Bokelskere.no

En stund siden igjen jeg har lest svensk krim, noe vår nabo er veldig god på.

Ny serie fra Sverige
Rovhjerte er debutkrim av Ulrika Rolfsdotter og er en begynnelse på en serie. Rovhjerte gjør det gjodt som førstebok, spesielt hvis man liker krim som tar seg god tid til å beskrive karakterer og omgivelser. Jeg likte den fordi den inneholdt småsted, kulde, isolasjon .og hemmeligheter.

Man blir kjent med Annie Ljung som har forlatt Lockne på grunn av for mye smerte og hemmeligheter. Hun er også lei av bygdesnakk. Derfor bosatte hun seg i Stockholm hvor hun jobber som sosionom. Noe hendte på tedet hun forlot, og hun er redd folk snakker om det og ser ned på henne etter alle årene.

Får man vite mer om Annies hemmeligheter?
Noe har skjedd som tvinger henne tilbake til Lockne. Moren hennes har rømt fra sykehjemmet og ut i kulda. Noe som kunne ha tatt livet av henne. Annie drar for å besøke henen for å se om hun har det bra, og at hun får den omsorgen hun trenger. Heldigvis har hun slektninger i nærområdet som hun har kontakt med. Hun har tenkt å bli værende i bare noen dager, men noen trenger hennes hjelp da hennes tremenning, Saga som er 17, forsvinner. Hun har aldri rømt hjemmefra før og foreldrene er sikre på at det har skjedd henne noe. Flere ting skjer som gjør til at Annie starter sin egen etterforskning. Samtidig får hun "gleden" av å møte noen av fortidens spøkelser. Får man vite som leser hva som skjedde med henne for mange år siden?

Denne gang var det ikke selve krimsaken som var spennende, men karakterene og hvorfor Annie er så hemmelighetsfull. Hvorfor hun tar avstand til folk som ble igjen i Lockne, og hvordan hun fikk arret som ofte dukker opp i teksten.

Krim som tar seg god tid
Rovhjerte inneholder ikke mye action eller tempo. Den er mer karakterdrevet og man blir godt kjent med stedet som består av forskjellige personligheter. Man blir nysgjerrig på Annies fortid og hvorfor hun er en smule forhåndsdømmende. Men likte at forfatteren tok seg god tid med handlingen og beskrev hverdagen til karakterene på en troverdig måte. Man kommer da nærmere på det som skjer.

Hadde likt boka bedre hvis avslutningen var noe annerledes. Den ble for åpenbar og klarte heller ikke å ta avslutningen helt seriøst. Det passet ikke inn i alvoret som handlingen ellers bar preg av. Men likevel vil jeg gjerne få med meg neste bok i serien da jeg fikk sansen for Rolfsdotters fortellerstemme.

Fra min blogg. I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Den myteomspunne Peer Gynt. Lystløgner på linje med Münchausen. Det hele er kaotisk og galimatias. Skjønner at de fleste nok ikke har lest Ibsens dikt, men heller sett det spilt på scenen. Det er nok det det gjør seg best også?
Mange gode sitater.

Phil er 40, broren George to år yngre. I 25 år har de drevet ranchen sammen, sovet i det samme rommet. Foreldrene flyttet til Salt Lake City, da brødrene tok over driften.
For Phil er alt som det skal være og alltid har vært. Han liker ikke forandringer. George derimot er mer framsynt, selv om han langt fra overgår Phil i intelligens og kunnskap. George var aldri noe skolelys, men han er stødig og lojal. Snill. Stille. Phil er nesten for geni å regne. Både skolearbeid og jobben på ranchen går som en lek for Phil Burbank. Hendene hans er hans viktigste redskap, og han bruker kun hansker når vinteren er på sitt kaldeste.
Han er også uhøflig, eller ærlig som han selv ville sagt. Renslighet er ikke noe han verdsetter veldig høyt. Der George bader ukentlig, går det i hvert fall 1 måned før Phil vasker seg. Det skjer utendørs.

Da George plutselig gifter seg med Rose, og drar med seg den halvvoksne sønnen, Peter, til ranchen, bryter helvete løs. Phils liv er ødelagt for alltid. Dette kan han ikke tilgi!

