Bokelskere.no

Ikke hans beste, men absolutt lesverdig. Kunne vært strammet inn. Min omtale HER.

Jeg er sikkert også med på en ny bok :)

Jeg ble ferdig med boka to dager på overtid, men har avventet litt med å trille terning på boka siden jeg var usikker på om den skulle få en 5´er eller 6´er. Valget falt til slutt på sistnevnte, mye på grunn av de fantastiske person- og miljøbeskrivelsene. Jeg tror det må være den beste boken jeg har lest i forhold til dette. Jeg humret litt for meg selv til tider, for det var jo ikke alltid så veldig snille og positive beskrivelser av karakterene. Men dette, i tillegg til at jeg likte å lese om denne familiens forfall, gjorde at jeg virkelig fikk sansen for denne boken.

Takk til den av dere som foreslo den! :D Nå gleder jeg meg til å ta fatt på neste bok i lesesirkelen!

Jeg har med vilje unnlatt å lese noen anmeldelser av boka før jeg leste den, da jeg ikke ønsket å vite hva den handlet om. Jeg synes Et helt halvt år var veldig bra, og trillet en 6´er på den. Etter deg klarer dessverre ikke å fange meg i det hele tatt, og jeg synes ikke den fortjener mer enn en sterk 3´er på terningen. For meg blir det litt for platt og kjedelig, og jeg synes boka blir litt for ungdommelig og enkel i forhold til Et helt halvt år.

Det pågår en leteaksjon i nabolaget til Bea Britt. 12 år gamle Emilie er forsvunnet. Så finner politiet jentas sekk i hagen til Bea Britt, og ingenting blir noensinne det samme.
Samtidig som vi følger Bea Britt og hennes vanskelige forhold til kreti og pleti, får vi farmorens historie. Hun led av dårlige nerver, noe som gikk ut over både mann og barn. Kan disse "nervene" gå i arv? Det kan virke sånn.

Godt språk og interessant historie, men kunne ønske meg litt mer kjøtt på beina mot slutten.

Forfatteren har vært fascinert av fugler siden ung alder, og spesielt store rovfugler som hauk og falk. Faren var fotograf og tok henne med ut i naturen og hun fikk til og med være med en gjeng falkonere for å se hvordan de jaktet med fuglene sine. Hun ble selv falkoner i voksen alder.
Da faren hennes døde plutselig, raste verden sammen, og hun bestemte seg for å kjøpe en hønsehauk - Mabel. Historien handler om opptreningen av Mabel og sorgen forfatteren sliter med.
Hadde nok litt høye forventninger til boka, selv om den er interessant, men det blir litt sært til tider. Er man veldig interessert i falkonering, er det derimot en fantastisk bok.

Jeg har veldig sans for Myskjas tilnærming til mat. Han har skrevet om sine erfaringer som lege og møter med mennesker og mat i alle varianter, og advarer mot ensidige og strenge kostholdsdietter og råd. Han skisserer hva som er sunn mat, og mener det beste er å spise mer av det som er bra, heller enn å fokusere på det man ikke skal ha. Bra mat kan være individuelt, tidsbetinger, genetisk betinger, geografisk betinget, men det finnes noen generelt gode råd for oss nordmenn: Mye grønnsaker og plantebasert, proteiner og fett må vi også ha (sunt fett, sunn protein), sakte karbohydrater med mer.. Dess renere maten er , dess bedre. Mat er så mye, han skriver også om mat og vekt, hva som gjør at folk sliter med vekta og legger på seg, og skisserer noen øvelser og hva man kan gjøre for å få trivselsvekt. Mat er følelser, mat er så mye. I dag er folk særdeles interessert i kost og ernæring, og denne boka er et hvileskjær i en jungel hvor så mange stemmer kakler i kor om hva som er sunt og ikke. Jeg har vært opptatt av helse og kost så lenge jeg kan huske, men har blitt temmelig forvirret selv om hvor mye motstridende som har kommet frem de siste årene. Da er det godt å lese om den klokskapen Myskja viser oss, at det blant annet handler om å lytte til kroppens egne instinkter om hva vi trenger, at mat og helse er så mye mer enn styre unna alt som er usunt, med mer..

