Eg avbraut denne omlag halvvegs i fordi eg aldri blei fenga og mista interessen meir og meir... fordi:
- dette ikkje er noko som helst nytt kva krim gjelder, heller er dette ein krim som har tatt litt av kvart frå andre krimbøker: ei forsvunnen jente, seksuelt tema/motiv, hovedkarakterar beståande av politi, psykolog og pårørande
- klarte ikkje bli kjend med karakterane: dei fremstår, for meg, som personlighetslause pappfigurar som berre lar seg flytte rundt på og utføre sine handlingar og replikkar utan sjølv å ha noko drivkraft eller initiativ. Av og til skrives det direkte kva karakteren føler og tenker, men...det er nettopp det at det blir fortalt direkte ... det blir ikke vist. Altså saknar eg innspel av "show, dont tell" her..
Klarer ikkje heilt å sette fingeren på kva som øydelegger denne boka... men eg opplevde ho iallfall som usedvanlig treig, veldig lite original og rett og slett ikkje engasjerande
Elisabeth Brenner drar til den vesle plassen Einvik for å samle inn opptak av befolkningas dialekt som skal brukast i eit forskningsprosjekt ved universitetet i Bergen. Dette gjer ho i regi av NAV ettersom ho er på attføring og har vore arbeidslaus sidan ho gjekk på ein smell for to år sida. Vi følger ho til Einvik kor ho skal bu dei neste vekene mens arbeidet pågår. Vi følger Elisabeth og alle menneskene ho blir kjent med... Eller "kjent" med på Einvik. Slik eg ser det er sorg, einsemd, behov for aksept og eigenverdi, sosiale behov og tilhøyring sentrale tema her.
Eg er virkelig glad for at eg kjøpte denne boka og ikkje berre nøyde meg med eit bibliotekslån, for denne kjem eg til å lese igjen seinare. For meg er det eit solid kvalitetsteikn når ein føler at det er meir å hente i boka, meir å tolke, ei kjensle av at eg kanskje vil oppleve boka annsleis ved ei anna anledning. Dette meiner eg fordi houvedpersonen i stor grad kan tolkes ulikt av ulike lesare. Ho beskriver aldri seg sjølv direkte, her blir ho skildra indirekte gjennom handlingane, holdningene og tankane sine.
Las mi første bok av Eikemo i fjor - Alt inkludert - og bestemte meg alt då for at eg definitivt må lese meir av ho. Og eg fekk omsider gjort det og angrar litt på at eg venta så lenge for eg er høgst begeistra for både skrivestilen, karakterane, plottet og språket!
Les denne dersom du vil ha noko:
Humoristisk - ofte litt mørk og ironisk
Samfunnskritisk og aktuell
Morosam utan at det er tvunget
Realistisk og samstundes absurd
Originale og sære karakterar
Som er underholdende utan at det blir fjasete og dumt
Ei bok med dybde som du kan lese igjen og sannsynligvis oppdage ein god del du gjekk glipp av første gong, eller iallfall kanskje oppleve fortellinga på ei anna måte.
Å tenke på sjølv etter at siste sida er lest
Denne boka skiller seg noe ut fra andre utgitte bøker fra 22. juli. Hendelsene fra bomben i Regjeringskvatalet og massakrene på Utøya fortelles nøkternt med noen av de involvertes opplevelser og tillagt en del faktaopplysninger.
Marte som svar til Ingeborg G :
22:07, 21. april 2018 Diskusjon: Ingeborg G om The hiding places av Katherine Webb av Katherine Webb
Har lest tre bøker av henne og har hver gang følt itte av det samme, frustrasjon over unødvendig mange ord, langdryge og overdetaljerte episoder som egentlig ikke gir noe som helst av verdi til historien, unødvendig detaljerte beskrivelser av alt og alle, forutsigbarhet, unaturlige dialoger - ordvekslinger og formuleringer jeg aldri noensinne kan forrstille meg at den vanlige mannen i gata ville benyttet seg av... Du er med andre orde ikke alene i å kjenne seg litt irritert og skuffa...! Harmye av de samme opplevelsene med flere av "slike" forfattere, klarer f.eks heller ikke å like Lucinda Riley sine bøker (beklager til hver eneste tå jeg nå tråkka på...)