Et mørkt melodrama med såre undertoner. Nydelig språk, og interessante karakterer.

Hadde det ikke vært for filmen, hadde jeg aldri hørt om hverken boken, eller forfatteren. Og filmen er også vel verdt å få med seg. Regissør, Jane Campion, har gjort en utmerket jobb, som ga henne Oscar, og rollebesetningen er også fremragende.

Åndenød var en ukjent bok for min del da den dukket opp, men jeg er svak for fjellthrillere, og det passer å lese nå som det er sommer, og kjenne litt ekstra på kontrasten. Den dukket opp på et fint tidspunkt.

Amy McCulloch besteg Manaslu i 2019, og hun bruker et fjell hun kjenner godt til i handlingen. Boka er stemplet som en krim, men jeg synes den heller mer mot psykologisk thriller. Det er også lov å være uenig.

Mer enn bare høyde som truer
Boka er om å utfordre seg selv og bevege seg i ukjent terreng. Journalist og blogger Cecily Wong får erfare nettopp det. Hun har fått et oppdrag og det er å intervjue klatrelegenden Charles McVeigh, men det på en betingelse ... Hun må bestige Manaslu sammen med ham og hans utvalgte team. Hun har ikke mye fjellklatring å skryte på seg og hun har satset absolutt alt på dette intervjuet. Hun og kjæresten har gjort det slutt, og hun har brukt alt av penger på utstyr og reisen. Det kan ikke gå galt og hun er nødt til presse seg til det ytterste, men er det bra nok? I tillegg er hun på team med folk hun ikke kjenner.

Hun blir sjokkert da teamet til Charles velger å fortsette ekspedisjonen da en mann fra et annet team blir funnet død. Hun blir stadig mer skeptisk til hele oppleget da andre dør, og hun lurer på hvor trygt resten av ferden blir. Det virker også som hun er den eneste som oppdager en mann som ikke tilhører noen team, men som sover i telt et sted for seg selv og som plytsrer på en uhyggelig måte. Når hun skal vise teltet hans for andre, er det selvfølgelig borte. Er det bare hun som har høydesyke og hallusinerer, eller er det en morder i fjellet sammen med dem?

Spennende elementer
Er det bøker jeg er svak for er det bøker som inneholder kulde og isojalsjon. Synes det er spennende elementer. sammen Det får meg til å tenke på The Shining med Jack Nicholson. Det påvirker folk på forkjellig måte. Det gjør det også med karakterene i Åndenød. Det var interessant å se hvor ulike de var angående erfaring når det gjaldt fjellklatring og grunner til at de var der, og samtidig lese om hvordan Cecily Wong vokser som person i denne utfordringen.

Oppramsingen og hvordan avslutningen ble gjort, var noe komisk. Men avslutninger på thriller er ofte vanskelige, men det ødela ikke resten av boka. Wong skriver med erfaring, innlevelse og stemning. Leser gjerne mer fjellthrillere og bøker av McCulloch.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Gursli Berg Forlag, mot en ærlig anmeldelse)

Det handler om Ukraina. Fra 80-tallet og fram til 2014. Man får innblikk i en oppvekst både før og etter Sovjets fall. Det er et puslespill med brikker på vidvanke, og ikke alt er like lett å forstå seg på. Allikevel er det sterkt å lese om, nå da mange stedsnavn er kjente, også for oss i Vesten; Luhansk, Donetsk, Kharkiv.
For siste del av boka omhandler det som er kjent - de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina våren 2014.

Rå og særpreget. Likte siste delen best.

Løytnant Aksel Størmer er i unåde, og under etterforskning. Han har intet ønske om å ta den midlertidige stillingen han blir bydd ved Porsangermoen. I stedet søker han om forflytning til militærleiren i Messingdalen. Aksel var ikke forberedt på å bli leirens siste kommandant. Leiren skal avvikles, og det er Aksels ansvar.
Aksel er en ensom ulv med tung bagasje, og det uventede vennskapet med et vanskjøttet barn er ikke videre ideelt. At alle i bygda kjenner til Aksels disiplinærsak, gjør oppholdet i Messingdalen til litt av en prøvelse; såvel fysisk som mentalt. Bygda skjuler mørke hemmeligheter som muligens ikke tåler dagens lys.

