Fikset! :-)

Oppdatering - ikke fikset likevel. Fiksen fikk en følgefeil, som gjorde av jeg måtte rulle tilbake.

Oppdatering2: fikset igjen! :-)

Den filmen har jeg sett! Den er fantastisk!

Jeg kan si meg enig i at Nagel blir noe overspilt. Det blir rent en karikatur av skikkelen. Det som slo meg var allikevel at selve lydbildet blir filmatisk og den funket som hørespill (underholdning), i dette tilfellet et mørkt lystspill.

Akkurat nå leser jeg "Samarkand" av Amin Maalouf. Det går litt tregt fordi eksamenlesing har fortrengt skjønnlitteraturen en stund nå, men i morgen ettermiddag er jeg atter tilbake i mitt tidligere lese-modus for da er eksamen over! Boka har jeg for øvrig fått tilsendt av en annen bokelsker. ;-)

Padda mi er lastet med: Leser via Bokhylla.no og hører via Ordflyt.no: Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Det er Eilif Armand som leser. Et hyggelig gjenhør/gjensyn?

;-) Det var i grunnen meningen også! Regner med at jeg uansett ikke ødela spenningen for noen. He-he ...

Denne gangen tillater jeg meg å linke til min omtale av boka på bloggen min

Etter å ha lest din omtale, Gunn Kari, skjønner jeg at jeg har gått glipp av noe vesentlig når jeg kun har fått med meg en forkortet utgave av boka. Uansett - her en min omtale:

Når Torbjørn Færøvik - en av Norges fremste Kina-eksperter - kommer ut med nye bøker om Asia, vekker dette alltid stor oppsikt. Så også da han kom ut med boka "Kina - En reise på Livets elv" i 2003, som han fikk Brageprisen for (innenfor genren reiselitteratur). Papirutgaven av boka fyller mer enn 400 sider, mens denne forkortede lydbokutgaven kun varer i 2 t 15 min. Dermed er det bare en liten del av boka som har kommet med i lydbokutgaven.

I en anmeldelse av papirutgaven i Dagbladet 27.10.2003 kan vi lese følgende:

"Bevæpnet med en snakkende digital ordbok og kinesiske Lin Yatangs praktiske livsvisdom i boka "The Importance of Living" fra 1937, har Færøvik beveget seg fra Shanghai i øst og 632 mil vestover på 99 dager. Målet var Yangtzes kilder, men avstikkere er det blitt underveis. Og digresjoner i massevis. Men det kler Færøviks fortellerform."

Her kan vi lese om ettervirkningene av Maos regime, om diverse utslag av ettbarnspolitikken (hvor det faktisk er mulig å betale for å slippe sanksjoner ved å få flere barn), om kinesernes spillavhengighet og risikoen for å bli både dopet og robbet underveis, om Nobelprisvinneren i litteratur Gao Xingjian og faren for å få servert kjøtt du egentlig ikke ønsker å vite hva er. Og ikke minst om mennesker forfatteren møter underveis, mens han er på sin reise gjennom Kina - ombord på båten Østavinden på elva Yangtze fra Shanghai til elvas kilde i Tibet.

Om boka ikke akkurat er så veldig dyptpløyende at det gjør noe, så syder den av en fortellerglede og en fascinasjon for eksotiske Kina, som gjør at i alle fall jeg får fryktelig lyst til å reise dit. Trond Brænne fungerte perfekt i rollen som oppleser, og jeg storkoste meg med boka! Her blir det terningkast fem.

Om bondeliv i Vestfold etter andre verdenskrig

(Muligens litt spoiler ....)

Tori vokser opp som eneste datter og odelsjente på gården Lande utenfor Sandefjord under og etter andre verdenskrig. Ikke et eneste øyeblikk under sin oppvekst får hun glemme hvilket ansvar som venter henne en gang i fremtiden. Foreldrene hennes er umåtelig stolt av henne, men i bygda får hun unngjelde. Misunnelse og sjalusi kommer i veien for hennes forhold til sine jevnaldrende, og uansett hva hun gjør, tolkes dette utelukkende negativt av omgivelsene. At hun f.eks. skal gå på Landbrukshøyskolen anser bygdas folk som et jåleri av en annen verden. Hva skal hun med utdannelse? Prøver hun å være som en mann kanskje? Og hvorfor skal hun hele tiden være så mye bedre enn de andre?

Samtidig får vi innblikk i en jentes liv som preges av voldsomme krav til å være flink hele tiden. Det er ikke mye plass til Toris egne ønsker. Det får hun smertelig merke den dagen hun forelsker seg i Halldor. Halldor har vokst opp hos sine besteforeldre i Sandefjord. Selv om besteforeldrene har gjort alt som har stått i deres makt for å gi ham en god oppvekst, er det ingen som glemmer hva han egentlig er: en lausunge! Moren hans bor i Oslo, og ingen vil si noe mer enn at hans far var en islandsk fisker "som kom bort". Halldors morfar har drømt om at Halldor skulle følge i hans fotspor og bli sjømann, men Halldor vil bli bonde. Han går på Landbrukshøyskolen på Ås og skal bli agronom. Så fører tilfeldighetene til at hans og Toris veier krysses, og i likhet med henne blir han hjelpeløst forelsket. Han skjønner imidlertid at det aldri kan bli noe mellom dem, fordi han ikke har bra nok aner ... Men da tar han ikke høyde for hva som bor i Tori, for når hun har bestemt seg for at det er noe hun vil ha, så får hun det også som hun vil.

