Ser aat den faktisk ligger på Storytel som lydbok. Skal legge den til i lista mi =)
Synes hittil at denne boka er den beste i serien om "De syv søstre". Interessant å lese fra Australia og hvordan livet var på den tida.
Er ikkje med inlesesirkelen her, men såg at Tor Åge Bringsværd blei nemnt og ville berre seie at eg nyleg har lese to bøker av han som eg verkeleg har storkost meg med så håper dykk velgjer å lese noko av han! Dei to bøkene eg las (og likte!!) var forresten "Slipp håndtaket når du vrir" og "Kalifens gave" - to svært ulike bøker som begge to fenga lg begeistra. Elskar humoren som ligg så elegant på lur i språket
Endelig skjønner jeg rasisme! For meg som er oppvokst på et sted helt fordomsfritt mot mørkhudete har alltid rasisme virket fremmed. Må ile til å si at det ikke er fordi jeg har vokst opp i himmelen jeg ikke opplevde rasisme i min barndom, men fordi det ikke var noen mørkhudete der. Jeg var 15 år første gang jeg så et mørkhudet menneske i RL (så vidt jeg tør å si det, med tanke på hvor jeg bor nå og hvordan Norge er nå, høres det mer eller midre ut som galskap eller løgn). Det betyr jo ikke at det ikke eksisterte fordommer, spesielt mot samer har det vært mye, men de heller var ikke til stede i hverdagen.
Tante Ulrikkes vei beskriver godt hvordan det er selve slitasjen, det vedvarende presset som gjør at rasisme oppleves som uholdbart (i denne settingen, da selvsagt). Som tidligere fattig og da og nå kronisk syk kjenner jeg godt til problemet med at de konkrete sakene i seg selv er små og ikke skaper forståelse, samtidig som det å vise totaliteten er nesten umulig. For eksempel dette med å være fattig (fattig og rik, blir litt polarisert.): Jeg kjøpte meg feil jakke, jeg trodde den var vanntett, men det var den ikke. Var på konsert i jakken og ble søkkbløt. Like våt rik som fattig. Forskjellen var at jeg etter konserten kjøpte meg ny (og vanntett!) jakke. Så det er muligheten til å avslutte problemene som er forskjellen.
Og det er akkurat denne vedvarende slitasjen som jeg opplever at boken beskriver så glitrende. Likte godt rammen rundt med tre fortellerstemmer. Og språket er helt fantastisk! Det er så beskrivende og variert og bygger opp karakterene på en nydelig måte.
Det er alt skrive mykje om denne boka, og å gjenta det same som alt står skriven tilfører ikkje stort av verdi. Eg vil likevel skrive nokre få ord om boka då dette er bok som fortener omtale, merksemd og fleire lesarar. Dette er ei bok som tidleg utpeika seg som favorittliste-kanditat hjå meg, og som sidan har stått på den lista, og der kjem ho til å bli ståande.
Å halde lesarens merksemd gjennom 800 kompakte sidar er ein bragd! Og forfattaren gjer nettopp det. Ikkje eit sekund sukka eg over bokas lengde eller tenkte at ho skulle vore strammare redigert (slik eg ofte elles gjer med mursteinsbøker).
Boka handlar om fire menneske sitt liv i India i perioden frå unntakstilstanden til frigjeringa. Det er altså ein realistisk og historisk roman. Verken historia/sannferdigheita eller realismen står i vegen for romanen - tvert om! Romanen er i fokus, historie-delen er eit slags bakteppe som ikkje tek over fokuset. Og eg trur det er mykje av grunnen til at denne boka fungerer såpass godt. EIn lærer mykje om INdia ´utan at ein opplever å bli skolert på noko som helst vis
Bokas plott et sterkt! Liva til desse fire karakterane blir formidla med flytande overganger mellom dei ulike karakterane, vi blir godt kjende med dei kvar for seg, og saman som gruppe. Karakteranes styrker og svakheiter gjer dei truverdige, ekte, og høgst likandes! Boka vekker kjensler hos oss som lesarar óg; sinne, sorg, frustrasjon på vegne av dei mange stakkarslege skjebnene, men også augenblink med glede, lattar og fascinasjon.
Ein ting til eg likte særs godt og som må nevnas er at "alt" i boka henger i hop på elegant vis - ei raud tråd, balansekunst, finnst gjennom heile boka. Alle små hendingar, alle karakterane, alt kan på sett og vis settast i hop til slut - akkurat som lappeteppet symboliserer. Sjakken, tigginga, kjærleiken, skadene, dødsfalla, politikken, familielivet, sjukdom, skjebne, ... dei mange tema og aspektene blir samla på elegant vis!
Dette er ei bok man verkeleg MÅ lese.
Etter en høst med faglitteratur var det akkurat det jeg trenge! :D Øverli leverer!
Her er boka som har opptatt meg hele høsten. I og med jeg tar fag på NTNU videre må det til noe lesing av faglitteratur - og den blir selvsagt lest på en annen måte en "vanlige" bøker. Her er man på forelesninge, og skriver oppgaver basert på boken, så man fordyper mer.
Uansett en interessant bok, den er faglitteratur og ikke populærlitteratur, slik som feks boken jeg leste om kreft. Er utsikker på hvor mye detaljer jeg hadde fått med meg uten kurs og oppgave. Ganske tung, men veldig bra!
Jeg ble litt mørkeredd da jeg leste denne - fordi jeg kjenner meg så igjen i det som skrives. Og fordi jeg opplever at jeg er på et stort tog som man ikke kan kontrollere når jeg leser den - fremtiden er ikke påvirkbar for enkeltmenneske. I min barndom opplevde jeg - selv om jeg per ikke vet om opplevelsen var reell eller om den kom fordi barn har begrenset innsikt i verden - at man som enkeltindivid levde i et samfunn der man kunne påvirke mer. Anbefales! Litt sånn faglitteratur dystopi sjanger!
Ei skikkeleg feel-good bok med skarp humor, herlege karakterar. Ikkje noko banebrytande eller nytt, men ei perfekt bok å slappe av med. Kjærasten og eg lytta til denne lydboka på veg heim frå nyttårshelga. Koste oss godt, begge to!
Vi følger livene til tre karakterar i tida fram til jul - ein smådeppa, gretten taxisjåfør; ei overarbeida, ung advokat; og bestemora til denne ungen damen. Og det er denne bestemora som er limen i historia.
Kort bok, lettlesen, humoristisk utan å bli fjasete. I år blei "En dag i desember" på sett og vis "kåra" til den store juleboka. Eg las ho. Og så las eg denne. Og slik eg ser det er dette ein mykje betre "julebok": Handlinga utspeler seg i desember - i tida fram til jul, julesteming (og mangel derav) spelar ein rolle i boka, gåver, julemat osv går igjen. Jul er eit tema, men det ikkje hovudtemaet. ("En dag i desember" derimot handlar i grunn fint lite om jul..!)
Marte som svar til Anja Hagelund :
22:30, 4. januar 2019 Diskusjon: Grethet87 om Med himmelen under oss av Anja Hagelund av Anja Hagelund
En fore fri er skrevet av Beate Grimsrud :-)
14 kvinner har gjennom tidene vunnet Nobelprisen i litteratur. Sammen med Beathe skal jeg lese dem alle sammen.
Bøker lese i tjue nitten
Sist sett
