Bokelskere.no

En underlig bok på mange måter ...

James Franco er en kjent skuespiller. Jeg kjenner ham best som Daniel Desario fra TV - serien Freaks and Geeks (1999 - 2000). En fantastisk TV - serie som dessverre fikk altfor kort levetid. Det var en morsom serie som også inneholdt en god del alvor. Den skildrer skoletiden på en utmerket og realistisk måte. Skildringen mellom de kule og de mindre kule, nerdene, skjønnhetene, geniene og så videre er genialt utført, nesten The Breakfast Club aktig. Freaks and Geeks er en serie som beskriver skoletiden på en svært gjenkjennelig måte, på godt og vondt. Jeg får nesten lyst til å se den igjen for husker den som veldig sær.

Karakterer med flere lag
James Franco spytter når han snakker er noe helt annet enn Freaks and Geeks. Den er om hovedpersonen Kenneth som liker å fortrenge sannheten om det ene og det andre ved å dikte opp sine egne historier, fordi det er lettere å håndtere. Han kommer fra en noe komplisert familie der medlemmene består av svært forskjellige personligheter, både sterke og svake. Søsteren hans er en villstyring som er vanskelig å kontrollere. Foreldrene har sine og hverandres problemer å slite med. Attpåtil har Kenneths familie bestemoren hans boende hjemme hos dem. En dag ser Kenneth noe skrevet på en offentlig vegg. Noe om ham selv som gjør til at han flykter fra Skien. Han ender omsider opp i New York og er student ved Columbia University, hvor han studerer kreativ skriving. Noe som er alt annet enn lett for der må man virkelig tåle kritikk. James Franco er på samme studie som Kenneth, og Kenneth blir stadig mer nysgjerrig på denne James Franco. De andre som er på samme studie består av mange forskjellige mennesketyper og det er mye å forholde seg til, både på college og utenfor. Noen år senere vender han tilbake til Skien. Er han den samme Kenneth som han alltid har vært eller er alt annerledes?

En bok bestående av flere deler
Å beskrive denne boka er alt annet enn enkelt da den består av flere deler, og det er en god bok, men det var bare ikke alt jeg likte med den. Må si at jeg likte delen med Kenneth som student i New York best da det var mye som skjedde, og man blir bedre kjent med Kenneth i forskjellige situasjoner. Boka handler om selvaksept, utfordringer, og det å finne seg selv og bare prøve å gjøre det beste ut av ting. Det er mye å kjenne seg igjen i, og Kenneth er en herlig og sterk karakter som er umulig å ikke bli glad i. Han har sine svakheter, men det er helt ok. Det har vi alle og det er menneskelig. Man vil bare heie på ham hele veien for man blir så godt kjent med ham, og jeg har stor sans for hans væremåte.

Boka er på over 400 sider. Jeg har ingen problemer med store bøker, men følte ikke at boka hadde den flyten den skulle ha hatt med en slik størrelse. Da ble det lett at boka ble lest noe stykkevis og delt. Den siste delen var den delen av boka jeg likte minst og som på en måte ikke var nødvendig å ha med. Greit å følge med Kenneths reise videre, men det ble bare ikke like interessant som da han var student i New York, da han måtte klare seg selv og hvor han lærte masse om seg selv.

James Franco spytter når han snakker er en tung, melankolsk og fin oppvekstroman som byr på både humor og alvor. Man blir godt kjent med karakterene og stemningene underveis. En fin roman å få med seg.

Morsom fakta om James Franco som har en liten rolle i boka: Han har blant annet tatt Master of Fine Arts degree in creative writing og har gitt ut egen diktsamling.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er en sterk og gripende historie om to jenter/ kvinner i Afghanistan Mariam og Laila. Mariam er født som uekte barn, og blir giftet bort som 15 åring. Kvinneundertrykking og kvinnemishandling er en del av historien i denne boka, noe jeg dessverre tror gjenspeiler livet for mange afghanske og muslimske kvinner. Vi følger kvinnene gjennom krigene i Afghanistan; først ved Sovjets invasjon i 1979 som ga bedre vilkår for kvinnene; det var da fortsatt mulig å gå uten hijab og burka for de "moderne" kvinnene i byene. Tiden etterpå medførte mange kriger mellom ulike krigsherrer innen mujahedin, og da Taliban kom til makten ble det innført strenge sharialover og kvinnene fikk ikke lov til å bevege seg utendørs uten følge av en mann, ble nektet å arbeide og måtte gå med burka. Selv om det er en del triste hendelser her, så er stordelen av boka fine beskrivelser og positive hendelser. En bok jeg anbefaler på det varmeste.