Mytting vet å trollbinde sine lesere! En mørk historie med glimt av lys og håp som fascinerer.

Journalist Lene, møter Naturmannen i 2009. Han vil hun dele livet med, og ikke minst, ha barn med. Forholdet ble mer komplisert enn Lene hadde sett for seg. Romantikk og høye hæler er det bare å glemme. Her er det komfort og praktiske løsninger som rår. Å få liggeunderlag og skismøring i gaver, var ikke akkurat på Lenes ønskeliste i utganspunktet. I tillegg var det alle turene i skog og mark. Flere av dem var fast i Naturmannens kalender, og utelukket henne. Det var andre turkompiser som var inlemmet i disse faste innslagene. Dessuten klarte ikke Lene alltid å følge Naturmannens tempo. Resultatet ble at han frøs. Hvordan i all verden skulle det kunne bli plass til et barn oppi alt dette?

Humoristisk og rørende om et par som så og si lever på hver sin planet, ja nesten i hvert sitt solsystem!

I den lille landsbyen Curon i Syd-Tyrol, snakker befolkningen tysk, selv om de bor i Italia. Curon ligger helt på grensen mot Østerrike, Sveits og Tyskland, så det er kanskje ikke så rart at tysk er språket deres. Il Duce vil derimot ikke ha noe av dette. Den godeste Mussolini, trer det italienske språket ned over hodene til innbyggerne; gateskilt endres, undervisningen skal foregå på italiensk, gravstener må endres. Det hele er surrealistisk. For Trina, som ønsker å bli lærer, blir drømmen knust. Kun i skjul kan hun undervise på tysk; italiensk kan hun bare såvidt.

Da Hitler kommer til makten, får innbyggerne en gyllen mulighet - å flytte til Det tredje riket. Trina, som nå er gift og mor, nekter. Hun og ektemannen ønsker å bli. De blir sett ned på av mange. Faktisk ansett som landsforrædere, og muligens spioner. Trinas verden faller nok en gang i grus, da datteren hennes forsvinner. Det virker som at hun har reist til Tyskland av fri vilje, men Trina klarer ikke å slå seg til ro med det, men hvilket valg har hun?

En stillferdig, og godt skrevet bok om motstand, krig, og identitet.

Landsbyen ble faktisk oversvømmet etter krigen, og nå er det kun kirketårnet som er synlig, og undervannsbyen har blitt en turistattraksjon.

Athena er født i Romania, nærmere bestemt Transylvania. Hun vokste opp i Beirut, før foreldrene tok henne med til London da krigen var et faktum. Athena er en mystisk skikkelse, og de ulike kapitlene i boka er viet til mennesker som kjente henne på hvert sitt vis. Sakte, men sikkert, danner de et bilde av en kvinne som er noe helt eget.

Har slitt litt med tidligere bøker av Coelho, men denne fenger. Interessant, og medrivende.
Det skyldes nok at de ulike menneskene som kjente Athena, har ganske ulik oppfatning av henne.

Sykkeleventyret: 550 km gjennom Tyrkia med en gatehund på styret, er en fin reisebok å få med seg nå som sommeren er her.

Gjennom Ishbel Holmes sykkelglede blir man kjent med Tyrkia på godt og vondt. Hun bruker sykkelen som terapi, og hun er kjent som World Bike Girl og hun blogger om turene sine. Gjennom en vanskelig oppvekst med en far som dro fra dem, og en mor som ikke ville ha henne, og hun endte opp i fosterhjem, har sykling vært hennes styrke.

Unikt vennskap
Ved en tilfeldighet begynner en hund å følge etter henne. Hunden har en skadet pote, og virker svært folkesky, men av en eller annen grunn, blir ikke Ishbel kvitt den. Hun har sykkel med tung bagasje. Hun kan ikke reise videre sammen med en hund. Men samvittigheten tar tydeligvis overhånd, og hun er nødt til å finne på en løsning. Hun får en grønnsakskasse av noen, som hun fester på styret, som Lucy kan sitte i når hun trenger avbrekk.

