Bokelskere.no

Orhan Pamuk er en annen interessant tyrkisk forfatter.

Jeg kommer nok til å lage en omtale av boka i morgen ettermiddag. ;-)

Absolutt! Jeg snublet over den rett før jul, og bare måtte ha den! Jeg er snart ferdig med den, og jeg liker den veldig, veldig godt!

Hmmm ... Det visste jeg ikke ...

Nå har også jeg lest boka. Jeg er blitt en stor beundrer av Xinran og denne boka er så bra skrevet samtidig som den jo er en dokumentarhistorie som er rystende fra ende til annen. Jeg er enig i at den kanskje er aller viktigst å lese for kinesisk fødte jenter som er adoptert bort til vestlige land. Slik at de forstår at mødrene ga dem bort fordi de så seg nødsaget til det og forsaket sin egen lykke for at deres jente skulle få et bedre liv enn de kunne tilby dem, og ikke fordi de ikke elsket dem.

Hva er det?

Jens Munk av Thorkild Hansen kan regnes som en nordisk lærebok innenfor denne sjangeren.

Ellers anbefaler jeg også Himmelstormeren. Cecilie Enger leser godt i lydbokversjonen.

Jeg har i grunnen de samme erfaringene som deg: jo mer jeg planlegger på lesefronten, jo mindre blir det av ... Litt forstemmende, men dog ...

Det jeg imidlertid vet er at jeg har sånn ca. 300 eide, uleste bøker, og at jeg akter å gjøre et solid jafs inn i denne bunken, samtidig som jeg i det minste skal gjøre et forsøk på å begrense nyinnkjøp. For her er det gjerne slik at prinsippet om "sist inn, først ut", altså lystprinsippet, er det som følges. Det burde jo selvsagt ha vært slik at de bøkene som har ventet lengst, leses først ...

Uansett - noen planer har jeg, og her er de:

• Lese hele Hamsuns August-triologi (jammen på tide!)

• "Uro" av Skårderud

• Tre-fire bøker av Mario Vargas Llosa

• Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård

• Et lite knippe av bøker om qi gong og tai chi

• En liten stabel med bøker om Afrika av Tomm Kristiansen

• Pluss en rekke mursteiner som har blitt liggende litt for lenge - som "Magikeren", "Shantaram", "Mandarinene" osv.

Jeg blir nok ikke fri for lesestoff i 2012 heller! ;-)

The Language of Flowers er en nydelig roman og en sterk skildring av en ung kvinnes søken etter tilhørighet og kjærlighet.En roman som vil treffe deg rett i hjertet og som du bærer med deg lenge etter at siste side er lest.

Les mer om hva jeg mener om boken her

Jeg leste boka da den kom ut for 1 år siden og ga den resolutt en sekser. Selvom boka var på over 600 sider tok det meg ikke lang tid å lese den ut. Det var en skikkelig "pageturner" og allikevel en bok som sitter! Nå gleder jeg meg til bok nr. 2.

Her er min bokopplevelse:

"Verdensmestrene" av Henrik H. Langeland er ment å skulle bli første del i en triologi om flere Oslo-familier med temmelig ulik bakgrunn. I denne første boka, som starter med at Oddvar Brå brakk staven under den dramatiske stafetten den 25. februar 1982, følger vi fire 12-åringer gjennom hele 1982. Langrenn står sentralt i deres liv.

Lars er sønn av vestkant-familien Meltzer, der faren er advokat som sine forfedre flere generasjoner tilbake, og hvor tradisjoner står i fokus. De har alltid bodd i Hemingland med Nordmarka og ypperlig skiterreng som nærmeste nabo. Herr Meltzer praktiserer ikke bare fin-juss i jobbsammenheng - det gjør han også når sønnen skal oppdras. Her er det ikke rom for så mye som en millimeters slinger i valsen - til Lars sin store fortvilelse mang en gang. Eller Laurentius Michael Meltzer som han egentlig heter ... Og den godeste herr Meltzer har store ambisjoner på vegne av sin sønn og hans langrenn-trening!

Vennen og nabogutten Hauk, som egentlig heter Henrik August Eriksen, befinner seg i skiløypa i det magiske øyeblikket da Brå brekker staven. I et basketak klarer Lars å sikre seg en del av den brukkede staven, bare for å oppleve at denne blir borte igjen nokså snart etterpå. Mistanken hviler over Hauk ...

Vi introduseres også for Remi Halvorsen fra Oppsal, en gutt som har en fullstendig annerledes oppvekst enn Lars og Hauk. Men der Lars og Hauk kan regne med et velbemidlet "bakkemannskap" på hjemmebanen, har ikke Remi de samme mulighetene. Det han imidlertid har - i motsetning til de andre guttene - er en frihet på hjemmebanen som de andre bare kan drømme om.

Simone Bugge Kristoffersen vokser opp i en raddis-familie, som ikke for noen pris vil ha noe med kapitalkreftene å gjøre, og som er så politisk bevisst at det å oppfylle datterens største ønske om å få en Barbie-dukke, er helt og fullstendig uhørt. Idet Oddvar Brå brekker staven, befinner hun seg på Kreta, og hun blir vitne til at faren har et sidesprang med en av damene som jobber på hotellet der de bor ...

Og sist, men ikke minst, blir vi kjent med Amar Singh, som ankommer Fornebu rett etter at Oddvar Brå har brukket staven. Han skal gjenforenes med sin far og kan se frem til en tilværelse på Oslos østkant, nærmere bestemt Haugerud. Gjennom ham får vi oppleve gjengkulturen blant innvandrerne i Oslo, viktigheten av å høre til et sted, ha noen "venner" som kan beskytte ham når dette blir nødvendig. Han blir opptatt som medlem av den etter hvert så beryktede Tveita-gjengen. Og det ved å benekte sin indiske sikh-bakgrunn og gi seg ut for å være pakistansk muslim ...

