Bokelskere.no

Jeg kan bare si meg enig i din beskrivelse av boken. Her er Murakami helt uslåelig i sitt fantastiske, fantasifulle, dypsindige og rørende fortellertalent. Ja, det skal bli utrolig spennende å lese fortsettelsen på denne historien. Alle som elsker hans tidligere bøker, har noe å glede seg til!

Jeg har stor forståelse for at enkelte velger å avbryte bøker. Lesing er jo for det aller meste en lystbetont affære, et overskuddsfenomen vi kan tillate oss i fritiden. Selv har jeg også avbrutt noen verker i årenes løp, likevel har jeg som oftest prøvd meg på den avbrutte boka på nytt. Grunnen er at jeg vet at en del romaner byr på mer motstand enn andre. Enkelte ganger kan det dreie seg om tematikk, andre ganger om språk. Noen romaner byr til og med på motstand både når det gjelder tematikk og språk!

Må innrømme at jeg prøvde meg på Ulysses flere ganger før jeg greide å fullføre den. Jeg hadde mest lyst til å kaste boka i veggen og skjønte slett ikke hvorfor akkurat denne romanen har fått en så sentral plass i litteraturhistorien. Da jeg likevel endelig, med hjelp av leseselskapet jeg er medlem av, greide å “knekke koden”, ga lesingen meg veldig mye. Belønningen denne gjennomlesingen ga meg, foruten Mollys fantastiske enetale i sluttkapitlet, var at jeg virkelig forsto at bøker som gir leseren motstand, ofte kan være de aller beste.

Til tross for at jeg i travle perioder søker tilbake til min velkjente venn krimboka, er det først når jeg som leser settes på prøve at jeg føler at det å lese virkelig gir meg noe. De beste leseopplevelsene mine har vært bøker jeg gjerne syntes var litt vanskelige å komme inn i. Det å prøve seg på en ny sjanger, lese noe fra en annen tidsperiode enn vanlig eller lese om andre tema enn hva en er vant med, kan ofte virke tungt og vanskelig. Likevel: om vi velger å bare lese bøker vi tror vi kommer til å like, er faren stor for at vi ikke vil utvikle oss nevneverdig som lesere og at vi ikke kommer til å lære noe nytt. Eller…?

Avstemningen avsluttes i slutten av juli. Jeg venter til jeg har ca. 30 kommentarer før jeg trekker ut en vinner.

Jeg synes du beskriver lesningen av Jernbyrden så godt; kjenner meg igjen. Må bare tillegge at jeg leste bøkene som en følge av min teoretiske hovedtese, at kristendommen måtte ha sine kvinneundertrykkelser og bål for å komme fram til kvinnefrigjøringen, like mye som islam står foran dem (eller er midt inni dem). Med et sånt perspektiv syntes jeg at forutsigbarheten du nevner ikke er så påtagelig lenger; jeg mener jeg leste hver side med spenning ...? Ok, men det er en stund siden Karin. Stor fan av mr Scott forøvrig!

Innsiktsfulle kommentarer synes jeg om en bok som er en lettvekter, men akk så skrevet over en lest som slår an. Jeg husker imidlertid ikke det spøtt, noen tid etter at den ... ja den står her i hylla.

Det diktet som definitivt har betydd mest for meg personlig, er Det tornede tre av Welhaven. Jeg leser i grunnen alt for sjeldent dikt, men nettopp dette har fulgt meg helt siden tidlige tenår. Det er noe med sårheten i ordene, noe med innholdet som prøver å forklare hvorfor mennesker er som de er, som appellerer til meg. Det er en grunn til at en del barn/ungdom er utagerende og ikke stoler på andre…

Ynder du treet, da må du ei hade
Den hvasse torn mellom blomster og blade;
Da treet var ungt med den blødeste hud,
Ble det et stanset, forkommet skud:
En torn er en kvist, der har taget skade.

Tenk, hva et spirende liv må lide,
Hvor mørket ruger og tåkene skride!
Ja, se deg om på den fattige plett,
Hvor treet led og ble tornekledt,
Og bar dog blomster, duftenede, blide.

Blant all den glede, en vår utfolder,
Er tornen et savn, som planten beholder.
Den siger i vekstenes stumme sprog:
"jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder."

Da jeg var yngre hadde jeg en sterk forkjærlighet for naturalismen. Kanskje kom dette av at unge mennesker, i alle fall jeg, ofte er svært fatalistiske. Jeg syntes det var noe evig sant over dette at ikke bare miljøet, men også arven mennesker bærer med seg, har noe å si for deres liv. Jeg slukte bøker av Jæger, Skram, Krohg, Lie… Og dvelte ved det sanne disse ofte nitriste, og nesten for ærlige skildringene, portretterte. Her var ingenting forskjønnet eller innhyllet i en patina av etterpåklokskap. Naturalismens forfattere prøvde å si noe om livet slik det faktisk er, uten å pynte på noe som helst. Heller dvelte de ved all elendigheten et liv kan by på…

I dag leser jeg bøker fra de fleste tidsperioder og av mange sjangre. Likevel ser jeg at jeg fremdeles har en forkjærlighet for det fatalistiske og melankolske, enten jeg finner det hos Tiller, Fosse eller Dostojevskij. Enkelte ting vokser man ikke fra…

Skråninga
Øst for Eden
Snø skal falle over snø som har falt
Den lange søvnen
Før døden skiller oss

Carl Frode Tiller, John Steinbeck, Levi Henriksen, Raymond Chandler, Ruth Rendell

Du er heldig som har de neste to bøkene foran deg, og snart, får vi håpe, komme bind nr. 4! Jeg venter og venter!

