Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Det var en nydelig og sår bok. Leste den i et jafs uten å kunne legge den fra meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

MalinLisbeth Marie UvaagReadninggirl20Lars MæhlumNorahBirkaBenediktePirelliBoktimmyMaren Hjelle AuneTrygve JakobsenBjørn SturødPia Lise SelnesIdaEmilieskJulie StensethAtmanBeritBStineGunn DuaasKirsti Vettran NederhoelTonje-Elisabeth StørkersenLeseaaseLisbeth Kingsrud KvistenElena Megrethe OlsenTrine Lise NormannVibekeVannflaskeTorill Elisabeth RevheimgretemorRufsetufsaBeate KristinHarald KLilleviTone HMarianne MSiw ThorbjørnsenErikSolSynnøve H Hoel