Synet er selvfølgelig komisk for de andre som får med seg Ishbel og hunden på sykkel, men Ishbel må slutte å tenke hva andre tror, og få reddet hunden. Hun har kun et mål og det er å få syklet Lucy til nærmeste dyrepensjonat. Gjennom sosiale medier forsøker hun også å skaffe henne et hjem.

Hvem redder hvem?
Med lite mat, lite penger og mye usikkerhet både fra Isbhel og hunden Lucy, viker likevel ikke Lucy fra hennes side, og Ishbel var ingen hundemenneske før hun møtte Lucy. Gjennom deres ferd, må de hanskes med farlig trafikk, pågående menn og språkvansker. Selv om Ishbel Holmes har syklet i mange land, innrømmer hun at hun ikke har lært seg så mange språk. Men under deres reise møter de også gode mennesker som gir dem husly når det er nødvendig, eller stille opp når Ishbel Holmes etterlyser noe gjennom sosiale medier. Men tiden er knapp og Lucy er en skadet hund. Vil Ishbel gi henne den redningen Lucy trenger i tide?

Gjennom sin "lille" reiseskildring, klarer Ishbel Holmes å få ned både det positive og det negative med sin spesielle ferd. Det var interessant å lese om båndet mellom Ishbel og Lucy som har flere ting til felles. De er skadet på hver sin måte og de er helt alene i verden. I Sykkeleventyret beskriver hun også hundenes kamp i Tyrkia. Mange i Tyrkia ser på hunder som skadedyr og mange vil ikke røre dem på grunn av gammel overtro. Gjennom denne boka ønsker Holmes å forandre på det, og det var også interessant å lese om forskjellige dyrepensjonat/dyremottak i Tyrkia, men ikke alle hadde ikke like god standard. Sånn er det dessverre i alle land. Mange er ute etter økonomi fremfor å ta vare på dyrene.

Hadde dette vært en ren reisebok, ville jeg ikke ha lest den, for har ikke reist så mye i voksen alder, men ville lese den siden det var dyr involvert. Det er alltid spennende å lese om menneskelig bånd til dyr. Dyr har en egen evne til å forandre på så mye.

En fin og sårbar bok om to svake sjeler som finner styrke i hverandre, og som finner nye måter å støtte hverandre på. Det eneste som ikke fenget noe særlig var språket som ble noe monoton i lengden. Savnet mer brytning i språket. Det ble noe stivt. Er likevel glad for å ha blitt kjent med hunden Lucy. Dyr er herlige.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Mangschou, mot en ærlig anmeldelse)

Raif er 24 år, tyrkisk, og har flyttet til Berlin for å gå i lære hos en såpefabrikkant for så å ta over farens såpefabrikk i Tyrkia. Den unge tyrkeren er derimot mer interessert i kunst og litteratur. En dag forviller han seg inn i et galleri med moderne kunst. Mye av kunsten får ham til å trekke på smilebåndet, men så får han øye på portrettet som skal endre livet hans for alltid. Avbildet er en ung kvinne i pels, og det er et selvportrett. Kunstneren er en viss Maria Puder. Raif klarer ikke å rive seg løs, og blir sittende til galleriet stenger. Han returnerer dagen etter, og dagen etter det, ja hver dag helt til en ung kvinne henvender seg til ham. Raif er først altfor opptatt av «Madonna i pels», som en anmelder har kalt portrettet, til å innse at kvinnen er den samme som på portrettet. Dette møtet snur Raifs tilværelse på hodet.

Romanen var lenge en nasjonal hemmelighet, utgitt i 1943, men nå gis den heldigvis ut på en rekke språk. Boken er full av ensomhet, bittersøt kjærlighet, og om å bli kuet av livet selv. Medrivende!

Niende bok om familien Winther fra Trondheim.

Etter at Christian har kommet tilbake fra de døde, blir Fredrik overflødig i hjembyen. Han flytter til Kristiania, og hans gravide kone, Gitte, skal komme etter når barnet er født.
Også Emma rømmer sørover, og hun og Fredrik møtes tilfeldig. De to har fremdeles følelser for hverandre, men Fredrik er ikke lenger fri og frank.
Å gå inn i et forhold nå er galskap, og ikke minst umulig.

