Bokelskere.no

Til tider spennende bok men blir for lang og preges av manglende redigering. Spesielt kapitlene om søstrenes bakgrunn blir for lange, og slitsom å komme igjennom. Kapitlene om Sadiq i Syria er veldig spennende og fortjener terningkast 6. Men jeg undres virkelig over hvor mye som er sant av det Sadiq har fortalt, når vi vet at faren Sadiq har løyet i så mange sammenhenger for journalister tidligere... for å få penger... og hvordan gikk det med taxiutdanningen hans? Han hadde kanskje ikke så behov for å kjøre taxi om han får provisjon fra boka? Litt blandet inntrykk inntrykk av boka, lander derfor på terninkast 4.

Kvelden før slaget ved Waterloo, holder hertuginnen av Richmond et ball i Brüssel. Hele den britiske sosieteten er invitert, men det hele får en tragisk slutt. Flere av de unge mennene faller i slaget mot Napoleon. Den unge, vakre Sophia Trenchard nyter ballet, men på hjemveien gjør hun en oppdagelse hun gjerne skulle vært foruten.
Tjuefem år senere, i den fornemme bydelen Belgravia, avdekkes etterhvert fortidens hemmeligheter.
Lettlest og underholdende. Som å være med i en episode av Downton Abbey.

Spennende innblikk i et menneske som lenge har levd i skyggene av andre.

Dette er en bok det har vært mye snakk om i det siste, og jeg fikk svært lyst til å lese den. Jeg er hverken fan av Kardashian eller Jenner familien, men synes at dette er et interessant tema. Kjønnsidentitetsforstyrrelse har vært et mer åpent tema i de siste årene, og det er bare positivt. For oss som ikke er involvert i det, er det spennende å få et innblikk i hvordan det er å leve med dette, og å få en bedre forståelse av det.

En tidligere idrettshelt
Caitlyn Jenner, tidligere William Bruce Jenner (men mest kjent som Bruce Jenner) var fridrettsutøver/idrettstjerne, og en mann som mange så opp til. Derfor var det ekstra viktig for ham å være en god rollemodell og ikke skuffe andre. Han var sprinter og spilte også litt amerikansk fotball, og verden fikk øynene opp for ham da han slo verdensrekorden i tikamp i OL i Montreal, 1976. Men det ingen visste, eller bare et fåtall visste var at han slet med å akspetere hvem han er, hva han egentlig er. Dette er noe han holder skjul veldig lenge, og det er en tung bør å bære. I boka forteller han hvordan han prøvde å løse lengselen etter å være kvinne. Han var ofte på reise og holdt foredrag, og på hotellrommet for seg selv fikk han anledning til å kle seg ut som en kvinne, uttrykke seg selv og være den han ønsket å være. Slike øyeblikk betyr mye for ham. Han forteller om hvordan behovet å være kvinne har vært der helt fra han var barn og unnet seg stjålne øyeblikk hvor han var alene og kunne kle seg ut i kvinneklær. Hvor forsiktig han var, og redd for å bli avslørt, men hvor mye han nøt å være den han ønsket å være, bare for noen små øyeblikk.

Med eller mot strømmen?
Som kvinne skriver hun om barndommen, familien, presset om å være mann, spesielt på skoletiden, og generelt prøve å passe inn. Ikke la noen få mistenke om hva han egentlig er. Det tærer på henne både før og under tiden som olympisk mester, og både før og etterpå, men likevel prøver hun å være "normal". Det er ikke bare det at hun føler press fra alle kanter, men hun kommer fra en veldig konservativ familie og hun er veldig konservativ selv også. Hun er redd for å gå i mot seg selv og sin personlige tro med å finne ut hvem hun egentlig er. Hun går gjennom litt av et opprør og et oppgjør med seg selv samtidig. Alt dette sliter hun med stort sett for seg selv i mange år. Hun røper også at andre i transmiljøet var sterkt i mot henne i begynnelsen siden Caitlyn kommer fra en rik familie og de andre tror hun havner i en slags "lederrolle" litt for lett av den grunn, men Caitlyn føler ikke det samme. Det er vanskelig for henne å bevise at hun er akkurat som dem.