Eline er rastløs og generelt misfornøyd med livet. Samboer Arne, tar så altfor lett på alt i forhold til henne, og venninnene snakker bare om jobb og mennesker Eline ikke kjenner. Jobben som arkitekt begynner også å gå henne på nervene.
Eline må rett og slett bort fra alt. Å gå i kloster må da være en glimrende løsning?

Småmorsom, men også litt irriterende. Slutten kom brått og ga liten mening for min del.

Berlin 2011: En mann våkner på en øde tomt i byens sentrum. Mannen er ingen ringere enn Adolf Hitler. Han forstår ikke helt hva som har skjedd med byen. Det er ingen ruiner. Bilene er flere, og helt annerledes enn han husker. Dessuten er han helt alene, og førerbunkeren er ingen plass å se.
Da han skjønner at han på forunderlig vis har gjennomgått en tidsreise, bestemmer han seg for å gjøre det beste ut av det. Tyskland trenger ham, og gjennom tv-ruta tar han nok en gang landet med storm.

Både morsom, tankevekkende, og skremmende bok. En ting skal sies: Hitler har ikke forandret mening siden 1945! Dette byr på komiske situasjoner, såvel som foruroligende framtidsutsikter. Historien gjentar seg nemlig, og han kan jo ikke være den ekte Hitler, selv om han påstår å være det. Tyskland 2011 ser bare en begavet underholder, som tar enhver utfordring på strak arm - uten manus...

Interessant og velskrevet om en tysk pensjonists møte med flyktninger. Les mer her

The Dark Tower serien har vært en sterk og overbevisende serie frem til Song of Susannah. Jeg liker serien fremdeles veldig godt, men ble ikke helt fan av denne boka ...

Grunnene er mange og det er vanskelig å peke ut bare en ting. I Song of Susannah er Susannah forsvunnet. Susannah består av mange personligheter, eller er en spaltet personlighet som det egentlig heter. Denne gang er det Mia som har overtatt henne og som har ført henne til New York i året 1999. Susannah er gravid og barnet er egentlig ikke hennes, men Mias. Unge Jake og en annen får oppdrag om å finne henne, mens Roland og Eddie er i Maine.

Forfatteren gir seg selv en gjesterolle
Ikke overraskende at Maine også blir omtalt her som i de fleste bøkene av Stephen King, siden det er hans hjemstat. Denne gang skriver han seg selv inn i boka, noe han ikke har gjort før. Han har riktignok brukt tidligere karakterer som senere dukker opp i noen av hans andre bøker, også i The Dark Tower, men aldri gitt seg selv enn rolle i en av sine bøker tidligere.

De andre bøkene i serien har frem til nå vært både sterke, engasjerende og svært spennende, men Song of Susannah var det mye som vinglet. Den var ikke så voldsom spennende som de andre bøkene har vært, og på en måte føltes det som om boka ikke passet inn i serien. Den ble litt utenfor. En slags outsider. Den hadde heller ikke den samme flyten som de tidligere bøkene har hatt. Man klarer ikke å leve seg inn på samme måte som de andre bøkene. Den hanglet rett og slett.

Delte meninger
Ble ikke helt overbegeistret over at Stephen King skrev seg selv inn i boka selv om han er min forfatterhelt. Det er en morsom tanke, men utførelsen av den ideen er enten en hit eller miss. Det fungerer på et vis, det er ikke det, men likevel passer det ikke helt inn i dette tilfellet av en eller annen grunn. Klarer ikke helt å sette fingeren på det. Skjønner godt hvorfor han ville det med tanke på at han ser på The Dark Tower serien som sitt livsverk. Men spørsmålet er: Var det nødvending å skrive seg selv inn i serien?