Laija Rolstad har skrevet en interessant og varm roman om sin vei ut av medisinbruk som deprimert, og sin reise ut i villmarka. Boka handler om hennes reise, men også mye om å leve alternativt, i naturen, anti-forbruk osv. En lavmælt roman, som mangler noe driv, men er absolutt verdt å lese. Mitt blogginnlegg kan leser HER

Både bok og TV-serie var en god opplevelse. Flotte skuespiller-prestasjoner. Omtale i bloggen

Jeg tar veldig godt vare på alle innbundne bøker, og liker at de ser fine ut etter at de er lest. Jeg ser på bøkene mine som verdifulle, og det er nok derfor jeg liker å behandle de pent. Om jeg må notere noe, så noterer jeg i en egen bok ved siden av.
Pocketbøker derimot, de tar jeg ofte med meg ut i solen for å lese, og bryr meg lite om eselører og kaffeflekker ;)

Bok nr. 2 i Napolikvartetten om venninnene Lila og Elena.
Boka begynner der første bok avsluttet. Lila, 16 år, er gift med Stefano, men finner raskt ut at ekteskapet ikke er hva hun trodde det skulle være. Hun føler seg som en fange, og hun har mistet den friheten Elena fremdeles har som ugift og student.
Elena satser mye på å få gode nok karakterer så hun kan komme seg unna Napoli for å studere videre.
Sommeren kommer, og Elena blir med Lila, Pina og Nunzia til Ischia. Oppholdet der skal endre livene til de to venninnene for alltid.

Nok en drivende god bok, og jeg kan nesten ikke vente til nr. 3 kommer neste år!

Lenge siden jeg har deltatt i denne tråden, så kanskje det er på tide igjen.

Jeg er snart ferdig med Akademimordene av Martin Olczak, og Say her name av James Dawson. (Say her name er ungdomsskrekk som er basert på vandrehistorien, Bloody Mary). Når jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Evna, som er siste bok i trilogien, Ravneringene av Siri Pettersen.

Bare en av de nevnte er skrekk, og selv om jeg som regel leser litt skrekk året rundt har jeg planlagt å lese ekstra skrekk nå i oktober, som er min favorittmåned:)

God helg:)

Jeg tyr til biblioteket når det gjelder Mnem, og har hentet den allerede i dag. Tips om billige bøker fra Verdensbiblioteket må jeg takke for, for jeg mangler alle de tre :-) Etter hvert er det bare skapplass som mangler.. :)

En meget fascinerende biografi om Thor Heyerdahl i perioden fra han var 33 til 56 år. Påskeøya, RA-ferdene, brudd med Liv og på nytt gift med Yvonne. Levende beskrevet, mye fakta, bilde rog kart. Les mer i bloggen min hvis du vil HER

En utfordrende spenningsbok.

Ruth Ardingly drar tilbake til sin hjemgård, dog ikke alene. Med seg har hun med noen vakter og på en av føttene har hun en fotlenke, med alarm. Grunnen til at hun ikke drar dit alene er at hun er tiltalt for mord på sitt eget barnebarn. Barnebarnet ble bare syv år. Hjemme er hun tilbake for å sone sin husarrest. Hun er tilbake til Kilden som "gården" hennes er kalt. Fordi selv om hele England er i tørke og har vært det i snart to år, er det på Kilden det kommer regn. Det er bare det at ingen forstår hvorfor. Det finnes ingen logisk forklaring på det. Dette fører til både positiv og negativ oppmerksomhet og reaksjoner. Hvorfor regner det på deres landområde og ikke hos andre eller resten av landet hvor alt tørkes ut? Ruth og mannen hennes opplever mye hets både på nettet og blir utfryst i samfunnet fordi folk mistenker dem for å ha en måte å "tiltrekke" seg regnet på, mens andre tilber dem. Meninger er splittet.

En velsignelse eller en forbannelse?
At regnet bare faller på Ruths område vekker både tilbedelse og avsky. De blir blant annet utfryst fra samfunnet, men ikke av alle. Blant annet tiltrekker de seg en sekt som drives av "søster" Amelia som tilber dette vannet og sammen med sekten prøver hun å overtale Ruth og hennes mann, Mark, om å bli med i gruppen deres. Kommer de til å bli med i denne sekten? En dag forandres livet til Ruth til et helvete da barnebarnet hennes som er på besøk, blir funnet død. Ruth blir syndebukken for hans død, men er det hun som står bak?