I enkelte avsnitt virker hun svært narsissistisk, men det er jo lov når man er olympisk mester. Det er lov å være litt narsissistisk, så lenge hun ikke overdriver. Det er jo lov å skryte av seg selv når man har gjort en bragd. Men hun er ikke narsissistisk gjennom hele boka. Hun viser også flere sider av seg selv. Hun har som nevnt mye selvironi, god humor, er åpen og ærlig, og beskriver både tøffe og lettere perioder i livet. Hun byr på seg selv og holder ikke noe tilbake. Hun har også god innsikt og er bevisst på mange valg hun tar.

Trodde ærlig talt dette ikke ville være en bok for meg, selv om temaet er spennende og kompleks, men det var en morsom og innholdsrik selvbiografi. Man blir bedre kjent med Caitlyn etter at hun lenge har levd et svært tilbaketrukket liv i denne materialistiske Kardashian/Jenner familien, som har overskygget henne helt. Det er tid for henne å leve igjen. Dette var en artig og varm selvbiografi.

Fra min blogg: I Bokhylla

Å ta feil tog er vel ikke så farlig?

En gutt har hastverk og før han vet ordet av det, sitter han på feil tog. Når han innser dette velger han å gå av ved neste perrong, men perrongen han ankommer virker veldig ukjent og merkelig. Han er alene til han venter på neste tog, helt til en mann med lykt og en hund dukker opp. De holder ham med selskap. Mannen hjelper gutten å få tiden med å gå ved å fortelle historier.

Kreativt
Dette er en litt annerledes form for novellesamling. Det er en novellesamling som er flettet inn i en fortelling. Boka består av en hovedhistorie med gutten, mannen og hunden, og noveller. Novellene er korte, stemningsfulle, noe rare og smågufne. Undeveis er man hele tiden nysgjerrig på hvorfor mannen med lykta og hunden dukker opp. Er det tilfeldig eller er det en hensikt med det hele? Hvorfor er historiene hans så underlige? Hvorfor har han behov for å fortelle dem? Mange spørsmål oppstår mens man leser, og får man i det hele tatt svar på dem?

The Wrong Train ble utgitt i fjor og jeg liker å lese horror som er beregnet for både ungdom og voksne. Jeg liker også å lese gammeldags og moderne horror, så derfor jeg ville lese The Wrong Train. Boka inneholder et kreativt og annerledes konsept. Det er ingen vanlig novellesamling siden det er gjort på en annerledes måte. Novellesamlingen består av åtte historier hvor barn og tenåringer er i hovedrollene. Merkelige eller ekle ting skjer med dem, og avslutningen på disse historiene er som regel dystre, og hver novelle starter med en liten illustrasjon.

Lite engasjerende
Noen av historiene likte jeg, spesielt Babysitting og Picture me, men de andre brydde jeg meg ikke noe særlig om, da de ikke var særlig engasjerende eller interessante på noen måte, egentlig. De fleste følte jeg at jeg bare leste for å få det overstått. Litt kjipt når det er sånn. Det jeg helst vil drøfte om er slutten på boka fordi den var såpass spesiell og noe nyskapende. Det beste med boka, men siden jeg ikke vil ruinere slutten for noen, kan jeg ikke skrive om det. Man vil jo ikke ødelegge for andre.

Det er ikke så mye mer å skrive om angående The Wrong Train, så dette blir en svært kort anmeldelse. Boka er på bare 213 sider og siden jeg heller vil skrive om slutten enn selve novellene, blir det vanskelig å skrive noe mer uten å røpe noe. Jeg kan ikke drøfte det jeg egentlig vil drøfte.