Det skjedde mye i Song of Susannah og boka er god, men synes ikke at den er på samme nivå som de andre bøkene i serien så langt. Ser ikke på det som en nedtur da dette er en veldig sterk serie, og det hadde vært for godt til å være sant hvis man likte alle bøkene i en serie, spesielt i en serie med mange bind. Dette er bok seks i serien og da er det lov å ha en liten nedtur for i mange serier får man en nedtur allerede i bok nummer to, så det er sjeldent at en serie består av mange sterke og engasjerende oppfølgere som denne serien.

Jeg velger å holde denne anmeldelsen noe vag og kortere enn til vanlig da jeg har kommet ganske langt ut i serien og jeg ønsker ikke å røpe for mye, helst ikke røpe noe i det hele tatt. Jeg har begynt å lese The Dark Tower som er bok nummer syv og som har samme tittelen som serien. Det er også siste bok i serien, men i 2012 kom Stephen King ut med The Wind Through the Keyhole. Den kan leses enkeltstående uten å ha lest serien i det hele tatt, og for hardbarkede og "erfarne" The Dark Tower lesere kan den leses etter The Dark Tower 4 (Wizard and Glass), og før The Dark Tower 5 (Wolves of the Calla) for å få større utbytte avThe Wind Through the Keyhole. Siden den boka ble utgitt flere år etter at serien var ferdigskrevet og at den kan leses som enkeltstående, skal jeg lese den helt til slutt. Tror ikke det blir noe problem.

Song of Susannah er en god bok med mange vendinger, men det ble ingen favoritt. Synes den ble altfor annerledes enn de andre bøkene i serien så langt. Det ble ikke det samme. Skjønner at utviklinger må til for å holde en bokserie i gang og det har vært rikelig av utviklinger tidligere i serien også, men ble ikke helt fan av vendingen denne boka tok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig bra.

Jeg elsker å gå, og blir ikke mindre glad i gåing av å lese Johan Kaggestads bok - morsom, motiverende, lærerik - en bok til å bli glad og frisk av.
Mer om denne i Reading Randi

Søsknene Mattis og Hege bor i ei lita koie ved vannet. Hege strikker og selger kofter for å holde liv i seg og broren. Mattis er en "outsider" i bygda, og har vanskelig for å få arbeid. Hjernen til Mattis fungerer ikke som normalt, og han faller rett som det er i staver over både fugler og folk. Han tenker mye på hva bygdefolket tenker og mener om ham.
Etter mye om og men, finner Mattis ut at han skal være ferjemann. Det tar sin tid å få passasjerer, men så skjer det. En tømmerhogger blir med båten, og slår seg ned sammen med Mattis og Hege. Nå er de to om kjærligheten til Hege, og Mattis kjemper for henne så godt han makter.

Nydelig skrevet om å være annerledes.

Mari er sur på mamma. Hun får besøk av kjæresten, Petter. Mari kaller ham Dumme-Petter.
Det er en kald og hustrig oktoberdag, og Mari leker på stranda mens mamma og Petter er inne. Mari drømmer om at pappa skal komme på besøk igjen.
Hun kan nesten ikke tro sine egne øyne da en mann kommer roende inn mot stranda. Det er jo pappa!
"Kom til pappa nå, linerla mi," sier han og hjelper henne opp i båten.
Da Maris mor våkner er datteren borte.

Spennende og annerledes. Slutten er rå!

Ferdinand er enkemann, og for kort tid siden flyttet sønnen ut. Med seg tok han konen og de to barna. Gården til Ferdinand er stor, og virker enda større nå som han er eneste beboer, men dette skal snart endre seg!
Nabokonen, Marceline, får tilbud om å bo midlertidig hos Ferdinand, da huset hennes nesten kollapser etter et voldsomt uvær. Eselet hennes finnes det også plass til.
Ferdinands venn, Guy, har nettopp blitt enkemann, og Ferdinand skjønner raskt at Guy ikke takler alenetilværelsen veldig godt.
De gamle søstrene, Simone og Hortense, jages ut av huset sitt, og da er det godt at Ferdinand har godt med plass.
Det blir etterhvert litt av et kollektiv på gården til Ferdinand, men så kommer Paulette...

