Bokelskere.no

Tobarnsmoren Iselin blir brutalt voldtatt av en nær venn etter en fuktig bygdefest. Hun tør ikke å anmelde overgrepet både på grunn av trusler og skammen hun føler. Hun var jo tross alt god og full... I den lille bygda Øystese i Hardanger går ryktene fort, og hverdagen blir etterhvert et mareritt for Iselin. Voldtektsmannen bor i nabohuset og han lar henne ikke glemme. Bygdedyret med autoritetspersoner som ikke er så nøye på personvernet gjør også sitt til at situasjonen til slutt blir uutholdelig.

Dette er en grusom bok! Veldig godt skrevet, men det er en skikkelig påkjenning å lese. Det er sjelden jeg har høy puls når jeg leser, men denne tok pusten fra meg.

Dog er dette uhyre viktig lesning, så jeg anbefaler litt stålsetting for så å hoppe i det.

Mnem var en veldig positiv opplevelse for min del. Ikke bare ble jeg kjent med en ny norsk forfatter, men jeg fikk også en leseopplevelse utenom det vanlige. Jeg synes ideen til boka var genial, og at den i stor grad også klarte å innfri. Synes selve bykartet var veldig stilig. Når jeg har litt ekstra tid, sitter jeg gjerne med et PC-spill hvor man skal konstruere en by. Ideen til neste by er å prøve å lage bykjernen lik Mnem, med blant annet Sirkelén og de små gatene som stikker ut fra den. Jeg er veldig imponert over Simon Stranger, og dette er en bok jeg kommer til å huske, nettopp fordi den var så spesiell og innholdsrik. Av de små historiene vi fikk underveis, så likte jeg spesielt godt den om tulipanen :)

Jeg må bare beklage at mitt (nokså korte) innspill kommer såpass sent, men jeg har hatt litt mange baller i lufta samtidig de siste ukene. Håper å ha tid til å engasjere meg litt mer underveis i neste bok :)

Er så heldig å ha den stående i hylla. Fant den til en 10-kroning på bokloppis for noen måneder siden. For øvrig er det en bok jeg ofte har sett i bokhyllene hos Fretex, og der er det ofte fine eksemplarer til en billig penge.
Gleder meg til å begynne med den, og tror det blir kjekt for meg å lese den sammen med dere, slik at jeg får mest mulig ut av boken.
Jeg støtter forslagene om å ha leseperiode til midten av januar, for jeg regner med det blir nok å stresse med mot jul.. :)

Jeg har vært litt fraværende de siste ukene, på grunn av drøssevis med vikartimer i engelsk. Det har stjålet det meste av tiden min, men jeg rakk heldigvis akkurat å få med meg avstemningen av ny bok. Hadde ikke fått med meg at det er ny administrator heller, men vil benytte anledningen til å takke kjell k for en utmerket jobb med lesesirkelen, og også takke gretemor for at hun tar over stafettpinnen. Gleder meg til å fortsette å lese bøker sammen med dere :)

På denne tiden tar jeg gjerne frem André Bjerke sitt vakre dikt - På jorden et sted.
Når høsten er på det mørkeste, når den første frosten kommer. (Fra Prinsessen spinner i berget)
På jorden et sted:

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

Jeg har skrevet litt mer om det i bloggen

I Bedringens vei er det klart for sommerfest, og via åtte historier får vi innblikk i livet i denne gatestumpen.
Her er blant annet trebarnsmoren som skyr sommerfesten som pesten og heller vil på fjelltur med mann og barn.
En vakker kvinne midt i livet som ikke vil være vakker lenger.
En elleve år gammel jente som føler skyld for en liten gutts død.
En mann som prøver å få sin kone til å spise seg i hjel.
Både små og store tragedier blir forsøkt skjult for omverdenen.

Her er det både humor og alvor, og småbylivet tatt på kornet.

Nei, dette er ikke en barnebok om å lære seg alfabetet, men dette er en roman for ungdom om det å miste en av sine nærmeste og hvordan enkelte takler sorg.

Tenåringsjenta Sun eller Solveig som hun egentlig heter, får en dag den triste og uforståelige beskjeden om at faren hennes nettopp døde i en arbeidsulykke. Han falt ned fra en kran. Sammen med hennes bestemor prøver de to å fatte det, og fungere i den nye og ukjente tilværelsen. Moren til Sun (Solveig) bor i utlandet og de har liten kontakt.