På tross av at Toris foreldre motsetter seg forholdet mellom henne og Halldor, fordi de mener at han er en lykkejeger, må de til slutt gi seg. Fremtiden skal imidlertid fortone seg alt annet enn lett for de to ...

Nok en gang har jeg blitt fengslet av en av Anne Karin Elstads bøker om norsk bondeliv! Denne gangen er handlingen lagt fra krigens dager og frem til tusenårsskiftet, og vi følger fire generasjoner på gården Lande - i første rekke Tori og hennes foreldre, deretter Tori og Halldors barn og barnebarn. Anne Karin Elstads styrke ligger i beskrivelsen av de mellommenneskelige relasjonene med norske bondetradisjoner som bakteppe. Med stor innlevelse beskriver hun hvor vanskelig livet faktisk er for de aller fleste, og hvordan ting sjelden er slik man skulle tro. Det er uendelig mye sårhet i denne romanen - først og fremst for Tori og Halldors del. "Alle" tror Tori er bortskjemt og får alt lagt opp i hendene, og få skjønner hvor tungt det oppleves for henne å måtte leve opp til alles forventninger om å være perfekt. Halldors oppvekst har gjort ham meget klar på hvor hans grenser går, og det å komme til en gård hvor han gjennom mange år må leve som uønsket av sine svigerforeldre, er smertelig lesning. Tori og Halldor får to sønner, og da odelsgutten i første omgang ikke ønsker å overta gården, men reiser til Oslo for å utdanne seg til jurist, vekker dette en voldsom harme hos foreldrene. De setter alle kluter til for at yngstesønnen skal overta gården, og skjønner for sent at han ikke egner seg for gårdsdrift. Men uansett hvor mye yngstesønnen kløner det til, er og blir han morens øyesten - slik det barnet som trenger foreldrene ekstra mye alltid blir ... Så spørs det om Tori noen gang får øye på hvem eldstesønnen faktisk er ... før det er for sent ...

Hver gang noen uttaler seg om Anne Karin Elstads bøker, knyttes dette opp til hvorvidt boka eller bøkene er bedre eller dårligere enn Innhaug-bøkene. For å si det slik: Innhaug-bøkene står i klasse for seg! Det vil imidlertid være urettferdig mot forfatteren å sammenligne alle de andre bøkene hennes opp mot det beste hun har skrevet, idet disse nødvendigvis må komme til kort. Selv om jeg koste meg med boka underveis, må jeg imidlertid medgi at historien tidvis haltet noe. Enkelte sekvenser ble rett og slett litt for banale. Som at Halldor hele tiden ble lurt opp i stry av bortskjemte rikmannsdøtre som brukte ham som tidtrøyte, og sånn sett "uforvarende" pådro seg seksuelle erfaringer før han traff Tori. Jeg fant det også litt vanskelig å skjønne hvorfor Toris foreldre aldri greide å forsone seg med at hun nå en gang hadde valgt Halldor. Slutten av boka ble dessuten vel hastig, og kanskje burde Elstad ha spandert på seg to bøker om Tori og Halldor i stedet for kun denne ene? Det ga i alle fall historien et noe overfladisk preg. Her blir det terningkast fire. Uansett - dette er en bok jeg uten tvil kan anbefale helhjertet!

Kan jo hende du synes noe annet enn meg. Det er det som er så fint med bøker - vi liker forskjellige ting!

Det er jo ikke sikkert at du kommer til å like det samme som meg, men kanskje jeg ville ha holdt en knapp på "Invisible". Ellers er mine Auster-favoritter "Moon Palace", "Levitian" og "Sjansespill".

I LFL sine bøker føles det som han nærmest sitter på samme trikken som Knut Hamsun i San Francisco. Han følger ham med andre ord tett. Knausgård har nok lest hennes bok i Sverige med hennes øyne som er litt mer distansert enn LFL sine. Det hadde vært monstrøse verk om han hadde fortsatt å skrive om KH.

Jeg skriver stikkordene på små lapper og trekker ut en lapp med søkeordet på den neste boka jeg skal lese. Søkeordet plotter jeg inn i søkemotoren til bokhylla.no. Trekker ut et stikkord i løpet av et par dager. Hvorfor? Det vil jeg si etter å ha trukket ut søkeordet.

Kjempefin liste. Lars Frode Larsen sin biografitrilogi og Sigrid Combuchen sin er blant de bedre.

Hørespillet klarer å holde på nerven fra romanen. Det blir som en spillefilm inn i ditt øre.

Et par ganger i måneden tar jeg med min sønn på biblioteket og hamstrer barnebøker. En av bøkene vi valgte denne gangen var Oliver av Jan Grue og Eivind Gulliksen. Hvilken bok lånte du sist?

Hamstret sammen med min sønn barnebøker til låns. I annen etasje på Kristiansand Folkebibliotek er det salg på romaner og dikt. Romaner: 10 kr. Dikt: 5 kr.

Takk, skriver forslagene på noen små lapper og trekker ut søkeordet for neste bok jeg skal lese.

Flere forslag mottas med takk!

Via Twitter og Facebook har jeg spurt venner og kjente om et stikkord/søkeord som jeg plotte inn i søkemotoren til Bokhylla.no

Så langt har jeg fått disse stikkordene: "sko" og "epilepsianfall".

Kanskje dere har noen søkeord til meg? Det jeg velger av stikkord blir det jeg kommer til å søke opp og lese det første som dukker opp som resultat.

Så, på en sen bokfredag, hva skal jeg lese av skjønnlitteratur?