Den yngre versjonen av meg ville nok ha likt The Wrong Train bedre, men som voksen ble dette for monotont og gjentagende. Man vet hva man får. Det var bare slutten som skilte seg ut.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, jeg liker veldig godt din skrivestil, og at du plukker litt fra andre, er bare artig! Gleder meg alt til neste bok! Som jeg sa til Eystein Hanssen engang : jeg måtte legge fra meg boken din en stund for å finne hvilepuls igjen. Sånn var det med din bok og.

En nydelig bok om skilsmisse og tap, barnefordeling og morsrollen.
Mer på bloggen min Betraktninger

Hovedpersonen, Meursault, lever livet sitt på avstand, som en fremmed. Han jobber, men har ingen ambisjoner, han har en kjæreste, men er likegyldig til giftermål, han dreper uten nag.
Under rettssaken er han tilbaketrukket, og uten følelser. Det er som om ingenting angår ham.

Dette er forfatterens debutbok.
Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1957.

Artig at du plukket den beskrivelsen. Inspirert av Terry Hayes :)

Utenfor Istanbul er Cem læregutt for brønnmester Mahmut. De graver en brønn for herr Hayri, som skal bygge en tekstilfabrikk på stedet. Til det trenger han mye vann.
Cem og Mahmut forteller hverandre historier etter arbeidsdagens slutt, og Cem begynner nesten å se på Mahmut som en far.
I den lille byen hvor de jobber, får Cem en dag øye på en vakker kvinne med rødt hår. Han blir som besatt, noe som får skjebnesvangre følger.
Flere år senere vender Cem tilbake til stedet hvor han og Mahmut gravde brønnen, for den sommeren satte sine spor. Han oppdager imidlertid at sannheten er en helt annen enn Cem trodde.

Treg start, tar seg litt opp, men blir for langdryg.

Første halvdel av boka var veldig bra. Variert og spennende innhold. Andre halvdel av boka er betydelig dårligere; det blir noe overdimensjonert og fantastisk over beskrivelsene - jeg reagerer på forfatterens bruk av tall som alltid er overdimensjonerte og repetisjoner av samme type innhold: Drap og atter drap av samme type... som gjør andre del av boka kjedelig å lese.... Det seriøse temaet i boka: Regnskogens opprettholdelse drukner i forfatterens naive beskrivelser av fantastiske og urealistiske drap som hører mer hjemme i barnelitteratur enn voksenlitteratur. Dette kunne virkelig ha blitt en god bok, men dessverre blir andre halvdel bare kjedelig å lese. Første halvdel fortjener en sterk femmer, andre halvdel en svak treer, jeg havner derfor på terningkast 4.

Odd Singsaker er på hyttetur i Femundsmarka med Felicia. Det er vinter og iskaldt. Mobildekning er en saga blott, og da de finner et hengt lik i stua, kommer Singsakers fortid tilbake. Damen som henger i hytta, er nemlig enken etter et drapsoffer i en tidligere sak. Er det selvmord eller drap?
Samtidig med dette, tas leseren med tilbake i tid til den aktuelle saken. En ungjente som kom unna med mordet på faren, er også et mysterium som tvinnes inn i det hele.

Greit driv, men litt lettbent.

Bør man gjenoppta kontakten med spøkelser fra fortiden?

Nora er forfatter og har sine rutiner. Det er det som holder henne i gang. Ellers lever hun et meget ensomt liv og sysler med sitt. Hun blir dermed overrasket da hun en dag får en uventet mail av en kvinne som skal arrangere et udrikninslag for Clare. Clare som en gang var bestevenninen til Nora. Nora er usikker på om hvorfor hun får denne invitasjonenn da hun ikke har sett Clare de siste ti årene, og burde hun takke ja til invitasjonen? Hun bestemmer seg for å dra da det er lenge siden hun har sett Clare. Kanksje de kan ta opp tråden igjen og bli gode venner som før. Utdrikningslaget skal foregå en hel helg og den tilbringes i et hus i skogen der det er dårlig dekning.