Gjennom den mer enn 20 timer lange lydboka, eller nesten 600 siders papirutgaven, følger vi Lars, Hauk, Simone, Remi og Amar gjennom hele 1982, frem til jula 1982, hvor Lars omsider får oppleve sin jomfrutur fra Mylla og ned til Oslo sammen med sin far. Dette er også en historie om enorme klasseskiller som ikke først og fremst fremvises gjennom ytre materiell velstand eller mangel på sådan. Snarere er det heller noe som vises gjennom gamle, nedarvede tradisjoner gjennom generasjoner, hvor det å være født inn i spesielle familier forplikter langt utover egne behov og ønsker. Sånn sett har kanskje Laurentius mer til felles med Amar enn noen av dem kan ane. Men dersom det er noe som faktisk forsvinner litt på 1980-tallet, så er det de verste økonomiske skillene mellom de sosiale klassene - uten at det hjelper det minste dersom man er fra en lavere klasse og gjerne vil menge seg med fiffen ...

Etter en noe treg start, som for øvrig er helt akseptabel all den tid dette er ment som starten på en triologi bestående av tykke bøker, synes jeg at det ble en grei flyt i boka. Anders Ribu er en oppleser jeg bare får mer og mer sansen for, særlig når han viser evne til å sjonglere fra beste vest-kant-bokmål til nordlandsk, og det på en ganske fornøyelig måte. Den som utvilsomt får størst plass i boka, er Lars, mens vi egentlig så vidt blir kjent med Amar. Det ligger imidlertid i kortene at Amar kommer til å bli mer fremtredende etter hvert. Lars, hvis oppvekst er preget av en fullstendig kadaverdisiplin fra farens side, tar ut sine verste sider langt fra foreldrenes radius, og fremstår sånn sett som en dobbeltnatur slik Johan Borgen har beskrevet det i "Lillelord" og slik Lars Saabye Christensen har beskrevet Adrian i "Maskeblomstfamilien". Det er nesten ikke en hendelse i Norges offentlige liv på den tiden som unngår oppmerksomhet i boka. Alt fra kommende skistjerner (Dæhlie og Alsgaard) til Treholt-saken berøres og flettes inn i handlingen.

Som et tidsbilde gir "Verdensmestrene" et interessant blikk på en av de mest interessante tiårene som har vært i nyere historie. Man kan romantisere 50-tallet, snakke om det optimistiske 60-tallet og oppveksten av olje-Norge på 70-tallet, men det var på 80-tallet de virkelig interessante tingene skjedde! Jeg var selv noe eldre på den tiden enn ungdommene i "Verdensmestrene", og kanskje nettopp derfor er jeg i stand til å identifisere meg med mye av det som skjer i boka - i alle fall når det gjelder alt annet enn skitreningen, som for meg er litt fjernere. Fordi jeg husker så mye av det som skjedde på den tiden, samtidig som jeg fremdeles var ung. Jeg knekker sammen og tilstår at det å lese denne boka var kos, kos, kos! Når jeg like fullt ender opp med å gi den terningkast fem - og altså ikke en sekser - er dette fordi jeg synes boka haltet litt når Remis og Simones familie ble beskrevet, men det er mulig at dette skyldes at de ikke fikk fullt så mye oppmerksomhet som eksempelvis Lars og Hauk ... Dessuten er jeg spent på Amars fremtid i Tveitagjengen! Jo, jeg står for at boka fortjener terningkast fem! Fordelen med å lese denne boka ett år etter at den utkom, er at jeg slipper å vente så lenge på bok nr. 2. Og måtte den komme veldig, veldig raskt! (Jeg er veldig sikker på at mannen min og jeg kommer til å sloss om å få lese bok nr. 2 først!)

Jeg ønsker alle en riktig god og fredfull jul og et godt nytt år! Og en stor takk til alle dem som har inspirert meg til å oppdage bøker jeg aldri ville ha blitt oppmerksom på på egen hånd!

Det eneste jeg i grunnen ønsker meg på disse sidene, er større raushet i enkelte sammenhenger! For øvrig er dette det beste nettstedet jeg vet om! Håper jeg får mer tid til å delta i diskusjonene også i tiden fremover!

Hva om jeg gir deg den som julegave?

Holum'n tar over stafettpinnen. Men Huvenes'n tar aldri julefri :)

Venter spent på hva som skjuler seg under juletreet. Ellers leser jeg stort og smått på bokhylla.no via moben. Hvem trenger en fysisk bokhylle når det meste finnes på nett?

Jeg har ikke lest After Dark, men The Wind-up Bird Chronicle og Kafka på Stranden har jeg lest og førstnevnte likte jeg best. Jeg har også lest 1Q84 Bok 1 & 2, og gleder meg til bok 3 & 4 (tror jeg de heter). Men glem logikk når du leser Murakami og la deg surre med! Det ligger mye under overflaten i hans bøker.

Jeg har også sansen for Jo Nesbø, men jeg tror egentlig ikke han er så "bad"!

Etter å ha lest denne boken og også debutboken til Yiyun Li,Omstreifere, har jeg bare en ting å si: Les hennes bøker! Hun gir et innblikk i kinesisk hverdagsliv i nåtid på en troverdig måte. Gleder meg til å lese hennes nyeste bok "A thousand years of good prayers" som ligger her og venter!

På bakgrunn av det du skriver, er jeg veldig sikker på at du kommer til å like boka. Her er det nemlig ikke rent lite nostalgi ute og går. Gleder meg til å høre hva du synes!