Bokelskere.no

Hei.
Så bra at du tok over stafettpinnen☺️☺️Det setter hvertfall jeg stor pris på;)
Liker godt denne Lesehelg tråden.

Jeg har etter mye om og men fått tak i My name is Mahtob - Mahtob Mahmoody (dette med hjelp og tips fra dere bokelskere, så tusen takk for god hjelp). Dette passet fint med tanken på at bok går innunder punktet (bok lånt på bibliotek på leseutfordringen). Helgen er rolig for min del og jeg skal legge meg på sofaen med kaffe og bok og ha en god Lesehelg.

Ønsker dere alle en god helg/lesehelg☺️☺️

Takk for forståelse. Jeg er ingen nettroll og har heller ingenting å skjule, men synes alltid det er skummelt å gi bort sitt fulle navn bestanding, spesielt online. Jeg har vel alltid vært overforsiktig av meg:) Vi er vel ikke lynraske noen av oss, men det er greit og vi forstår hverandre. Blir uvant med lesehelgtråd av noen andre i dag. Det blir ikke det samme:( Men det er godt at du fortsatt stikker innom for vi har mye til felles:)

Dette er forfatterens fortelling om livet med en til tider psykisk syk mann. Det er også beskrivelser av eget liv gjennom årene. Språket behersker Lindstrøm til det fulle, men det blir litt alternativt innimellom. Har likt andre bøker av henne mye bedre, men smaken er som baken som vi vet ;-)

Hei. Jeg hadde mangen favoritter i barndommen, Roald Dahl, Astrid Lindgren, Anne-Cath vestli, Maria Gripe, Pia Ibsen, Anne Frank, Michael Ende, Klaus Hagerup, Alf Prøysen, Unni Lindell, Moni-Nisson Braennstroem, R.L Stine (grøsseren var favoritt). Likte veldig godt GOD BOK samlingen, og Leseløve. Hadde mange favoritter, så trekker frem flere kjente

Dette er ikke en biografi om bandet The Supremes, men en roman om helt andre, hverdagslige kvinner i fiksjonens verden...

Trekløveret
Helt siden de gikk på High School sammen har de tre kvinnene; Clarice, Barbara Jean og Odette holdt sammen både på godt og vondt. Av alle de andre i et lite sted i Indiana, kalles de for The Supremes, muligens fordi også bandet med samme navn også besto av tre kvinner. Men de i boka er bare tre helt vanlige kvinner som har et sterkt bånd knyttet til hverandre. Hver søndag etter kirketid møter de opp ved deres faste bord på spisestedet som heter Spis så mye du orker. Kvinnene er nå i femtiårene og kjenner hverandre like godt som seg selv.

Denne boka har blitt beskrevet som en roman som vil få deg i kjempehumør og gi deg skikkelig lyst til å gripe dagen. Syntes boka var alt annet enn de beskrivelsene. Hva som er så morsomt, storartet og spesielt med Søndager med The Supremes er og blir en gåte. Skrivemåten var alt annet enn inspirerende. Om det er oversetteren sin feil eller ikke er vanskelig å si. Fortellermåten opplevdes som monotont istedet for fargerikt, karakterene er traurige og lite levende, og handlingen er drepende langsom.

Både elsket og "hatet"
Forfatteren prøver for hardt å beskrive disse tre kvinnene og de andre karakterene som varme, festlige og tankefulle karakterer uten å lykkes. Humoren treffer ikke, de tre kvinnene blir veldig fort dramtatiske, og av en eller annen grunn klarer man ikke å like hverken hovedkvinnene og heller ikke de andre karakterene som dukker opp underveis. Som leser finner man ikke noe til felles med noen av dem og man klarer ikke helt å sette seg inn i deres situasjon. Det er vanskelig å bli sentimental nok til å le og "føle" med dem. Det er umulig å leve seg inn i handlingen fordi hverken karakterene eller handlingen er spesielt levende. Det blir som å lese en bruksanvisning som man egentlig ikke er interessert i å lese, og man blir nærmest likegyldig. Man ser det hele utenfra istedet for å bli dratt inn i handlingen, og det er et savn. Har sett at Søndager med The Supremes har blitt både elsket og "hatet", men mest elsket, og lesere har stort sett forelsket seg i både boka og hovedkarakterene, og som sagt så klarer ikke denne leseren helt å forstå det. Det er en fin historie med koselig konsept, skjønner det, men av og til er det ikke nok. Boka gir ikke de samme inntrykkene som beskrevet.

Søndager med The Supremes kan være en fin bok å få med seg i denne lysere og noe varmere årstiden hvis man vil ha noe lett og lystbetont. For andre blir det nok en noe klein og smårar leseopplevelse. Les og vurder selv. Jeg ble hvert fall ikke imponert, dessverre ...