Ja til en sjanse til
I fjor leste jeg The Woman in Cabin 10 av samme forfatter og den likte jeg ikke noe særlig. Stort sett alt med den boka irriterte meg. Jeg liker å gi forfattere flere sjanser. Jeg leser som regel to eller tre bøker før jeg avgjør om den og den forfatteren er noe for meg eller ikke. Noen ganger lønner deg seg, andre ganger ikke. Denne gangen lønnet det seg da jeg likte denne noen hakk bedre. In a Dark, Dark Wood har en mye bedre historie, og fascinerende persongalleri. Historien tar stadig nye vendinger og den har en fin flyt slik at man vil hele tiden lese mer. Det er noe i undertonen som pirrer nysgjerrigheten. Man bare venter på hva det er som ulmer.

Dette er selvsagt ingen stor litteratur og det er heller ikke meningen. In a Dark, Dark Wood er heller en thriller med mye underholdning og spenning. Den er også stereotypisk, men i denne sammenhengen fungerer det. Hvor typisk er det ikke i en horrorsjanger at man befinner seg i et hus langt ute i skogen med dårlig dekning? Historien hadde ikke vært det samme om utdrikninslaget hadde funnet sted på et luksuriøst hotell eller i Ibiza. Det ville ikke ha hatt samme effekt, og det ville ha vært på en måte feil setting. Av og til er det lov å være litt stereotypisk. Dette er riktignok ikke horror, men du skjønner hva jeg mener. Thrillere kan av og til bevege seg litt i grenseland med horrorsjangeren, bruke noen av de samme elementene.

Mystisk og fascinerende hovedperson
Det mest interessante var å lese om hovedpersoen Nora. Hun var i et forhold for ti år siden, men har ennå ikke kommet over det. Han er fremdeles i tankene hennes og hun lever ikke et fritt liv av den grunn. Bruddet har hele tiden holdt henne tilbake og "hemmet" henne på et vis. Hun klarer ikke å komme over ham, og man blir veldig nysgjerrig på dette forholdet, og hvorfor hun tar det så tungt etter så mange år. En annen figur som også var svært spennende å lese om er Flo, hun som arrangerer Clares utdrikningslag. Hun virker noe frynsete, ser veldig opp til Clare og prøver å gjøre alt perfekt. Persongalleriet består av så mange forskjellige personligheter at det er nesten vanskelig å forestille seg dem under samme tak. Vi har hun skeptiske, den paranoide, moroklumpen, den sarkastiske, den saklige, så her er litt av en sammenblanding av forskjellige personligheter som er stuet sammen.

Ruth Ware imponerte meg ikke med The Woman in Cabin 10, og imponerte meg heller ikke med In a Dark, Dark Wood. Men det var befriende å lese en thriller som tar for seg nåtiden istedet for å skrape opp en cold case som skjedde for tyve eller tretti år siden. Jeg liker den type thrillere også, men det har vært vel mye av det for tiden, så det var en liten lettelse å lese en thriller som tar for seg en bestemt periode, istedet for å hoppe frem og tilbake i tid. En fiffig og underholdende thriller å få med seg. Det eneste som skuffet meg var avslutningen som var vel forutsigbar. Det er jo godt å ha rett også, det er ikke det, men savner å bli overrasket. For all del; konseptet er fiffig og svært underholdende, så det er langt i fra bortkastet. Likte den mye bedre enn The Woman in Cabin 10.

Fra min blogg: I Bokhylla

Agnes og Laura er søstre. Laura er åtte år yngre enn Agnes, og hun har alltid konkurrert med sin eldre søster.
De dro begge fra Sveits til Paris for å studere.
Akkurat som Agnes, giftet Laura seg, men mislykkedes i å få barn. Som voksne sloss de om den samme mannen; Agnes som fornuftig og reflektert, Laura som impulsiv og lidenskapelig.
I forfatterens refleksjon over kunst, erotikk og udødelighet, blander han inn både Goethe, Napoleon, Hemingway, Jimmy Carter, Beethoven og Tycho Brae.