Lettlest underholdning, hvor handlingen nå foregår for det meste i hovedstaden.

Minier er kanskje ikke original, men hans mørke og dystre krimbøker fascinerer.

Er det noen som skriver mørkt, så er det ham. Ikke at det sjokkerer for har lest en del mørke bøker og sett en del mørke filmer, så det skal mye til for å sjokkere, men liker at han prøver. Har ennå ikke fått med meg de to første bøkene i serien: Hvis helvete var av is og En sang for druknede sjeler, men føler ikke at jeg misser noe, og det spørs jo hvor nøye man er. Selv er jeg ikke så nøye når det gjelder krimserier, for det er lett å få med seg bakgrunnen til hovedkarakterene uansett. Har lyst til å få med meg Hvis helvete var av is siden jeg allerede har den i samlingen.

Bøkene blir bare bedre og bedre
Dalen er sjette bok om kriminalførstebetjent Martin Servaz, og som vanlig er han i hardt vær. Han er for tiden suspendert og venter et viktig møte om noen uker. Et møte som kan gjøre resten av karrieren hans. Samtidig har han sønnen Gustav å tenke på. Ikke nok med det. Midt på natten får han en telefon fra noen han ikke har hørt fra på åtte år. Personen det gjelder er en han kjent godt en gang i tiden. Personen trenger hjelp, og ved hjelp av noen stikkord, tror Servaz han skjønner hvilken sted personen som ringer mener på. Han drar dit i håp om å finne den som ringte ham, før det er for sent. Men stedet han har dratt til består av mye fjell og skog. Det er et kloster i nærheten og et småsted. Det er bare en vei som fører inn og ut av småstedet. Et bestialsk drap skal ha skjedd i nærheten, og av den grunn møter Servaz en gammel venn. På grunn av noe som skjer, er Servaz nødt til å bli der lenger enn planlagt. Folk blir nervøse da enda et drap skjer ... Klarer Servaz å holde seg unna, med tanke på at han er suspendert?

Det er ikke bare Bernard Minier jeg liker bedre og bedre, men også Martin Servaz. Han er jo en typisk antihelt. Det er ikke derfor jeg liker ham, men fordi han kjører sitt eget løp samme hva det måtte være, og følger instinktene sine. Samtidig tar han vare på de rundt seg.

Gjennomsiktig sak, men veldig medrivende
Syntes saken i seg selv var noe lett å gjette seg frem til på grunn av et hint, men følte ikke at det ødela spenningen, for Minier er som Slaughter og kan å skrive på en medrivende måte. Karakterene føles ekte og realistiske, også de man ikke liker, og hele tiden må man lese litt videre. Kapitlene er korte og det er alltid noe som skjer. Likte også at handlingen foregikk i et isolert småsted. Det eneste jeg angrer på at jeg ikke leste denne da det var høst, men kunne ikke vente. Hvordan han klarer å skrive store bøker på kort tid, er for meg en gåte, men jeg klager ikke.

Etter Miniers sjette bok, kjeder han meg fremdeles ikke, og jeg venter allerede på hans neste.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Fjerde bok i «Halve kongeriket».

Det er unge kronprins Karl Johan/Kalle som er bokas hovedperson denne gangen. Han og resten av gjengen har fått kongelig tillatelse til å reise en uke til Lofoten. Formålet er å få med Ingrid tilbake til Oslo. Ingrid som har forlovet seg med surferen Falk. Kalle er fast bestemt på å fikse dette. I tillegg skal han vinne tilbake Lena, som har slått opp, selv om de fortsatt er venner. Alt går ikke etter planen. De lokale heltene stjeler både jentene og stoltheten til Norges kronprins.

Sjarmerende kjærlighetshistorie om å være seg selv, knuste hjerter, sjokk, og håp.

