Bokelskere.no

Enig. Er det ikke flott?? :-)

Men hvorfor i alle dager kalle den en krim på forsida? det er jo totalt misvisende. Ser Kvalshaug også går på den i en av gårsdagens aviser...

Uvanlig rolig og lite blodig til å være McDermid, men med en utrolig nerve. Anbefales!

Spennende og til tider ubahagelig skummelt om troverdige spøkelser. Tror mange unger vil grøsse godt med denne! Men hvorfor i alle dager trykker forlaget en anbefaling på forsida som omtaler boka som krim??

Ikke helt vellykka, men den distre professorkarakteren redder det hele. Underholdende mer enn lærerik, og det er jo greit.

En av hennes bedre, synes jeg. Men det blir for mye utenomsnakk. Jeg trenger ikke vite om en bipersons yndlingsmat og hans kones diettkrav.

Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

Herlig liten lettlestsak om hva som kan være kunst og hvordan barn kan oppleve det.

Litt skuffa, egentlig, men likte både ideen og universet. Kunne det være oppleser Andreas Kolstads überkorrekte uttale og rullende r'er som ikke appellerte til meg i denne settingen...?

Verdig avslutning av serien, men den boka som nok står seg dårligst alene. Men jeg leste denne også i ett strekk! :-)

Herlig! Akkurat så onde skal de slemme være! :-)

MANGE likheter med Neil Gaimans Coraline, men boka står stødig på egne ben. Spent på oppfølgeren...

God historie med nerve, men omstendelig norsk språk. Noen logiske glipper i fortellingen også. Men vel verdt lesetida.

Svært spennende til tider, men litt for omstendelig oppklaring. Liker at gjerningsmannen tidlig er kjent og at det mer handler om å skaffe bevis enn å finne ut hvem som har "gjort det", det virker realistisk. Uten at realisme noen gang har vært noe krim-kriterium for meg... :-)

I dag har jeg blogget om den her:

http://knirk.no/2011/08/arven-kathrine-webb-og-mine-synspunkter-pa-den-nye-dameromanen/

Diskuterer samtidig begrepet "Den nye dameromanen" som jeg ikke er så begeistret for.

"Det er faktsik en fordel å ikke lese det man skal selge."

?? Hva mener du med det? Interessant. Jeg er veldig glad i subjektive vurdereringer fra de ansatte i bokhandelen. Oppdatere meg på nyheter klarer jeg sjøl, men leseropplevelser er alltid spennende å høre om.

Ingenting! Har jeg inntrykk av. Akkurat nå søker de etter deltidsjobb i bokhandleren der jeg bor. Du skal være ryddig og samarbeidsvillig, men interessert i bøker? Det står det ikke et ord om. Og det merkes.

Herregud, dette ble sikkelig furteinnlegg, men jeg er opptatt av at bokhandlere er fagpersoner. Og jeg får kløe hver gang jeg er i disse små bokhandlerbutikkene hvor de ansatte ikke leser. Grrrrr......

Jeg var ikke like begeistret. Synes den er helt grei, men har likt andre ting av Jung Tjønn mye bedre. Jeg sleit med at han velger å skrive historien som en fiksjon; den er ikke selvbiografisk. Men så er den jo det. Eller? Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/08/kinamann/

Jeg likte den ganske godt. Boka er lettlest og underholdende. Det jeg liker best med Moen Rustens stil er hennes stadige perspektivskifter og tidvis gode språk. Det gir assosiasjoner til engelske landsbyserier hvor presten sykler forbi kona i vinduet som rusler ut til katten i bakgården som hopper over til naboen som sysler med noe i kjelleren som snakker i mobilen til dattera osv. Det liker jeg.

Det er noen fine karakterer i boka, men Rustens valg om å håndtere over 20 hovedpersoner i løpet av 250 sider, gjør at det blir veldig overflatisk. Og det er synd. Litt for mange personer, litt for mange mord og tidvis litt for dårlig psykologisk feeling. Jeg har skrevet mer om boka her:

http://knirk.no/2011/08/se-min-kjole-solveig-moen-rusten/

Lydboka var både spennende og godt lest. Men den kan jo ikke måle seg med Connellys mesterverk, The Poet. Burde snart slutte å vurdere bøkene hans opp mot den...

Denne boka i lydbokversjon og meg klar for ferie, var ingen god kombinasjon. Typisk et eksempel på at jeg skjønner boka er god, men ikke for meg, ikke da. Den ble for lang...