Glimrende til tider, men blir noen ganger litt vanskelig å følge.

Hei den har jeg ikke hørt om, det skal skjekkes ut. Tusen takk for tips

En spennende retning.

Noen barn får for mye ansvar
Lille Anders forsvinner på morgenkvisten i Øystese. Handlingen foregår i 2015 og storesøsteren hans, Ina får skylda, spesielt av faren. Når faren er hjemme fra jobb, bryr han seg mer om flaska enn sine egne barn. Moren deres er ute av bilde og har vært det lenge. Tolvårige Ina er den som sitter hjemme med ansvaret, både for faren og lillebroren, Anders. Hun prøver så godt hun kan å holde familien samlet uansett hvor mye kjeft hun får. Hun og Anders har alltid hatt et godt forhold til Bengt som bor i strøket. Han er lensmann og da det blir for mye for Ina, selv om hun prøver å være den sterkeste, kontakter hun Bengt. Hun vil ha ham på saken angående lillebroren sin, selv om Bengt egentlig har sommerferie. Lensmann Bengt Alvsaker har sine egne problemer da det er planlagt et besøk av hans sønn som han aldri før har møtt. Han må prøve så godt han kan å skape et bånd til sin egen sønn, og samtidig prøve å finne seks år gammel gutt som er sporløst forsvunnet.

Dette er tredje bok av Agnes Lovise Matre. Før har hun skrevet romaner og nå tar hun en kriminell vending, noe som fungerer veldig bra. Dette er en frittstående oppfølger til Kledd naken. Skinnet bedrar kan fint leses som enkeltstående, men hvis du har planer om å lese Kledd naken, råder jeg deg heller å lese Kledd naken først, da Skinnet bedrar inneholder en spoiler.

Idyllisk bygd rammes av en dyster sak
Skinnet bedrar er en svært stødig kriminalroman som består av et troverdig persongalleri, som også er lett å se for seg. Skinnet bedrar inneholder også en spennende historie og gode miljøbeskrivelser. Det er lett å tro at vakre steder, spesielt små tettsteder er trygge steder der det ikke skjer noe forferdelig, men det kan også ramme idylliske steder. Man må ikke la seg lure. Det kan skje noe når som helst og hvor som helst. Man har bare lett for å glemme det, spesielt når man befinner seg i vakre omgivelser.

Selve historien er ikke særlig original. Det er en type krimhistorie man har lest "mange ganger før" og dermed bringer ikke boka noe nytt i sjangeren, og det skal jo godt gjøres. Det boka vinnner på er korte og effektive kapitler som gir leseren en fin og jevn flyt, man vil gjerne lese noen kapitler til før man tar seg en pause fra lesingen, og man får også sympati for mange i persongalleriet. De er veldig menneskeliggjorte, og man blir kjent med deres gode og mindre gode sider. Alle mennesker har sine svakheter, og likevel gjør man så godt man kan.

Skinnet bedrar er ingen minnerik leseopplevelse som hjemsøker en lenge etterpå, men Matre gir et godt førsteinntrykk som fersking innen krimsjangeren. Til tross for at boka ikke fører noe nytt, er det spennende lesing og lesingen går nesten av seg selv. Man vil stadig vite hva som skjer for å se om man har rett eller ikke. Man er nysgherrig fra start til slutt og det får hun et pluss for.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tolv år gamle Cosimo, var eldste sønn av baronen av Rondò. Etter en krangel med foreldrene, klatret Cosimo opp i et tre. Etter det satte han ikke sin fot på bakken. Året var 1767, og gjennom Cosimos yngre bror, fortelles den underlige og fantastiske historien om livet i trærne. Cosimo angret aldri på valget sitt, selv som reumatisk olding.

En snodig liten bok om en annerledes gutt/mann.