Pandemien er et faktum, og Norge stenges ned. Hanne Wilhelmsen stortrives. Om nettene kjører hun rundt i rullestolen i en folketom hovedstad. I alle hemmelighet har hun skrevet bok, og skremt vannet av forlagets ferske redaktør, ved å nekte henne å redigere noe som helst. Hanne er i sitt ess!
Hannes beundrer og familievenn, politibetjent Henrik Holme, kommer til henne med en drapssak. Kvinnen har fått ansiktet maltraktert til det ugjenkjennelige, og ingen har meldt henne savnet. Politiet har ingen spor i saken, og de kjenner ikke identiteten til offeret. I desperasjon, håper Henrik at Hanne kan hjelpe.
Også i Hannes forlag Storkhøj, skjer det dramatiske ting. En av deres stjerneforfattere, Kate Howe, har levert sitt ellevte manus. Som vanlig i papirform, som vanlig uten kopi. Nå er manuset sporløst forsvunnet, og den ferske redaktøren, Ebba Braut, må hanskes med en enda verre forfatter enn Hanne Wilhelmsen.

Det et godt driv, og interessante personligheter i Anne Holts seneste utgivelse. Bakteppet er pandemien vi alle har følt på kroppen, og det knyttes stor spenning til hvordan det hele henger sammen. Godt å ha Hanne Wilhelmsen tilbake!

I Egalia er alt snudd på hodet. Det er kvinnene som rår, mens mennene steller hus og barn. Døtre foretrekkes framfor sønner, mennene går på p-piller, og kler seg i dameklær. De fleste menn innretter seg, men direktør Brams sønn, Petronius og hans kamerater, nekter. De starter maskulinistbevegelsen og gjør opprør mot kvinnesamfunnet.

Det er hysterisk morsomt, og også tankevekkende hvordan kvinnene ser på sine menn. Boka kom opprinnelig ut på slutten av 70-tallet, og er oversatt til 13 språk. Vedder på at den skapte furore!

Vurderte om jeg skulle skrive om boka eller ikke, for vil jo helst ikke være negativ, men det er viktig å ta med det negative, også.

Det er ikke meningen å være hard og brutal mot debutanter, men driver heller ikke med særbehandling. En mening er en mening, og noen bøker kommer man ikke overens med. Det skjedde med En nasjon i sjakk av Johan Høst, eller Johan Høstmælingen som han egentlig heter, og mange kjenner nok ham fra NRK.

Sjakkthriller på papir
Jeg var interessert i denne boka nettopp fordi den bar preg av sjakk og jeg har fulgt med på sjakk på Tv siden 2013. Det er veldig fascinerende og man lærer litt hver gang man ser på. Det samme kan jeg ikke si om boka. Foretrekker nok sjakk på skjerm fremfor bokformat. Likte tankgegangen angående konseptet, men ikke selve utførelsen. Det ble for mye komedie for meg.

Men hva er En nasjon i sjakk egentlig om? Handlingen begynner med påska 2022. Statsministeren og en av hans livvakter forsvinner. PST og regjering må samarbeide for å spille et sjakkparti mot terroristen. Det spilles ikke bare om brikker, men om menneskeliv, og ikke mange av dem er dyktige i sjakk. De må samtidig prøve å finne ut hvem neste offer er før enda et liv går tapt. Ikke nok med det, statsministeren og livvakten hans blir "fraktet tilbake", med en bombe på seg. Det er mye som står på spill ...

Siden ingen av dem som skal spille mot terroristen er noen sjakkgenier, blir de enige om å hente inn en sjakkproff. Men er det verdt det?

En ufrivillig komedie
Boka er en lett blanding av thriller og krim, alt ettersom hvordan man ser på det, men dette blir for mye komedie. Karakterene er ganske standardaktige. Karakterer man har lest om før, mange ganger, og handlingen er ganske trøttende i lengden. Likte at kapitlene var korte og at det var ofte perspektivskifte, men syntes det var lite utvikling i det hele.

Likte hvordan hvert trekk ble forklart og livestreamingen over den spesielle situasjonen, men ellers var det skuffende vårlesing. Det var en bok jeg ikke klarte å ta spesielt seriøst, og sjakk er ikke like spennende på papir som på skjerm. Atle Grønn, som er kjent for oss som følger med sjakksendingene på NRK, har skrevet etterordet. Han nevner blant annet at sjakkpartiert er delvis basert på et sjakkparti i Romania melom Magnus Carlsen og Wang Yue i 2010.