Her går helga med på å lese ut Clare Mackintosh si nyaste bok - Let Me Lie. Rekner med å lese dei siste 100 sidene i løper av morgendagen (søndag). Elles lytter eg til lydboka Faking friends, ei britisk, lettlest, morosam og koseleg bok om vennskap og kjærleik. Ikkje den type bok eg pleier å lese, men akkurat no passa ho perfekt! Elles skal eg forsøke meg på første treningsøkt på mange måneder etter lan tids sjukdom...så det blir spennende å sjå kor ledet går! Og så ser eg faktisk frem til at det skal regne litt neste veke for eg blir så latterleg våryr og rastlaus st det går kraftig utover konsentrasjonen.. Så har blitt enormt mange lange turar i skog og mark. No ser eg frem til nokre rolegare dagar og meir lesing
En kjærlighetshistorie om to unge som fikk altfor kort tid sammen da hun døde i tragedien på Utøya. Vakker og ærlig skrevet.
Har lest en del av Ishiguro nå og dette var den jeg likte best. Filmen er faktisk også meget god =)
Likte denne bedre etter andre gjennomlesing enn den første! En sann Murakamibok med hans livlege fantasi og tilsynelatande ulogiske hendelser som likevel har en viss sammenheng til slutt. Og her finnes de fleste av hans typiske elementer også, som jeg etterhvert begynner å se et mønster av i bøkene hans - katter, brønner, klassisk musikk, månen, kvinner med fine ører, bønner, krigen, osv...
En veldig sær bok som nok ikke passer alle. Skal du lese denne så må du gjøre det med et åpent sinn, ta boka for det den er òg lese den med ro og tålmodighet. Dette er ingen "Quick read". Les, nyt fordøy og gjenta...
Kort sagt om handlinga - alt i hovedpersonen liv endre seg. Katten forsvinner. Han mottar merkelige telefonanrop, kona forsvinner, han treffer flere unge damer som på ulikt vis snor seg inn i livet hans mens hans venter og leter etter kona som kanskje og kanskje ikke har forlatt ham. Foruten kvinnene som dukker opp dras han også inn i Japans fortid i krigstida på 1940-tallet. Og jo da.. Alt dette henger sammen. På sett og vis.
Er veldig glad i denne boka, men til og med for meg som hardnakket Murakami - fan blir den innimellom BITTE LITT for lang - da særlig passasjene om krigen. Spennende og interessant, men jeg ville likt koka enda bedre om dette var forkortet betydelig ned
En sterk historie om det å leve med kreft. Samtidig en vakker kjærlighetshistorie.
Brukeranmeldelsene på Amazon og Goodreads er ofte mer nyttige, iallfall i min erfaring, enn "profesjonelle anmeldelser". Er ikke alltid enig altså, men utifra hva disse menneskene liker / misliker ved bøkene danner jeg meg fort et inntrykk om boka er noe jeg vil lese eller ei :-)
Denne begynte bra, så stoppa det opp og blei såpass "rotete" (=vanvittig mange namn å skulle halde styr på, og introdusert veldig hastig) at eg fleire gonger måtte bla fram og tilbake for p dobbel og frippeltsjekke namn og fakta og stadar. Det blei også etter kvart slitsamt og keidsamt med konstante referansar og delvis oppsummeringar av kva som hadde hendt i den forrige boka - som eg har lese og dermed ikkje trengde evige påminningar og oppsummeringa frå. Eg la vekk boka to gonger, så plukka eg ho opp att i dag ig brukte endå ein time på ho før eg deretter beslutta at eg ikkje gadd meir. Houvedsaken er nok herr at sjølve krimsaka ikkje fenga interessen min - eit ran og eit mord, knytta til fleire liknande ran, og mistanke retta mot nokre av bankens eigne ansatte...