Lesere blir satt på prøve
I begynnelsen av boka får man vite at Ruth er mistenkt for et mord, på hennes eget barnebarn og hun soner straffen, men mens man leser undres man på om hun virkelig er skyldig eller ikke og imellomtiden krangler man med seg selv om hun er et godt menneske eller ikke. Fordi man blir godt kjent med henne, familielivet hennes og at hun alltid har prøvd å gjøre det riktige.Og mens man prøver å finne ut om hun er skyldig eller ikke, lurer man på om hun er i stand til å utføre et drap eller ikke. Helt ærlig så vet man ikke hva man skal tro og det er det som er så fascinerende med denne boka. Boka får deg til å gjette om hun har drept barnebarnet eller ikke eller om noen har satt opp en felle for henne eller om noe annet har skjedd. Mens man leser prøver man å gjette på om hun er skyldig eller ikke mens man blir kjent med henne som person. Hun har opplevd en splittet familie som hun var så kjær i, en lykkelig periode og hun kommer tilbake til en trist og tom gård. Hvor kjipt er det ikke, men fullt forståelig om hun er skyldig i dette drapet. Derfor er begynnelsen så spennende da vi med en gang får vite at hun er dømt for mord, og man blir mer og mer nysgjerrig på henne og få vite om hun har gjort det eller ikke. Dette er en person man ikke blir helt klok på og da må man bare vite sannheten.

Spesiell handling
Det er ingen tvil om at dette er en mørk og spesiell bok som stiller mange spørsmål underveis. Man vet alltid på forhånd at en sekt alltid har en dårlig hensikt eller to, og at det er en greie man ikke skal stole på. Det gjør boka enda mer spesiell, og man skjønner på en måte at ting vil gå galt. Handlingen er spesiell, persongalleriet likeså, og man vet aldri om man vil få en god slutt eller ikke. Mystikken varer og man blir stadig mer nysgjerrig. Man vil alltid håpe på det beste, men er det bare bortkastet? Lesingen går av seg selv fordi man blir så full av spørsmål som man gjerne vil ha svar på, og samtidig er dette en spesiell bok fordi innholdet er om en kultur man ikke er helt vant til. En blandig av new age og sekt. Ikke noen vanlig daglidags hverdagsliv for å si det sånn. Så litt ekstra spesielt å lese om et persongalleri som er satt i en helt annen livsstil en det man er vant til.

Der regnet faller er en spennende og en litt annerledes spenningsbok der man bør være forberedt på å bli satt litt på prøve. Forfatteren skal ha skryt for troverdige karakterer og dialoger. Ellers savner man det lille ekstra, hva det enn måtte være. Savnet mer intensitet og flere undertoner for å bygge opp mystikken enda mer. Uansett, en god bok som tvinger leseren til å lese videre selv om boka er litt ubehagelig. Men liker bøker som er en dose mørke og som utfordrer.

8 år gamle Anna blir evakuert fra London til Yorkshire under 2. verdenskrig grunnet bombingen av storbyen. Hun havner på Ashton Park hos det barnløse ekteparet Elizabeth og Thomas Ashton med 85 andre barn.
I begynnelsen fascineres Anna av den elegante Mrs. Ashton, men etter som tiden går, ser hun husfruens sanne ansikt, og Anna vender seg i stedet mot Mr. Ashton og lærerinnen Miss Weir. I årene Anna bor på Ashton Park blir hun vitne til mye som hun har vanskelig for å forstå, og hun må holde på vanskelige hemmeligheter.

Historien er sett både gjennom et barns og voksnes øyne, og selv om språket/oversettelsen til tider er noe platt, likte jeg boka.

En ungdomsroman om å hige etter aksept og finne seg selv.