Les min omtale av Jenta uten hjerte her (ekstern lenke)

Hei, og beklager for sent svar fra meg:) Ina heter jeg, så vet du i alle fall navnet mitt:) Jeg er ikke den som etterlater navnet mitt overalt på nettet for vil ikke at min fremtidige arbeidsgiver (hvis jeg i det hele tatt får noen) får vite hva jeg driver med på fritiden:) Fordi de som kjent søker på google. Samtidig er jeg litt sær:)

Godt at vi kommer til å holde kontakten for det er du jeg har mest kontakt med her inne, så det er godt å vite at den ikke blir brutt:)

Skjønner, sånn er det med formen og helsa. Den må gå først noen ganger, og vi forstår. Vi er så forståelsesfulle her inne, så:) Av og til må vi bare ta ting etter formen, sånn er det noen ganger. Det er ingen vei utenom. Og det er bare å sende meg pm når du føler for det. Er jo hyggelig å beholde kontakten:)

Finsk slektsroman som spenner fra 1890-årene og fram til vår tid.
Det hele starter med jordmoren Maria, som er alenemor og gjenstand for folkesnakk.
Datteren Lahja får også barn utenfor ekteskap, men velger å gifte seg med Onni.
På sine eldre dager bor Lahja sammen med yngstesønnen og svigerdatteren Kaarina, og det er nettopp Kaarina som etterhvert finner svar på familiens fortielser og hemmeligheter.

Historien blir fortalt fra de forskjellige personenes ståsted. Godt skrevet og interessant lesning.

Det er godt å høre at du kommer til å titte innom, og jeg skjønner deg godt. Det er ikke alltid jeg føler for å kommentere bestandig jeg heller når jeg ser interessante tråder, og derfor må vi gjøre det som føles er best for oss selv. Når ting føles som tvang er det ikke gøy lenger. Så man må gjøre det man føler er riktig:) Godt å vite at du fremdeles kommer til å stikke innom bokelskere slik at kontakten ikke blir helt brutt, og god bedring:)

Jeg likte denne boka godt. Best likte jeg partiene om Arthur og tiden før katastrofen, men også om når det skjedde og det som skjedde på flyplassen. Kapitlene om den omreisende symfoni engasjerte ikke fullt så mye. Men alt i alt, en god roman, av de bedre. Les gjerne mer i bloggen min HER

Det var uventet og trist nyhet:/ Fint at noen andre overtar, men det blir ikke det samme:/

Natt til onsdag ble jeg ferdig med Night Shift av Stephen King. Samme natt begynte jeg på Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh som jeg skal begynne på. Siden forrige helg har jeg lest i Dukkehuset av M.J. Arlidge som jeg også skal fortsette med. Tro kanskje jeg blir ferdig med den i kveld ... Neste bok på leselisten er Vinternatt (norske kriminalfortellinger) - utvalgt av Nils Nordberg, men tror ikke jeg rekker å begynne med den før neste uke.

Takk for alle innlegg og håper du titter innom selv om du ikke lenger kommer til å ha ansvaret for denne tråden:)

Hei og god helg. Jeg har ikke fått lest så mye denne helgen, men holder på med "Alt jeg ikke husker - Jonas Hassen Khemiri. Den blir jeg nok ferdig med i løpet av dagen. Så fortsetter jeg med My name is Mahtob - Mathob Mahmoody.

Ivar er 40 år, jomfru og på jakt etter ei dame han kan gifte seg med.
Ivar tror på både Gud og ekteskapet; koste hva det koste vil.
Livet til Ivar er ganske kjedelig; akkurat som han selv, en da han blir bedt om å lede et skrivekurs for tre eksnarkomane damer eskalerer det hele. Ivar tar kurset på alvor, men naiviteten hans gjør ferden farefull...

Ivar er en skikkelig skrue full av motsetninger. Mye å diskutere.

Den pensjonerte kirurgen Fredrik, bor alene på en øy i den svenske skjærgården. På vinteren isbader han hver morgen. En dag står en kvinne med rullator ute på isen. Det er Harriet som han forlot og svek for tre tiår siden. Harriet krever at Fredrik innfrir løftet han ga henne den gang.

Det blir en uforglemmelig reise for dødssyke Harriet og einstøingen Fredrik, og for Fredrik står den ene overraskelsen etter den andre i kø. Reisen og møtet med Harriet skal forandre livet hans for alltid.