Dette skal bli en av sommerens bestselger sies det. Jeg er fan av Kate Morton, så veien var kort til anskaffelse av Lucinda Rileys bok. 600 sider ble påbegynt en lørdag kveld. Søndag morgen har jeg kommet langt. Mannen min spør hva boka handler om. Jeg begynner å fortelle – og jo mer jeg sier jo mer problemer får jeg. Det høres unektelig ut som en skikkelig dårlig dameroman. Skal Lorden ta over slottet hjemme eller velge kjærligheten til den søte thaipiken han møtte på en sydhavsøy under krigen? Kan en ung kvinne komme over tapet av sin sønn og mann, og velge kjærligheten til en mann som tilfeldigvis viser seg å være en … ja…en engelsk Lord han også. Hva skjer når den forsmådde kone finner de hemmelige kjærlighetsbrevene? Og gartneren som sverger…. nei, jeg skal ikke røpe mere av handlingen. Hjemme hos oss endte hvertfall gjenfortellingen med en latterkule, og etter hvert som jeg leste boka fikk mannen min stadige dramatiske rapporter. Mandag kveld leste jeg siste side og må ærlig innrømme at det var en eventyrlig reise og en skikkelig pageturner, så får man ta handlingen og de tidvis syltynne karakterskildringene som de er.

http://knirk.wordpress.com/2011/06/24/orkideens-hemmelighet-lucinda-riley/

Jeg tilhører absolutt Hamsun-elskerne her. Og til ditt spørsmål om Axel Hennies "Sult" kan anbefales, er svaret et stort og rungende "Ja!" Det tar dessuten bare i overkantav fem timer å høre gjennom hele boka, og det burde være overkommelig for de fleste. ;-)

Hei Nala! Jeg er utdannet bibliotekar. Erfaring med arbeid både i folkebibliotek og fagbibliotek. Det fleste av oss tenker på er sikkert skolebibliotekaren vi alle møter kanskje (og helst) før barneskolen. I mitt tilfelle var der faktisk en mann (det er jo en solid kvinnedominans i yrket). Jeg husker så godt børsnoteringene som lød i lokalet, hyllene med skjønnlitteratur som jeg gradvis leste meg igjennom og ikke minst de bøkene han etter hvert bestilte til meg. Jeg var selvsagt en drøm for en bibliotekar, og det er vel noe av det flotteste man kan oppleve i yrket – møtet med et publikum som elsker det samme som deg selv. Jeg mener jo at møtet med menneskene burde anses som bibliotekarens hovedbeskjeftigelse, men jeg vet jo at mange bibliotekarer jobber med systemutvikling og deler av virksomheten som ikke akkurat involverer så mange mennesker.
Selv er jeg ikke bibliotekar i mitt daglige virke, selv om jeg jobber med bøker. Jeg har alltid vært forsker primært, og har alltid benyttet arkiver og bibliotek. Må jo si at jeg elsker folk jeg møter her – tjenestevilligheten og kunnskapen folk besitter her er faktisk bare en stor glede for en forsker. Å være og å ha vært på begge sider av disken opplever jeg som verdifullt. Det er uansett mange veier fram til du velger å bli bibliotekar eller arkivar for eksempel, eller velger veien via et fag, eller om du satser spesifikt på å jobbe på folkebibliotek. Alt innebærer forskjellige krav og holdninger, som passer deg, eller passer deg dårlig? Et problem synes jeg det er at Norge er såpass utydelige på hvilken bibliotekutvikling vi ønsker – et politisk spørsmål som enten gjør oss til en kulturnasjon – eller ikke. At satsningen på bibliotek er alt for dårlig i Norge synes jeg er et problem!

ÅÅ! Den hadde jeg glemt! Dette var en av mine favoritter da jeg var ung. Takk tusen takk for at du minnet meg på den. Mimre mimre.

Jeg er alltid nysgjerrig på forfatteren. Trenger ikke å vite mye, men jeg googler alltid; ser bilde og leser litt om vedkommende. Det holder - så vet jeg hvem som fører pennen, og da er vi i dialog på en måte. Det liker jeg.

Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug.

Jeg kunne ikke vært mer enig! Dette er og blir en viktig bok på tross av at det språklige halter noe.

Nettopp! Jeg har lest den første nå, og ser at det kan bli morsomt, men sleit med å komme inn i universet. Hvilken bok skal jeg begynne med for å komme ordentlig i gang? Har forresten skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/20/samlesning-the-colour-of-magic-terry-pratchett/

Jeg vil driste meg til å anbefale Rolandsagen - et stort (referanse)verk innen den europeiske litteraturen. Her finner du teksten. Jeg trodde dette middelalderske verket om den staute ridderen Roland ikke ville fenge meg, men mine fordommer ble heldigvis gjort til skamme! Her er det mye brutalitet, i tillegg til at en som leser innser at menneskene den gang hadde like mange styrker og svakheter som i dag. Intet nytt under solen, med andre ord ;)

Politiet i datidens London fikk mange brev fra Jack the Ripper, dette var med på å gjøre ham berømt. Brevene er analysert mange ganger, og alt fra språk til krimtekniske aspekter har blitt satt under lupen. På denne nettsiden kan du finne mye informasjon, blant annet fotokopier av brevene.

Tror Solveig siktet til at den som ble beskylt for å være Jack the Ripper i denne boka, kanskje har fått et unødvendig dårlig rykte...