Bokelskere.no

Denne gangen ble det dessverre for langtekkelig og ujevnt. Les gjerne mer her

Jeg har nettopp lest (lyttet) Begynnelser av Carl Frode Tiller - dette må da være hans aller beste roman - det er utrolig hva den rommer. Her er det mye lærdom å ta med seg - Tiller har gjort grundig arbeid underveis - Jeg lyttet den, og kunne ikke legge den bort før jeg kom til "begynnelsen" - glimrende innlest av Jan Martin Johnsen.
Romanen er jo litt av et eksperiment - begynnelsen er romanens slutt og vi går gjennom Terjes, hovedpersonens liv fra "slutten" og til begynnelsen - Og "Begynnelser" hva er nå det? Et forsøk på å finne ut hvordan Terje ble slik han ble? Eller kanskje også i den større sammenheng - livet på jorden, begynnelsen til artenes opprinnelse, evolusjon og utryddelse av arter og miljøvern? - Jøss! Dette er stort, dette er sammensatt, dette er komplisert og utrolig spennende - en geni-strek å parallellføre livet til hovedpersonen med naturen slik han gjør i denne romanen .
Mer bokomtale kommer i Reading Randi senere
Jeg var på boklansering i Litteraturhuset Trondheim – Et lite referat fra dette finnes i bloggen.

Julie er alenemor for Ludovic. Hun jobber som kassadame, og har problemer med å få endene til og møtes.
En dag havner Paul i kassakøen til Julie. Paul kunne vært faren hennes, og Julie har blitt skuffet så mange ganger at hun er skeptisk til Pauls sjenerøse væremåte.
På tross av dette, får Paul overbevist Julie om sine ærlige hensikter. Han er bare beveget av hennes vanskelige hverdag, og vil prøve å lette byrdene for henne.
Dermed blir Julie og Ludovic med til Pauls sommerhus i Bretagne. Med på lasset er også Pauls voksne sønn, Jérôme. Han er dypt deprimert etter å en personlig tragedie.
Hverken Julie eller Ludovic har sett havet, og de fascineres begge to. Julie begynner å slappe av på dette fantastiske stedet, men så inntreffer en tragisk ulykke.

Søt, sår og fin bok om å reise seg etter at ulykken har rammet.

En thriller om noen jenter som ikke passer helt inn i A4 formatet.

Spesiell handling med svært spesielle karakterer
Quincy, Lisa og Samantha har en ting til felles. De har overlevd en massakre. Ikke den samme massakren, men hver deres, og de var de eneste overlevende, derfor kalles de Final Girls. Quincy er hovedrollen i boka. Hun overlevde en massakre da hun skulle feire bestevenninnens fødselsdag på Pine Cottage. Noe forferdelig skjedde og Quincy var den eneste overlevende. Hun lider av hukommelsestap og husker kun små bruddstykker, men har likevel klart seg bra i livet. Hun driver en bakeblogg og deler en fin leilighet med samboeren, Jeff. Selv om hun opplevde noe helt forferdelig for ti år siden, velger hun å fortsette livet som om ingenting er skjedd, og prøve å leve et normalt liv som mulig. Den eneste svakheten hennes er at hun er avhengig av Xanax. Quincy Carpenter har fremdeles kontakt med politimannen Coop som reddet livet hennes, og en dag får hun forferdelig nyhet om at Lisa er død, antageligvis grunnet selvmord. Mens hun prøver å bearbeide dette, dukker en uventet person i livet hennes, nemlig Sam. Sam har vært under dekning i mange år, og levd skjult etter at hun overlevde sin massakre. Sam er en spesiell jente, tøff og hard. Hun liker å sette mennesker på prøve, og være litt hovmodig. Quincy blir ikke helt klok på denne jenta, men velger likevel å la henne bo hos henne og Jeff en stund, og bli bedre kjent. Men kan to kontraster skape et evigvarende vennskap?

Dette er en svært morsom thriller som grenser mot horrorsjangeren. Morsom er kanskje et feil ord å bruke, men boka er utrolig underholdende og levende på en helt merkelig måte. Det er noe fresht over denne thrilleren. Nødvendigvis ikke nyskapende, men den har et friskt pust over seg og gir økt leselyst. Man vil bare lese mer og mer, og enda litt til. Persongalleriet er svært innholdsrike, fargerike og spennende på hver deres måte. Det er lett å se dem for seg og få et innblikk i hva slags type mennesker de er. Det dukker også alltid opp spenningsmomenter underveis. Man blir nysgjerrg på hvem denne Sam er, og man undres på hvorfor hun tar kontakt med Quincy først nå. Mange spørsmål dukker opp underveis.