I begravelsen dukker det opp en ukjent gutt som spiller fiolin til ære for Suns far, og ved flere tilfeldigheter senere har de en tendens til å møte på hverandre, og det oppstår et spesielt bånd mellom dem. De møtes oftere, Solveig prøver å håndtere sorgen og de nye følelsene hun har fått.

Ungdomsbøker har som regel en bestemt formel å følge, da mener jeg dagens ungdomsromaner. En jente går gjennom en tøff tid, og har det ikke bra og det dukker opp en kjekk fyr som gjør tilværelsen til denne jenta lettere. Det er for typisk. Denne sjangeren trenger noe nytt, noe som kan bryte denne formelen. Skjønner at det er interessant for ungdom å lese om kjærlighet og følelser, men det er på tide med en annen vri.

Det mest oppsiktsvekkende og som heller ikke er overraskende med denne boka er hvordan folk håndterer sorg, for det er så forskjellig. Det er ingen fasitsvar på det. Noen reagerer med en gang og vet omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, mens andre fortrenger alt sammen og fortsetter med livets rutiner fortest mulig. For Solveig sin del vet hun ikke helt hvordan hun skal reagere, og blir på en måte monoton.

Likte også godt Solveigs forhold til faren hennes. De har et tett forhold og samtidig lar han Solveig være så selvstendig som hun ønsker å være. Han ga henne frie tøyler mens han var i live.

Ord på S er en fin og ikke minst vemodig ungdomsbok om det å miste en av de nærmeste og forholdet til den nye tilværelsen i livet som er så forandret og ukjent. I fremtiden håper jeg på lignende ungdomsbøker uten denne berømte kjærlighetsdelen og at noen skaper en ny formel. Romaner for ungdom har en tendens til å bli altfor like og det er på tide at noen skiller seg ut.

Her er min anmeldelse av Nødhjelp (ekstern lenke)

Hadde kanskje enda større forventninger til denne etter å ha lest De usynlige - sterk roman dette også, og anbefalt lesing. Jeg leste alle de gode kritikkene etter at jeg hadde skrevet min omtale - jeg følte jeg gikk litt mot strømmen her. Har prøvd å forklare hvorfor i Reading Randi

Jeg kan fint stå over denne jula. Jeg har blitt mindre fan av den i de senere årene:) Det aller verste er å finne julegaver til de som har absolutt alt, og jeg synes å gi gavekort er bare kjedelig. Så håper jeg kommer på noe:)

Høstens første snøfall kom her torsdag kveld, men heldigvis er det ikke mye snø som har lagt seg og håper den ikke varer lenge.

I natt leste jeg ferdig Kledd naken av Agnes Lovise Matre, og jeg begynte så vidt på Fjellets skygge av Gregory David Roberts som er oppfølgeren av Shantaram. Og jeg skal lese videre i Den største straffen av Robert Wilson.

Blir det tid til overs skal jeg begynne på Min søsters grav av Robert Dugoni.

God helg:)

Takk og det var godt å høre. Nå ble jeg lettet:)

Ja, å være syk så lenge er alt annet enn gøy og når man har brukt opp både tålmodigheten og autopiloten så aner jeg ikke hva det er som driver meg lenger. Jeg lever vel kun på trass:)

Det er som sagt lett for de som er uforstående og ikke har noe med helsevesenet å gjøre, å si at det er bare å gjøre sånn og sånn og sånn, men det er ikke slik det funker for ventelister er det overalt, og siden det jeg strever med er sammensatt og kompleks som de sier, så må man bare regne med at det tar tid. Det er ikke mye man kan gjøre selv enn å møte opp der man har avtaler men de fleste avtaler hos undersøkelser og spesialister er som regel på 3 - 4 mnd så da skjer det ikke over natten. Så det er ikke noe annet å gjøre enn å holde ut mens man er under utredning og det er utrolig hva man blir vant til.

Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å eksplodere både i resepsjoner og overalt, men jeg trøster meg selv med å tenke at det fører ikke til noen ting så jeg lar være. Det gjør ikke saken bedre. Så å være pasient er ikke annet enn tålmodighet og mye venting, og det vet man ikke før man er i samme situasjon selv.

Takk for at du ikke er sur på meg og for omtanken. Ha en fin lørdag:)

Større underholdningsverdi enn kvalitet ...