En noe kortere anmeldelse enn til vanlig dette, men har egentlig ikke mer å tilføye. En artig idé, kunne ha vært en bok med mye action, men i stedet blir det for stivt og påtatt. Syntes også slutten var unødvendig lang. Det ble for mye komedie i stedet for spenning.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Familien Bird er fargerik og annerledes. Barndommen er full av vidunderlige påfunn fra Lorelei, den mest fargerike av dem alle; moren i huset. De fire barna elsker livet i det eklektiske huset, og den fantastiske hagen, som hver påske er full av påskeegg. Den siste påsken de feirer sammen, inntreffer en tragedie som skal hjemsøke alle i årevis framover. Familien splittes, og ingenting blir som før.

Så kommer dagen da de alle må tilbake til barndomshjemmet, og det er på tide å se frykten i hvitøyet. De må simpelthen snakke sammen om det som skjedde den påsken, for om mulig å kunne komme seg videre i livet.

Medrivende og interessant historie om en familie utenom det vanlige.

Det er åtte år siden sist gang jeg leste noe av Alexander Løken. Da leste jeg Trollskallen, og Blüchers hemmelighet var boka av ham som fristet mest etter den tid.

Grøssende helg på hytta
I Blüchers hemmelighet er det krigstiden som møter nåtiden. Kit, Gustav og Finn er med moren sin en helg på hytta, mens faren blir igjen hjemme. Kit liker seg ikke på hytta fordi hun ofte opplever merkelige ting der, og det viser seg at det gjør moren hennes, også. I vannet ved hytta ligger det et skipsvrak, og naboen virker noe snål. Det sies at han skal ha jobbet for CIA, men hvorfor ble han værende i Norge?

Dette er barnegrøss i sommerlige omgivelser, noe som passer bra for dem som liker denne årstiden. Liker søskenforholdet til de tre barna, til tross for at de er svært forskjellige, og at Gustav oppfører seg mye eldre enn det han er. Men liker at de både krangler og stiller opp for hverandre, er typiske søsken. Er det noen grunn til at moren deres tok dem med til hytta akkurat denne helga, og hvorfor opplever Kit mange merkelige ting i motsetning til brødrene sine? Etter hvert kommer hun i kontakt med naboen og han mener at det er skipet under vannet, som skaper de rare tingene som Kit opplever, men hvordan? Hvorfor tror Kit at hun kan stoppe det hele?

Blüchers hemmelighet er en svært kort bok, men som likevel rekker mye. Løken er god på å være kortfattet og effektiv i kapitlene som består av bare noen få sider. Karakterene er både realistiske og en smule stive, men det er jo umulig å bli kjent med karakterer på en ordentlig måte på bare få sider, men man rekker å skaffe et inntrykk av dem.

Savnet flere grøsserelementer
Kunne ha tenkt meg flere grøsserlementer, for det var det litt for få av, men likte handlingen, samholdet i familien, og den sære naboen deres. Til tross for at boka blir noe åpenbar for oss voksne, var det likevel underholdende og det var alltid slike bøker jeg var på utikk etter som liten, før jeg begynte å lese Stephen King i ganske ung alder.

Blüchers hemmelighet minnet meg litt om Døde menn går i land av André Bjerke og Håndtering av udøde av John Ajvide Lindqvist. Ikke at denne boka er på samme nivå som de nevnte bøkene, men de har litt av de samme elementene. En fin grøsserbok å få med seg på en lat sommerdag.

Blücher ble fredet i 2016.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Elise og Arta er bestevenninner. De har laget en filmklubb på Instagram. Antallet følgere øker dag for dag. To av skolens populære jenter, oppsøker Elise for å få være med. Arta er skeptisk, og aldri så lite sjalu. Hun vil ha Elise for seg selv!

Så får Arta vite at Elises foreldre skal skille seg, samtidig som hun selv har fått en forferdelig beskjed. Arta tør ikke å fortelle det nå som Elise sliter med foreldrenes kommende skilsmisse. Det er veldig vanskelig å holde på både hemmeligheten og å være der for Elise samtidig. Arta skulle ønske at alt bare kunne være som det en gang var!

Lettlest ungdomsbok om familie, vennskap, og sorg.
Dette er månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin.