Bokelskere.no

Dette er bøker jeg synes du med fordel kan holde deg langt unna. Bøkene er skikkelig kjipe ut i fra mitt synspunkt. Fagbøkene i lista har jeg fått lite eller ingenting ut av og mener NTNUs forelesere kunne valgt bedre pensum i de ulike fagene de tilhører.

Boka legger opp til å være en slik historie som du ønsker. Det er bare så synd at Larsson ikke klarer å innfri. Jeg synes han skriver seg bort med all informasjonen vi får (men som nesten ikke blir brukt) og det virker som om han har forsøkt å skrive tre historier i en bok. Jeg liker også bihistorien om frøken Salander. Den kunne han absolutt spilt mer på. I tillegg kunne han ha gjort de der scenene i kjelleren mye mer spennende. Han kunne for eksempel skrevet scener ut fra morderens eller ofrenes vinkel noen ganger, bare for å gjøre mer ut av det og faktisk gjøre historien mer "virkelig" og igjen, mer spennende.

Må også si meg enig. Noe av det herlige med boka var jo karakterportrettene, og de kom overhodet ikke frem i filmen.

Først og fremst: Så deilig å lese en bok av en forfatter som virkelig kan skrive! For min del kan en bok handle om så å si hva den vil, så lenge den er godt skrevet. Og denne er uhyre velskrevet, det er den, en veldig sterk debutbok.

Allikevel bærer den dette debutantpreget: En forfatter som så gjerne vil skape noe nytt, markere seg. I tillegg ga del tre i stor grad inntrykk av å være et samlealbum for alle små tekster Knausgård tidligere hadde skrevet, ikke klart å lage noe mer ut av, men allikevel ville få publisert. Fine, filosofiske, tankevekkende tekster, men til tider litt for fjerne fra handlingen. Den hopper mellom å være slektsroman til å omhandle dystopiske alternative virkeligheter, og så til noe som likner litterære essays. Selv om jeg i utgangspunktet liker at en bok sprer seg, synes jeg denne var litt vel vid.

Men, alt i alt en fantastisk bok som jeg leste sakte og grundig og grudde meg til å bli ferdig med. Jeg kommer til å huske denne.

Hmmm. Boka er helt ok skrevet, den har en potensielt bra historie og en bra bihistorie. Det den IKKE har (etter min mening!) er puls og spenning. Vi får en hel masse informasjon om alt mulig, men det skjer.aldri.noe.som.helst.! Ikke før vi begynner å nærme oss kapittel 22 skjer det noe. Da er den helt greit spennende, men jeg må innrømme at jeg har lest bedre krimbøker og forstår ikke helt hvorfor denne er så hypet opp. Som det nevnes, den er full av klisjeer. Klisjeer kan være bra om de brukes riktig, men jeg synes ikke Larsson har fått det til. Jeg sitter igjen med en følelse som sier "wtf, mate? what's all the fuzz about?" Det liker jeg ikke å sitte igjen med når det er en bok som "alle" liker. Nå skal det sies at jeg har lest usunt mange krimbøker og kanskje forventer litt mer enn den vanlige mannen i gata, men at noen finner denne boka så spennende at de ikke klarer å legge den fra seg skjønner jeg bare ikke.

En nydelig liten perle. Både morsom og vedmodig. Rett og slett anbefalt.

Takk for tips! Alltid ute etter bra ting å lese om emnet :)

Jeg syns den var strålende - veldig klar og gjennomtenkt. Den er tankevekkende og selv om tema er noe jeg har lest mye om i løpet av mange år ga den meg nye tanker. Moi er veldig velformulert og i stand til å sette relativt enkle ord på komplekse tankerekker. Jeg er nok enig i de fleste av premissene, så det mest interessante for meg er argumentasjonen som fører frem til gode konklusjoner. Anbefales med andre ord! :)

Begynte dårlig. Men de siste 50 sidene eller noe slikt var veldig bra.

Vakkert, klokt, lærerikt og alltid så velskrevet at det nesten gjør vondt.

Helt enig, konseptet er veldig godt, og det kunne blitt en flott bok hvis den var skrevet annerledes.

Jeg er helt enig i at veksling mellom lykke og tilbakefall er troverdig når det gjelder alkoholisme, men ikke på den måten Frobenius skildrer det her. Jeg synes ikke han forklarer det psykologiske rundt det i det hele tatt. Jeg får inntrykk av at han tenker "Oi, men det året drakk han mye, da får han gjøre det i boka mi også", uten at det forklares hvorfor. Da virker det bare lite troverdig, påtatt, på en måte.

I motsetning til alle andre, likte jeg ikke denne boka noe særlig. Språket virker for meg påtatt, pretensiøst og kunstig. Jeg får inntrykk av at forfatteren har lest mye om Poe, og prøver å sette seg inn i tankegangen og psykologien bak handlinger, uten å lykkes. Jeg fikk nærmest følelsen av å lese en stil av en åttendeklassing som prøver å beskrive følelsen rundt å få barn.

Jeg likte heller ikke måten handlingen i boka var lagt opp. Den var veldig oppstykket og repetativ: I det ene øyeblikket var han lykkelig og hadde sluttet å drikke, i det andre øyeblikket var han på dødens rand og alkoholiker og deppa. Mulig det er slik det virkelig var for Poe, men jeg synes ikke psykologien rundt skiftene beskrives godt nok til at det er en roman verdig.

Nå er det lenge siden jeg leste både Beatles og Bly - men da jeg leste de (leste Bly først) husker jeg at jeg foretrakk Bly fremfor Beatles men at ingen av de scoret spesielt høyt hos meg..

Jeg liker språket, men er ikke overbevist om bokens helhet.. Enig med deg, er en vanskelig bok og forholde seg til, men jeg er i alle fall sikker på at det ikke er en ny favoritt, selv om den ikke nødvendigvis er dårlig, som du sier...