Bokelskere.no

Yngste på 13 som har blitt så begeistret for serien, slik at jeg har hevet meg på jeg også. Ser at bøkene anbefales for "de som elsket Harry Potter", så jeg hadde forventet meg fantasy. Det er det da ikke. Bortsett fra at kattene kan snakke er dette rimelig jordnært - mer Hulebjørnens klan enn Harry Potter etter min mening.

Fornøyelig og lettforståelig fra Shakespeare

Jeg opplevde boka på nøyaktig samme måte. De stadige gjentakelsene gjorde imidlertid sitt til at jeg trillet en gretten toer til slutt.

Klassisk Scifi frå 1895. Ikkje la deg skremme av at boka er gammel ....!!!
Denne er det ikkje lett å skrive noko om, fordi det alt står så mykje om både forfattar, bok, film, og det gjer det fordi mange har lest og likt boka, og det har dei gjort med god grunn! Humor, eventyr, fantasi, samfunnsbetraktninger, vitenskap, filosofiske tanker om fremtidens samfunn, vittigheter, spenning, ... ja, i det hele tatt kan disse 117 tynne sidene by på langt mer snadder enn en skulle tro!

Måten hun skriver på og lar konkrete ting i teksten vise Olgas følelser, mer enn å stave det for oss er utrolig bra. Døren som endelig blir åpnet henspeiler på livet som åpner seg for henne.

Kjempespennende krim med en original hovedperson

. Trenger ikke gjenta alt alle andre har fortalt om handlingen, men kan bekrefte at jeg fikk gåsehud undervegs her. Ikke fordi jeg ble berørt mot det triste eller klissete, men av ren grøss og gru. Teknologi, sosiale medier, medmenneskelighet, behovet for å bli sett og anerkjent, kjærlighet, sannhet, makt, ansvar og hemmeligheter er bare noen av temaene som tas opp her, på mesterlig vis i en for tiden meget relevant bok. Gleder meg enormt til å se filmatiseringen av denne når den må snart kommer ut

Jeg kjøpte boken fordi jeg elsket "mørke midt på dagen" - i den forstand at man kan bruke orde "elske" om en bok som så levende beskriver depresjon. Solomon har nøyaktig samme fortellerstil i denne boken, som har et vidt forskjellig tema, og boken er like nydelig skrevet som "mørke midt på dagen". Det er interessant å lese og et spennende tema han tar opp - hvordan blir relasjonen mellom foreldre å barn når barna er helt anderledes enn foreldrene? Det å oppsummere en bok på neste 800 sider i en kort omtale er nesten umulig.

Jeg har lært veldig mye av å lese den - og vil kategorisere boken som populærvitenskap, var blant annet ikke klar over at grunnen til at mengden personer med autisme økte i Calefornia mye var på grunn av diagnosekrav. Her i Norge har vi noe av samme diskusjonen med ADHD, for meg personlifisert ved forskeren Aksel Tjora. Nemlig at samfunnet rundt gjør det "gunstig" for den enkelte, lærere og skole å dignostisere barn med ADHD. Var heller ikke klar over at autisme ikke er en sykdom eller en lidelse, men veldig mange forskjellige, og at dette er grunnen til at man nå kaller alt for lidelser innenfor autismespekteret. Så ja, en viktig bok, en spennende bok. Veldformulert og interessant å lese.

Mæhle bruker et flott språk som passer til de kjappe vendingene boken ofte tar. Han legger ut frampek som skal få leserens tanker til å vurdere mulige mordere, og gir oss mange anledninger til å finne løsningen. Jeg kan ikke skryte av at jeg greide det, for akkurat det kortet holdt han tett til brystet.

[Thilleren er spennende fra første til siste side. Leseren begynner å lure på hovedpersonen, om det er henne det er noe i veien med, eller hva som egentlig skjer. Hun føler på seg at noen overvåker henne, ting forsvinner og dukker opp igjen, og stadig vekk er det noe uforutsett som oppstår. Er det henne eller er det noen som er ute etter henne?

