vi kunne bygget samfunn der færre trenger sosialarbeidere fordi de har det for bra til å trenge noe som helst. Skape økonomiske velfungerende systemer, bygge hus og dyrke grønnsaker på taket. La praktikaliteten spire ut av et kreativt fellesskap fremfor å håpe at kreativiteten kan overleve på innsiden av et IKEA-varehus.

Vil De være så snill å ta den andre billetten, sa han, og så går De i Burgtheater med meg ikveld og deler den fornøyelsen den er, denne perverse galskapen, min kjære Atzbacher, sa Reger, skriver Atzbacher. Ja, sa jeg til Reger, skriver Atzbacher, hvis det er Deres utrykkelige ønske, og Reger sa, ja, det er mitt utriykkelige ønske og gav meg den andre billetten. Om kvelden gikk jeg faktisk med Reger i Burgtheater og så Der zerbrochne Krug, skriver Atzbacher. Forestillingen var redselsfull.

Skjønt jeg først hadde avtalt å treffe Reger i Kunsthistorisk museum klokken halv tolv, var jeg der allerede halv elleve, for uforstyrret å kunne iaktta ham fra en mest mulig ideell synsvinkel, slik jeg allerede lenge hadde planlagt, skriver Atzbacher.

Og så trefte eg ein ven som gav meg løyndommen sin, og den var temmelieg enkel. Møter du veggen så berre spark han inn.

Search There

Sometimes you get frightened
as a camel.
Sometimes you get stuck in the mud
like hunted prey.

O young fool,
how long will you keep running away
from yourself?
In the end,
the thing will happen anyway.

Just go in the direction
where there is no direction.
Go, search there.

Føler meg mer fri og ledig om dagen, halvt tilfreds, er mer til nytte på kontoret, mulighet til å snakke med mennesker. - Nå store smerter i knærne.

1. august. Tyskland har erklært Russland krig. - Om ettermiddagen svømmekurs.