Kanskje ikke en bok for alle
Mange vil nok ikke like denne boka siden den inneholder en god del banning, seksuelle spenninger, sexscener og en del vold. Men siden denne thrilleren er litt i grenseland mot horrorsjangeren, må man bare forvente en del sex og vold. Det er tross alt to ting som ofte gjentas i horrorsjangeren. Syntes ikke at det gjorde noe, og følte heller ikke at det ødela noe.

En ting jeg er mektig lei av er at thrillere fremdeles sammenlignes med Gone Girl av Gillian Flynn. Gone Girl ble utgitt i 2012 og flere thrillere er kommet etter den tid, som også er mye bedre enn Gone Girl. Hva som er så spesielt og unikt med Gone Girl og blant annet Piken på toget av Paula Hawkins, er uforståelig. Det var to bøker jeg ikke likte noe særlig og som jeg på en måte ikke skjøntner hvorfor de ble så populære. Det er og blir en gåte. Så håper å se en thriller som ikke blir sammenlignet med Gone Girl snart, og jeg vil gjerne understerke at Final Girls har heldigvis ingen likhetstrekk med Gone Girl, så ikke vær redd for det. Denne er mye annerledes.

Final Girls er en svært underholdende, gøyal og spennende thriller som er lett å leve seg inn i. Man kjeder seg ikke i et eneste øyeblikk for dette er en thriller med tempo og byr på mange spennende karakterer som man gjerne vil bli bedre kjent med. Det eneste jeg vil trekke ned på er at slutten var noe forutsigbar og forhastet. Det var ikke nødvendig å forhaste avslutningen da boka hadde så fint tempo hele veien tidligere. At det ble noe forutsigbart gjorde heller ikke noe siden boka hadde så stor underholdningsverdi og ga økt leselyst. Herlig lesing!

Riley Sager er forresten ikke forfatterens egentlig navn. Forfatterens egentlige navn er Todd Ritter.

Fra min blogg: I Bokhylla

Femtiåringen Alice er gift, har tre voksne barn, og er professor ved Harvard. Hun er en populær foredragsholder og en anerkjent forsker. Nå begynner imidlertid hukommelsen hennes å svikte. Alice har alltid kontroll på alt, så hun blir skremt når hun nå begynner å glemme selv de enkleste ting. Så faller dommen - hun har tidlig Alzheimer.

Nydelig og sår bok om en fryktelig sykdom. Man kan virkelig føle Alices frykt, sinne og desperasjon. Og så blir man selv en smule irritert på ektemannen til Alice da...

Du kan ikke forvente en oppfølger av Dinas bok som den første... jeg er helt uenig med deg. Glimrende opplesing av Stig Henrik Hoff. Han leser det som blir skrevet - noe er på nordlandsdialekt, og noe er på bokmål... om du ikke har fått det med deg... Om du betrakter dette som en transportetappe for å lese den siste boka, bør du virkelig ikke uttale deg... Når man leser Herbjørg Wassmos sine bøker må man få med seg alle detaljer og ikke skumlese/høre....

Er det meningen med livet som ikke alltid føles som en helhet tro? Og man kan kanskje nå en slags normalitet etter sorgen uten at man nødvendigvis finner helheten? Denne tredje boken i "Afghanistan"-trilogien var nesten like sterk som de to første. Gode bøker, god forfatter.
Mer om denne i Reading Randi

Ja, denne syntes jeg var like god som den første i trilogien. Flatland skriver med innsikt og modenhet. Mer om denne i Reading Randi

Hovedpersonen møter en tidligere bekjent på en flyplass. Hun har vært i Peru, og forteller om et mystisk manuskript. Både regjeringen og kirken motarbeider forskningen på dette manuskriptet, og det kan være farlig å diskutere det åpent, noe hovedpersonen får føle på kroppen da han reiser til Peru.
Manuskriptet sies å inneholde 9 innsikter som menneskeheten skal erfare en etter en. Det er denne visdommen, som flere instanser føler seg truet av.
Det skal etterhvert vise seg vanskelig å finne den siste innsikten, for den lar seg ikke avsløre uten videre, men vår helt lar seg ikke stoppe.

Tankevekkende om livet og hvorfor vi lever.

I Sibirs mørke ligger en hemmelig, russisk forskningsstasjon. Den er så hemmelig at den egentlig ikke eksisterer. Forskerne som jobber her, kan aldri dra tilbake til sivilisasjonen, men en forsker prøver desperat å kontakte omverdenen. Det foregår nemlig et skjebnesvangert forskningsprosjekt på stasjonen. Kun en mann er kapabel til å komme seg inn til forskerne, men kommer budskapet fram til denne mystiske mannen, hvor er han, og vil han ta oppdraget?