Jeg kan love deg at løsningen kommer som en overraskelse, i en fin og avklarende slutt som passet inn med resten av handlingen.
]1

Urovekkende avslutning sier forlaget om denne boken, men denne kraftfulle slutten, som holder på spenningen til siste setning, er mye mer enn bare urovekkende. For en pangslutt! og for en fin cliffhanger, for her må det jo bare komme mer. Det siste sier jeg med et litt grådig og forventningsfullt smil om munnen, for Sondre Midthuns andrebok tar innersvingen på alle rykter om at det er vanskelig å skrive bok nummer to.

Man må bare ta boka for det den er, - er for kort for å kalles roman. En morsom, naiv og koselig novelle.

Siste boken i triologien. Siri Pettersen er en begavet forfatter - uten tvil. Jeg synes dog at bøkene er ujevne. Første bok fantastisk, andre bok middels, tredje bok veldig bra. Den siste boka er veldig bra (og klassisk) fantasy. Det som etter min mening trekker ned fra første boken er de helt utrolig nydelige beskrivelsene mellom Hirka og Rime. I bok tre er Hirka mer kynisk og livstrett - og beskrivelslsen her blir ikke like intens. Bra for forfatteren at hun ikke har like mye innlevelse i det triste som i det bra, men for all del dette er en bra bok. Anbefales.

Den beste av de 4 bøkene. Svarer ikke til forhåndsomtalene, - etter min smak

Ja ... ofte er det faktisk slik at de mest utrolige historiene, ofte ganske fæle også, har rot i det virkelige liv. Noen ganger, ganske ofte, er realiteten verre enn hva fantasien kan skape.

Ja, vet du hva! Den boka er virkelig en perle! At den er basert på en sann historie tviler jeg overhode ikke på for jeg tror ikke en kan dikte opp noe bedre enn det der ... En vakker og samtidig veldig vond bok

Ofte syntes jeg at såkalte "psykologiske thrillere" blir ødelagt av at forfatteren legger inn for mange "twist" og at Det blir så mye av det gode at troverdigheten svekkes. Andre ganger er det for forutsigbart. Og dette har jeg opplevd ganske ofte, syntes jeg. Det er nok derfor jeg sjelden leser bøker innenfor denne sjangeren. Denne boka lykkes der mange andre feiler. Dette var overhodet ikke klisjérikt, det var ikke forutsigbart, og jeg ble stadig forvirret på den positive måten som vekker leselysten. Det er ikke mye jeg vil si om handlingen, rett og slett fordi det blir lett å røpe noe. Men kort sagt følger vi hovedpersonen som ligger i koma. Det veksles mellom at hun forteller om det hun opplever i sykehussengen her og nå, tilbakeblikk til dagene før hendelsen som førte henne inn i koma, og enda lengre tilbakeblikk tilbake til barndommen. Det hele sydd mesterlig sammen til en bok som virkelig lever opp til sjangernavnet:"psykologisk thriller"! Anbefales!

Fra den japanske invasjonen av Aleutene, en øygruppe ved Alaska i april 1943. Mest en kjærlighetshistorie om en journalist som ble skutt ned og måtte overleve gjemt fra japanerne og hans kones leting etter ham. Historien virket for urealistisk.

Leser fremdeles i Patrick Rothfuss sin "The Wise Man's Fear" (de 1000 sidene tar tid.. Særlig når jeg for tiden sovner så lett om kvelden at jeg ikke får lest så mye som jeg vil... Til gjengjeld sover jeg som en bjørn i vinterdvale og etter mange måneders sovetrøbbel er det ganske så digg!!!)

Lydbokmessig er jeg øyeblikk ferdig med "Sometimes I Lie" - en såkalt psykologisk thriller. Var passe begeistra fra starten og i løpet av den siste 1/3 har jeg blitt mer og mer engasjert så nå gleder jeg meg til å, forhåpentligvis, få et svar på det hele i morgen. Planlegger å høre "A Castle of Water" etterpå :-)