I tillegg trekker følgende punkter betydelig ned på mi oppleving av denne boka:
- stadige "overforklaringer" og gjentakningar , som om det å skrive noko to og tre gonger på rad, berre med noko ulik formulering gjer at lesaren skal det forstå kva som står der betre enn om det kun skrives ein gong... la lesaren tenkje litt sjølv...eg vil ikkje ha alt inn med teskje.
- lite nytt, følte ikkje at verken karakterane eller handlinga er noko særleg originalt eller noko eg ikkje har lest likande av tidligare
- til tider for lange "scener": særlig der kor diverse slossing ol action beskrives så blir det litt for mykje detaljar slik at all denne action-en faktisk blir langdryg og keisam . Tenkjer då særleg på skildringa av ulike samanstøt og slosskampar
- saknar å bli kjend med karakterene på ein naturleg måte. Slit med å sette meg inn i houvedet til personene og klarte ikkje bry meg stort om dei...
- eg følte nesten ingen engasjement overfor bokas karakterer. Til tider var dei berre pappfigurer som gjorde ditten og sa datten utan at eg klarte å sjå kven dei var som personar. Saknar kort sagt å sjå meir personligheit . Pg då meiner eg å SJÅ framfor å få det direkte fortalt via teksten og forfattaren sine ord/ direkte beskrivelser. Eg likar å bli kjend med karakterene via handlingane deirar, og tankene. Her blir det ofte heller direkte beskrevet av forfattaren
Det finst sjølvsagt også ein god del positivt med boka. Mellom anna;
- ein god del vittige kommentarer og dialogar mellom karakterene
- velfungerande veksling mellom dei ulika karakterene, vi følgjer ikkje berre houvedpersonen Edvard Matre, men får også innblikk i dei andre karakteranes liv og tanker, noko som definitivt løfter boka fleire hakk, og eg trur nok at nettopp dette er grunnen til at gav boka så mange forsøk, for denne byttinga mellom deinulike personane fungerer godt, og eg blei meir nyfiken på enkelte enn andre
PS
Til du.som ikkje er einig så gjer eg her ei alternativ forklaring til min negativitet
- det er mandag i dag
- påskeferien er over
- eg har vondt i nakken
- eg hatar heile verda bitte litt (meir enn normalt) i dag
- eg har nyleg lese eksepsjonell god krim og då skal det godt gjerast for den neste boka å leve opp til den føre
PS PS volume II
- vanlegvis er eg faktisk ganske snill og grei altså, heilt sant!
Det vises til forlagets omtale av bokas hendelse. Selv om historien er gripende, synes jeg boka ble for "langtekkelig". Synes heller ikke om å gå "fram og tilbake" i tidsepoke, det ble vanskelig å få med bokas historie.
Slår eit slag for følgende kvinner: (=i parantes : favorittbøker mine av forfattarinna)
- Anna Gavalda ("Saman er ein mindre aleine")
- Marit Eikemo ("alt inkludert")
- Agnes Ravatn ("fugletribunalet)
- Helga Flatland (" vingebelastning ")
- Karin Fossum (" de gales hus", "elskede Poona")
Og nokre til som fortjener å nevnes:
- Diane Setterfield ("den tretten de fortellingen")
- Jessie Bolton ("Miniatyrmakeren")
- Clare Macintosh ("I let you go")
- Margaret Atwood ("MaddAddam")
- Charlotte Bronte ("Jane Eyre)
Kvekerjenta Honnor Bright utvandrer fra England til Ohio sammen med sin søster, tidsepoke 1850-tallet. Romanen omhandler utfordringene, livet og forhold til slaver på rømmen.
Likte boka.
Sist sett