Til tider meget teknisk, noe som kan virke kjedelig, men absolutt en spennende bok.

Ja, en fin debut denne - endelig lar jeg Helga Flatland få en plass i bloggen min. De fem romanene jeg har lest er alle gode og anbefales. Min omtale

En bok som gir et ørlite innblikk i en folkekjær og legendarisk skrekkfilmregissør.

Horrorsjangeren er ikke helt det samme som før
Wes Craven er en av mine favorittregissører, og jeg vokste opp med mange av hans skrekkfilmer. Jeg har ikke sett alle filmene hans, men de fleste, og de er svært underholdende, og noen svært provoserende. Wes Craven døde for litt over to år siden, 30. august 2015. I år døde to andre skrekkfilmregissører: George A. Romero og Tobe Hooper. Det er snart ingen skrekkfilmregissører igjen. Det er jo noen som fører sjangeren videre, men fleste av dagens skrekkfilmregissører får ikke frem den samme snerten, underholdningen, fryden og ekkelheten horrofilmer skal ha, som skrekkfilmregissører fikk frem før i tiden. Mange av dagens horrorfilmer oppleves ofte som tungtrødde og småtrøttende. Det er jo noen av dagens horrorfilmer som er bra, men det tar lang tid mellom perlene nå enn før. Mange av dagens skrekkfilmer klarer ikke å sjokkere og skremme i samme grad som før, men jeg liker sjangeren veldig godt ennå. Det er og blir min favorittsjanger. Det er en sjanger jeg aldri kommer til å vokse fra. Horror er min guilty pleasure.

De fleste har sett minst en eller to filmer av Wes Craven, for han har lagt igjen mange kjente titler som Scream, The Last House on the Left, The Hills Have Eyes, The People Under the Stairs, og hans merkevare A Niightmare on Elm Street. Han var tross alt skaperen av den kjente skrekkfiguren Freddy Krueger. Hans signatur.

I Wes Craven (The Man and His Nightmares),avsløres det hvordan Wes Craven ble inspirert til å skape Freddy Krueger. Hvordan forskjellige faktorer fra livet hans inspirerte til filmene hans generelt, og hans vei til å bli filmregissør. Det mange kanskje ikke vet er at Wes Craven ble oppdratt i et svært reiligiøs hjem hvor det ikke var lov til å danse, spille kort og heller ikke se film, i hvert fall ikke filmer som inneholdt sex og vold. Han var en ivrig leser, jobbet en periode på bibliotek og drømte om å bli forfatter. Han var også den første i familien som gikk på college. Faren hans forlot dem da han var liten, og døde kort tid senere. Wes Craven hadde interesse for drømmer, og ble en ekspert til å notere drømmene når han våknet neste dag mens han husket på dem. I en periode var han såpass god til dette at neste morgen kunne han huske opptil flere drømmer han hadde hatt i løpet av en natt.

Ikke den mest innsiktsfulle biografien jeg har lest
Dette er en biografi som baserer seg rundt et intervju mellom Wooley og Craven. Mellom tekstene plotter Wooley inn forskjellige sitater av Craven fra intervjuet. Det er kanskje ikke den beste måten å skrive en biografi på da det virker upersonlig og for oppsummerende. Noen ting visste jeg om Craven fra før, men lærte noe nytt også. Jeg likte ikke helt konseptet hvordan denne biografien ble oppsatt på for av og til føltes det ut som om man leste pensum med alle disse bitene fra intervjuet. Det skulle ha vært løst på en annen måte for å gjøre det litt mer engasjerende. Kanskje det ikke var rett forfatter for boka? Følte skrivemåten hans var til tider stivt formulerende, og veldig overflatisk. Det mangler innsikt, og jeg følte jeg ikke ble godt nok kjent med Wes Craven. Han tar med noe fra oppveksten hans og hva han gjorde før han satset på å jobbe med film på fulltid, men det var mest om filmene hans. Det var kjempeinteressant. En god biografi for all del, men det manglet en form for nærhet, og et bånd til Craven. Hadde dette blitt utført som en vanlig biografi og ikke en biografi som stammer fra et intervju, ville nok Wes Craven (The Man and His Nightmares) ha vært varmere og lesere ville ha fått en større nærhet som var noe fraværende.