Så bra.:)

Denne måneden blir det Rakels bok av Sissel Verøysvik, som ble best. Jeg likte god to fluer i en smekk av Unni Lindell og Anne B Ragde. De to andre jeg leste falt ikke i smak, så får fokusere på de positive leseøyeblikkene;;)

John jobber som leiemorder for Human Resources Inc. Denne boken er hans gave til nye lærlinger. Leser de den kan de overleve lenger enn de fleste i bransjen.
Boken er også en beskrivelse av Johns siste oppdrag før han hopper av og pensjonerer seg, men alt går ikke like knirkefritt som det pleier å gjøre...
En annerledes krim som visstnok kan sammenlignes med "Pulp Fiction". Den er tidvis ganske rå, så sarte sjeler bør holde seg unna!

"Det var først nå som Eveline var i ferd med å forlate Evergreen, at hun forsto hvordan stedet hadde forandret henne"

Rebecca Rasmussen - Det skjedde i Evergreen.

Uventet ekspedisjon ...

Martin er Audis reklamemann. Han er egentlig eventyrer, og Audi hyrer ham til å reklamere for dem i ekstreme situasjoner. Selv er han desperat etter en ny ekspedisjon for det er en stund siden sist. Fra spøk til virkelighet kommer denne utfordringen; at han skal komme seg opp til toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, til tross for at han er ingen erfaren klatrer, men han får heller ingen valg. Han blir med på ekspedisjonen med beryktede Sir Richard Lawrence og noen andre som består av svært forskjellige personligheter, og som har hvert sitt motiv for å nå toppen. Utfordringer står i kø, både når det gjelder vær, rasfare og høyde, men også hvordan man forholder seg til hverandre og sherpaene. Vil de klare å komme seg til topps, eller blir det bare forhindringer?

En thriller som faktisk er spennende
Det er ikke mange thrillere som er så spennende som de skal ha det til. Fra denne kanten leses det mye skrekk og thrillere, men det er sjeldent at noe gir inntrykk eller engasjerer. Det skjer bare noen få ganger, men Everest er en av de få gode thrillerne som er både troverdig og som holder på interessen hele veien. Denne leseren har det dessverre lett for å kjede seg, Det er ikke alle bøker som holder på interessen, til tross for at ingen bøker blir avbrutt, så denne boka føltes for en gangs skyld ikke ut som tvangslesing fordi lesingen gikk av seg selv uten at det føltes ut som om man måtte lide seg gjennom det. Det er sjeldent fordi det er ofte vanskelig å finne bøker som man blir dratt inn i.

Forfatter Odd Harald Hauge har selv vært på Mount Everest og det var i 2007. Han kom seg ikke på toppen fordi han og de andre som var med måtte snu på grunn av at værendringer kunne oppstå, og de måtte snu for sikkerhets skyld. og de måtte også komme seg ned i god tid. Til tross for at han ikke nådde toppen, kom han seg langt opp og hans erfaring vises godt i denne thrilleren. Man vet godt om forholdene til vær, rasfare og hvordan man takler høyde eller ikke fra før, men det er ofte lett å ikke tenke på at det må klatres i små etapper, det kreves mye samarbeid, prøve å ha med seg kun det viktigste og være i god form.

Å sprenge grenser
Ofte er det fascinerende å tenke på hva som gjør at folk vil for alt i verden bestige Mount Everest. Er det for å overvinne frykten? Gjør de det for å bevise noe for seg selv eller andre? Er det for å få et navn og bli kjent for noe stort? Hva er greia? Det er veldig fascinerende både når man leser om Mount Everest og når man ser filmer og dokumentarer om det. Det er spennende at folk velger å gå litt lenger enn andre samme hva motivet er. De gjør alt for å overgå seg selv. Det er både inspirerende og gåtefullt på en gang.

Det er ikke bare omgivelsene som vekker interesse i boka, men det er også karakterene. De er spennende hver for seg på hver sin måte, og vi blir godt kjent med dem alle på godt og vondt. De har sine småkrangler og blir man noen gang godt nok kjent med noen? Karakterene som var mest givende å lese om var Sir Richard, Martin og Mark. Den ene dagen er de "perlevenner" og neste dag tåler de nesten ikke trynet på hverandre. Det er ikke alltid godt å vite hvor de har hverandre hen, noe som også er meningen. Det er en fin kontrast mellom samholdet og omgivelsene. Ikke alt er helt til å stole på.

Everest er en troverdig thriller om frykt, selvransakelse, mistillit og prøve å gjøre de rette valgene. Boka er full av atmosfære, består av levende karakterer og miljøbeskrivelsene er så gode at det føles ut som om man er der selv. En kald og ubehagelig thriller som er litt utenom det vanlige.

Enklest er best ja, du har rett i det. Det er litt plunder og tiltak å endre på en mal man har laget, man burde være flinkere til å fornye seg slik - men ofte er man redd man kludrer til enda mer.....