Bokelskere.no

1Q84 er en fantastisk trilogi! En av mine desiderte favoritter gjennom tidene. Har så lyst til å se denne filmatisert eller som tv-serie. Tror det kunne blitt en stor suksess! =) kos deg med siste resten

Denne helga satser jeg på å lese ferdig Kraften av Namoi Alderman. . Og i lydbokverdene er jeg straks ferdig med The Outsider av Stephen King. Likte boka i starten men halvvegs inn når diverse overnaturlige element kommer inn i handlinga kjenner jeg at jeg mista litt av interessen. Men oppleseren, Will Patton, redder denne boka, han er en fryd å høre på!

Neste bok ut tror jeg blir en mer lettlest feel-good bok for nå har jeg lest mye litt tungt.og tregt

Handler serien om det samme som boka?

Skikkelig spennende, anbefales!

Fire glitrande stjerner!
Denne boka blei berre betre og betre. Det er ingen sterk spenningsbok dette. Det er ei roleg bok fullstappa av kjensler. Handlinga foregår relativt sakte, men eg blei likevel oppslukt av boka og las ho fort ut.

Ei gatekatt blir tatt inn i hus av ein katteelskande ungkar. Nokre år seinare må katta få ny bustad då ting endrar seg i livssituasjonen til denne mannen. Mens han leiter etter ein ny og eigna plass for katta reiser dei to i lag til desse aktuelle stadene - som sjølvsagt ikkje er gode nok for den fantastiske katta hans. Undervegs i reisa, via menneskene han oppsøker, får vi innblikk i fortida og oppveksten. Samstundes fortsetter handlinga her og no fram til den endelege staden der katta skal fortsette å bu

Ei bok for alle!
Særleg er dette ein "must read" for alle dyreelskarar. Men ein treng ikkje vere katteeigar for å like denne boka (eg har ikkje katt!).

Fordattarinna vekslar elegant mellom å fortelle i tredjeperson og å la katta fortelle mykje av historia frå si stemme i førsteperson.

Boka er kjenslerik utan å bli sentimental, situasjonar og kjensler er gjenkjenbare, karakterane er truverdige, språket er godt - mykje blir fortalt på desse 250-isj sidene, det er ikkje noko overflatisk og unødig, ingen overdrevene lange skildringar og dialogane fluter også godt.

Les les les!!!!

Feel good (og litt feel sad) på sitt beste

Morsom og fornøyelig. Lettlest.

Eg starta på dei fem bøkene om Patrick Melrose føre helg og no er eg halvvegs i bok nr fire. Rekner med å lese ut den fjerde boka ila helga, kanskje også starte på den femte. Må seie eg ikkje heilt syntes bøkene lever opp til all "hypen" - særleg bok to og tre var treige og i grunn ganske ordrike ifht kor lite handling som utspeler seg. Men når eg no har lese nesten fire aav fem bøker vil eg ikkje berre gje meg. Er dessutan nyfiken på serien på HBO så eg skal gjere. Meg ferdig.

Ikke min kopp med te dette her :)

Grensesprengende og godt gjenfortalt :)

Fantastisk bra, en perfekt blanding av mystikk og handling med driv

Dette er den første svenske klassikaren eg les, og også den første av denne forfattarinna. Eg blei i utgangspunktet nyfiken pga tittelen, deretter fordi eg leste at Selma Lagerlof var den første kvinna som vann Nobelsprisen i litteratur.

SUPERKORT SKILDRING AV BOKA:
Ei relativt spinkel og mager bok, med ein relativt stor fortelling inni.

HANDLING:
Hovudpersonen i boka er Jan og vi får i denne boka sjå korleis han opplever å for første gong kjenne og erfare kjensla av kjærleik. Denne kjærleiken vaknar i han då dottera (som han i utgangspunktet ikkje er særleg begeistra for å skulle få...) blir født. Og så - då ho omsider forlét heimen som syttenåring går denne kjærleiken over i noko anna, til noko vondt og altoppsluknade som driv han frå vettet.
I boka følger vi Jan, Kattrina, dottera, og tidvis ein del andre mindre karakterar. På sine knappe to hundre (+) sider får forattaren formidla ein stor fortelling og nokre "små", fattige menneske i Sverige.

EI LITT MEIR UTDYPA SKILDRING AV MITT MØTE MED BOKA:
Eg frykta at boka skulle vere "seig" og treig, at hennar alder skulle gjere språket framande og komplisert. Heldigvis var ikkje dette tilfelle. Dette er ei lettlesen lita bok som gjer ein mogleheiten til enten å "berre lese" og følge plottet, eller ein kan velgje å dvele litt ved enkelte parti - for det står mykje mellom linjane her. Mykje kan tolkast, mykje kan ansjåast som frampeik og hint. Og det finsst og ein god del symbolikk her. Men dette kan ein også velgje å "ignorere" og likevel få ein fullgod lese-oppleving.