Selv om denne biografien ikke traff meg helt, synes jeg at Wes Craven var en spennende og fascinerende mann, og håper at jeg jeg kommer over en bedre biografi om ham senere. For Wes Craven er fremdeles en av mine favorittregissører.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ikke på høyde med Alltid tilgivelse, Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, men absolutt en lesverdig bok. Fin skildring av Tormod sitt liv og bakgrunn. For min del ble det litt for mange lik og begravelser i denne boka nå da Torunn også har gått inn i begravelsesbransjen. En overraskende avslutning.

Ina er 12 år, og har ansvaret for å passe på lillebroren Anders, som er 6.
Etter enda en av farens elleville fester, står Ina tidlig opp for å rydde. Da hun legger seg igjen, får Anders lov til å ligge sammen med henne. Han er redd når faren er full.
Ina forsover seg, og Anders er borte. Sannsynligvis hos nabokona som han pleier.
På sin tidlige sykkeltur møter lensmann Bengt Alvsaker Anders. Han går i veikanten i pysj og crocs. Anders skal til nabokona, og Bengt sykler videre. Dagen etter melder Ina broren savnet.
Leteaksjonen setter den lille vestlandsbygda på hodet, og det er ikke alle hemmeligheter som tåler dagens lys...

Nok en knallgod thriller fra forfatteren. I tillegg belyser den viktigheten av å bry seg og å tørre å si fra til de rette instanser.

Takk for invitasjonen Lillevi - Dette var interessant - tenk jeg har bodd i Trondheim hele mitt liv og hadde så lite greie på dette. Men nå vet jeg mer - flott dokumentarbok du har laget - og det var en fin lansering av den. Jeg har skrevet litt i bloggen min om det - (men dessverre visste jeg ikke navn på undeholdere og "blomstermann" - jeg kan skrive det på bildene om jeg får navnene av deg). Her er mitt referat i Reading Randi

Katharina-koden svarte til forventningene - godt håndverk av Jørn Lier Horst dette. Det er den tolvte William Wisting boken, og vi blir ikke lei av han. Mer i Reading Randi

Rose har vært syk så lenge datteren, Sofia, kan huske. Nå har det blitt så ille at har reist til Spania for å få hjelp. Bena til Rose virker bare av og til, og ingen engelske leger kan hjelpe.
Den eksentriske doktor Gómez og datteren hans driver alternativ behandling på klinikken i Almeria, og Rose har betalt i dyre dommer for å få hjelp der. Metodene doktoren bruker er merkelige og symptomene til Rose utvikler seg på uventet vis.
Mens morens behandlinger pågår, stifter Sofia nye bekjentskaper, som krever at hun begynner å leve livet skikkelig.

Til tider småinteressant, men det ble for mye babbel og snodige hendelser for min del. Mulig jeg ikke skjønte den helt.

Et fint gjensyn med Dina og ordkunstneren Herbjørg Wassmo. Har utsatt i 25 år å lese denne boka da jeg ikke trodde den kunne måle seg med Dinas bok. Det gjør den heller ikke, men den er ikke langt unna. Første bok er veldig bra, der følger vi Dina og Benjamin på Reinsnes. Andre bok, der Benjamin er i Tromsø er litt tyngre å komme igjennom, mens tredje bok, der Benjamin studerer i København er veldig bra. Selv om det er Benjamin som er hovedperson i denne boka, møter vi Dina flere ganger i løpet av boka. Har hørt den som lydbok, lånt på biblioteket, nydelig opplest av Stig Henrik Hoff.

I framtidens USA er det krise. Samfunnet trues av sykdommer, strålingskatastrofer, og ufruktbarhet.
Dette leder til ekstreme tiltak. Et statskupp av fanatisk religiøse, som innfører et diktatur. Her har kvinner ingen rettigheter, og de er delt opp i forskjellige kategorier.
Øverst troner de blå Hustruer, nederst de grønne Martaer, hushjelper. De viktigste er dog de rødkledde Tjenerinnene; kvinner som fremdeles er fruktbare. Deres eneste oppgave er å produsere barn. De utplasseres hos forskjellige menn i den øvre sosiale klassen.
Gjennom historien til Tjenerinnen Offred, får man innblikk i dette samfunnet. Hun har gjennomgått en omskolering for å glemme sitt tidligere liv, men det er ikke så enkelt å gi slipp på fortiden.

Da boken ble utgitt på 80-tallet, var nok scenarioet i boken en utopi. I dagens samfunn, er den dessverre skremmende aktuell...

Liebhaberne bør nok ha en oppfølger - den sluttet litt for brått - mange løse tråder her. Men jeg likte boken godt. Mer om denne i Reading Randi