Varme strøk forbindes med hygge, avslapning og bare et sted å være for å komme seg unna stress og mas. Noen er glad i varmere strøk og andre ikke. Noen er der bare på ferie, mens andre flytter dit. Men er feriesteder like hyggelig og trygt som det ser ut som?

En kvinne blir tilfeldigvis funnet død på klippene som er rett nedenfor den norske sjømannskriken, og åstedet er noe spesielt. Det virker som om morderen etterlot liket på en planlagt og rituell måte. Det sprer frykt i Gran Canaria for enn så lenge er det ingen mistenkte. En svensk journalist som driver en skandinavisk avis gir politiet en hjelpende hånd, og en norsk politimann, Kristian Wede blir også satt på saken.

Oppbrukt konsept
Jeg har lest en bok av Mari Jungstedt før for mange år siden og den boka het; Den du ikke ser. Den boka ble jeg ikke helt begeistret for fordi det var en helt vanlig krimbok som ikke skiller seg fra de andre, på lik måte som med denne boka. Forfatterparet Mari Jungstedt og Ruben Eliassen (han har jeg ikke lest noe av før) har prøvd å skape en uhyggelig krimbok med spenning uten helt å lykkes. Dette er en krimbok man har lest i mange forskjellige variasjoner fra før, så her bringes det intet nytt. Spenningen er heller ikke helt til å ta og føle på, men litt driv er det. Noen av karakterene er troverdige, men stort sett blir de fleste apatiske. Man får ikke et helt klart og tydelig visjon av dem for de kommer ikke tydelig nok frem. Det blir da lett for å ikke bry seg om hva som skjer med de fleste av karakterene. Det forfatterparet gjør best med skrivingen er stedsbeskrivelsene som er troverdige og lett å se for seg.

Ellers er dette veldig til standardkrim som intet bringer noe nytt. Å lese om journalister som prøver å løse en mordsak har man lest før, og rituelle drap, så ingen av de delene førte til noe nytt i denne sjangeren.

En mørkere himmel er ingen nyskapende krimbok og heller ikke lesestoff med dyp innhold, men dette er en god bok som ren lettbeint underholdning hvis man vil ha noe uavansert og avslappende lesing, bare ikke forvent noe stort.

Endelig er det helg igjen! Jeg har hatt en del vikartimer i engelsk i det siste, noe som har resultert i mindre tid til lesing. Via jobb ble jeg introdusert til boka The absolutely true diary of a part-time indian, og selv om det er en ungdomsbok så liker jeg den godt så langt. Jeg leser også Så lenge det er stjerner på himmelen, og koser meg med den. Er også i gang med Kallocain.

Tidligere i uka ble jeg ferdig med Uglen, og den likte jeg veldig godt! Spennende og god krimbok! :-)

I dag og morgen er det cupfinaler på TV, og i tillegg har jeg tantebarn på besøk i helga. Derfor blir det nok begrenset med tid til lesing.

Heia Rosenborg! ;-)

God helg!

Takk, Bjørg. Ja, ikke dumt tenkt det med Stoner - en mann som utholder alt, og kanskje tross alt har et godt liv. Mulig man får noe mer positivt syn på Olive helt fra starten på DVD-serien - jeg fikk i hvert fall sansen for henne - rett fram og rettskaffen på mange måter som hun er.

Rachel reiser med det samme toget hver dag. På et bestemt sted stopper toget alltid for å vente på å få klarsignal, og gjennom togvinduet har Rachel innsyn i et nydelig pars frokostvaner. Hun dikter opp navn og yrker som om hun kjenner dem.
En dag toget stopper på det vanlige stedet, får Rachel se noe sjokkerende hos det perfekte paret, og nå er det Rachel som har overtaket. Hun vikles inn i noe hun ikke aner utfallet av, og det hele kan fort bli hennes undergang...

Et meget spesielt plot. Litt tregt til tider, men grei tidtrøyte.

Emanuelsen skriver godt og har noen glitrende passasjer i denne romanen. Det er en helt annerledes roman enn hans forrige. Jeg er dog i tvil om jeg synes denne romanen er like godt gjennomført som hans forrige. Det er mange personer, mange episoder, mye bevegelse mellom fortid og nåtid, og det blir kanskje for springende? Tematikken er viktig og interessant på flere plan her, så han skal ha kred for forsøket. Dette er en roman som gir noe å tenke/tygge på, og det liker jeg.

En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?