Eg hsr omlag femti sider igjen i Keiseren av Portugalia, rekner med å bli ferdig i kveld. Resten av denne helga skal tilbringast på hytta med foreldre, sysken, tantebarn og sambuar. Rekner ikkje med det blir særleg med tid (eller stille) til å lese. Men om rg får tid vil eg enten starte på Patrick Melrose, eller Chasing Windmills av Cathrine Ryan Hyde. Begge frister! Tida får vise kva det blir! Eit tredje alternativ er Fuglane av Vesaas for den boka gløymte eg forrige gong vi var på hytta og eg har enno til gode å lese ho

Det vises til forlagets omtale ang. bokas handling. Synes boka til tider ble kjedelig. Handling i flere tidsepoker ble slitsomme, det var vanskelig å holde tråden.

Spennende thriller med gode karakterer

Detaljrik og medrivende biografi - anbefales!

Kjempefin novellesamling!

Dette er en ekte dystopi - veldig skremmende. En av de tingene som høyner den som dystopi er tredelingen. Bienes historie beskriver deres fortid, ved en som jobbet med å utvikle bikuben. Bienes nåtid, ved bønder i USA, med CCD og bienes fremtid som utryddet. Jeg ser at i omtalen er det menneskene i bienes fortid, nåtid og fremtid som omtales, men jeg opplever helt klart dystopien med at biene dør ut som hovedmotivet. Og menneskene rundt er statister - gode statister, men alikevel ikke hovedpersonene.

Synes også det var vittig at der biene kanskje kunne reddes kom fra en kultur hvor alle samarbeidet - hvor gruppen er viktigere enn individet.

Og for en pageturner! Jeg endte opp med å lese den ut i løpet av natten. Lenge siden jeg var oppe om natten for å lese ferdig en bok.

Var litt usikker på hva jeg skulle klassifisere boken som? Jeg endte opp med biografi, men det er jo ikke det. Boken handler om Else Kåss Furuseth, for all del, men den er også mer. Den viser frem terapirommet og terapi - selv om vi som lesere selvsagt ikke kan vite hvor redigert den er. Dette er en utfordring: Hva leser jeg? Fikk samme følelsen av Anita Krohn Traaseth sin bok, begge disse bøkene er - i likehet med feks Knausgaard - representasjoner for nye sjangre, ikke bare nye bøker. Det gjør de - for meg - vanskeligere tilgjengelig fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke det som står i dem. Dette kan selvsagt være en utfordring med gammel litteratur også - jeg leste eksmpelvis Moby Dick med fotnoter, hvis ikke hadde alle referansene til Bibelen gått meg hus forbi.

Hva synes jeg da? Jo, sett utenifra og inn er det helt tydelig at Else er fanget i en barndom hvor hun måtte ta ansvaret for stemningen, og at familien har opphøyet den drittsekken som broren var. Noe som er forvirrende. Minner meg om den klassiske historien om jenta som blir hos han som banker henne og bare forakter de virkelige ok guttene. Men det er utenifra og inn - Else blir bedre av å gå i terapi, men blir hun bra?

Jeg likte den, men jeg hadde ikke greid å sette terningkast på den.

Las den trilogien i fjor, elska han! Dei to første er dei beste, den siste syntes eg blei litt treig. Nummer to er den beste, så gled deg!
Eg leser Apehuset av Sara Gruen, har hundre sidar igjen så regner med å bli ferdig i løpet av laurdagen. Etterpå veit eg ikkje heilt kva eg vil lese. Vurderer enten ein ny krim av Michael Robotham, då eg er midtvegs i serien om Joe O' Loughlin. Eller så blir det Vi mot dere, nummer to i Fredrik Backmans Bjørnstad-serie. Valgets kvaler, altså! Var eigentleg desse same to bøkene valet sto mellom sist gong og, og då fann eg plutseleg berre på at eg skulle lese Apehuset...eit innfall eg er svært glad for å ha fulgt opp for denne boka er midt i blinken for meg! Handling som utspeler seg kjapt, fenagde, originalt, sjarmerande apar...! Likar i grunn denne betre enn eg likte den føre boka hennar, Vann til Elefantene. Og ...syntes det er merkeleg at denne boka er så lite populær på Goodreads.

Elles skal eg ut å springe ei lita tur i dag. Gubben er på tur og eg aleine heime, huset er nyvaska frå i går. Og eg skal berre vere lat, nyte åleinetid, lese, springe, lese, ete ...! Og i morgon, sundag, blir det vel,å vere litt meir sosial. Sjår føre meg ein runde med klatring saman med kjærasten og bekjente, nokre runder Scrabble og filmkveld. Helga si det! :-)

Spesiell roman, hvor ettersmaken sitter igjen lenge