Røtter er viktig
Fine (Josefine) bor sammen med sin mor i en leilighet og hun vet ikke særlig mye om faren. Den store hobbyen hennes er klesdesign og hun blir alltid inspirert til å lage en egen klesdesign av gamle fotografier. På skolen er hun den kreative og ikke den altfor populære. Og hun er fascinert over skolens mest populære gutt, Tinos. Ved en tilfeldighet begynner de å henge sammen på fritiden og da er han skikkelig grei, men på skolen er han en ordentlig drittsekk mot henne. Hvorfor er han sånn? Samtidig lengter Fine etter å dra til et sted hvor hun ofte var i barndommen, og skape sterkere røtter, og bli bedre kjent med seg selv.

Kjærlighet kan være så mangt, men hvorfor la seg tråkke på av den grunn?
Utgangspunktet i denne ungdomsromanen er om å finne seg selv, være tilpasningsdyktig og finne glede i kreativitet. Å stå for det man gjør, og Fine er en slik person. Hun vet hva hun vil, og står på for å oppnå det hun ønsker. Men hun er ikke like tilpasningsdyktig i sosiale settinger. Hun blir venn med denne Tinos som ofte dukker opp hjemme hos henne, men på skolen er han som forandret og er bare kjip. Til tross for at Fine er en sterk peson som vet hva hun vil, lar hun dette skje om og om igjen. Hun lar seg bli tråkket på av Tinos og sier ikke og gjør ikke noe med det. Det passer ikke til karakteren hun beskrives som ellers. Det er sterke og troverdige karakterer, men man blir ikke alltid like klok på handlingene deres. Man undres på hvorfor noen lar seg tråkke på så mange ganger, og at Fine ikke finner seg andre venner eller folk hun kan stole på og trives med istedet for å henge med folk som gjør henne enda mer usikker. Hvorfor følge strømmen når hun er god i så mye?

På tide å bryte formelen
Er det en ting jeg er lei av når det gjelder ungdomslitteratur, enten det er romaner eller fantasy, så er jeg innmari lei av å lese om jenter som har det skikkelig tøft og vanskelig i livet, som føler at de ikke passer inn, og plutselig dukker det opp en gutt som forandrer tilværelsen deres totalt og de blir forelsket hverandre i løpet av et øyeblikk. Er ikke det konseptet oppbrukt, så vet ikke jeg. Det er på tide at en eller annen forfatter bryter den formelen og gir oss noe nyttt. Det trengs.

Du er her er en fin og småsjarmerende roman. Dessverre er dette ikke en bok som setter noen spor etter seg. Den blir fort glemt og det er heller ingen bok som gir noen stor inntrykk. Har lest mange andre lignende bøker før og det er et savn å lese ungdomsbøker som skiller seg ut for nå er de så altfor like, og det blir lett kjedelig.

Den navnløse hovedpersonen har flyttet med hunden sin til eksmannens lille hytte i Aurskog Høland. Hun får jobb på Cubus, går på pub med Hans og inviteres til nabogården hver søndag.
Problemet er at hun ikke liker folk overhodet...
Så er det hytta som lukter, og det er krafsende lyder i både vegger og gulv, men så venner man seg til alt, eller?
På tross av alt dette klarer hun å fungere ganske greit, men etter at en av bygdas kvinner dør mens hovedpersonen er til stede endrer alt seg.

Høyer har en særegen penn, og dette er nok ikke litteratur for alle, men jeg likte boka.

Guylain bor på hybel med gullfisken sin og leser høyt for medpassasjerer på morgentoget.
Guiseppe har mistet bena i en arbeidsulykke, og er overbevist om at bena skal dukke opp på et eller annet vis.
Julie er dovakt og drømmer om kjærligheten mens hun teller veggfliser.
Da Guylain finner en minnepinne på morgentoget, veves skjebnen til Julie inn i Guylain og Guiseppes liv.

En annerledes feel-good bok som man blir glad av.

Faren til Jackie, Jimmie Darling, havner på mentalsykehuset Beckomberga, og da moren reiser blir sykehuset hele Jackies verden.
Stridsberg har en spesiell skrivestil som jeg ikke har klart å venne meg helt til. Det hoppes mye i tid, og man er ikke alltid helt sikker på hvor i tiden man er. I tillegg synes jeg det blir mye diffust, men vet at andre liker boka godt, så det er nok jeg som ikke helt forstår den.