Minner meg litt om bøkene til Karin Brunk Holmqvist.

Litt for brå slutt, derav terningkastet.

Olive har flyttet til det sørlige Spania med foreldrene; den østerrikske og jødiske kunsthandlerfaren, og overklassemoren fra Storbritannia. Året er 1936. Landsbyen, Arazuelo, er fattig, men Olive blir fascinert av både den, og ikke minst tjenerskapet. Hun får et nært forhold til Teresa, som holder huset i orden, og hun er nok ørlite forelsket i Teresas halvbror Isaac.
Både Olive og Isaac er kunstnere, og forholdet mellom de to familiene skal gi uante konsekvenser gjennom flere tiår.
I London, på slutten av 60-tallet, får Odelle jobb på et kunstinstitutt. Hun kommer opprinnelig fra Trinidad, og i bryllupet til barndomsvenninnen, møter hun en interessant ung mann. Da han oppsøker henne på jobben noe senere med et unikt maleri, begynner ballen å rulle. Maleriet ser ut til å være malt av Isaac Robles. Han døde under mystiske omstendigheter, og litt etter litt blir Odelle trukket inn i bedrag og gamle hemmeligheter.

Intrikat og medrivende bok.

Dette er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Man blir sint, sjokkert og tårene triller når man leser denne boka om kinesiske mødre som blir tvunget til å gi fra seg sine nyfødte døtre. Man skulle tro det var ettbarnspolitikken som fører til at de må adoptere bort sine døtre, men boka viser at det like mye handler om kulturen i Kina; at det er bare gutter som har verdi, spesielt på landsbygda er dette fortsatt gjeldende. Man blir sjokkert av at det i løpet av de siste tiår fortsatt blir utført drap på nyfødte jentebabyer på landsbygda. Denne boka var så sterk at jeg måtte ta lange pauser fra den, men den er også veldig informativ om kultur og politikk i Kina, og var virkelig verdt hver tåre å lese.

Joda, enig med deg - det er uhyre sjelden jeg gjør det slik - og kunne sikkert ha unlatt å skrive terningkast - men det jeg får med meg, vet jeg er stemningen, atmosfæren. - og jeg prioriterte ikke å bruke mer tid på akkurat denne - som sagt, så var jeg nysgjerrig på å ta en titt på den. (Jeg leste hele boken da, men veldig raskt)
PS. Jeg er spent på hva du synes om denne etter å ha lest den........

Første bok i trilogien om Edward Feathers; kalt Filth.

Filth blir født av skotske foreldre i Malaya. Moren dør under fødselen, og faren bryr seg ikke om ham. Filth vokser opp hos de innfødte, og snakker kun deres språk.
Da Filth er fire år, blir han sendt til Port for å lære engelsk, og deretter går ferden til Wales.
Som åtteåring blir Filth reddet av Sir. Han er rektor på skolen Filth skal overføres til. Der får han sin første venn; Pat.
Som voksen havner Filth, som da er advokat, i Hong Kong. Der møter han Betty, og de gifter seg. Det eneste skåret i gleden, er den forskrekkelige Terence Veneering.

Historien fortelles både i fortid og nåtid med Imperiet som historisk bakgrunn.

Gleder meg allerede til å lese mer om Filth!

Heldigvis brunt det som var i glasset da......

Her er min anmeldelse av Forliset (ekstern lenke)

På toget fra Tyskland til England i januar 1939, møter Leah Michael. Etter en lang og slitsom reise, skilles de, men de har inngått en hemmelig pakt.

Mer enn 50 år senere prøver Sarah nok en gang å overtale faren til å finne ut mer om familien sin. Det eneste Sarah vet, er at han ble sendt fra England til Australia som femåring.

Sporene mot fortiden fører til Tyskland og "barnetransporten" i forbindelse med andre verdenskrig.

Interessant, men noe lettbent.

ja, søstera med Downs forsvant plutselig....