Bokelskere.no

No har eg lese denne to gonger og eg liker den endå betre no enn etter føre gong. Verkeleg ei lita perle av ei bok! Nydeleg språk som skapar ei stemning som er til å ta og føle på medan ein leser. Eg følte meg som ein slags flue på veggen her, pakka inn i ei stille og smådyster stemning tilsvarande slik egså føre meg st karakterane ofte hadde det. Liker veldig godt grepet med at fortellesstmma ikkje er direkte delaktig i heile fottellinga men let ho handle om denne venninna si.

Les denne om du vil ha ein , for ein gongs skuld, KORT murakami - fortelling utan for mykje overnaturlige element. Truverdige og liknades karakterar, herlege dialogar, ei perfekt dose filosofi og undring, eit originalt plott... Tematikk tenker eg er einsemd, sakn, kjærleik, sjølvrealisering og også kanskje sjølvrefleksjon.

Og trass i at dette er blandt Murakami sine mindre "absurde" bøker vil ein Murakami-fan likevel finne igjen enkelte typiske murakami-trekk som klassisk musikk, kattar, brønn og måne...!

Og så... Kort om handlinga:
Vi får høyre om ei ung dame som drøymer om å bli forfattar utan heilt å gå det til. Ei dag treffer ho ei sytten år eldre dame og blir forelska. Denne dama er dessverre gift. Likevel blir dei to godt kjende då dei byrjar å arbeide saman. På jobbreise saman i derimot... Då skjer det sakar og ting i det denne unge jenta brått forsvinner. Fortellerstemma tilhøyrer ein mann som er forelska i hovudpersonen, og han vert kontakta når jo forsvinner... Herleg, vakker bok! Gode dialogar, velutvikla karakterar, spennande og originalt plott... Verkeleg ei bok å kose seg med!

Godt mulig den "en annen" var meg. Dette med preferansar kring fottellerstemmer tenker er nok er svært individuelt. Har funnet meg ein del favorittar med tida og det er heilt utruleg kor god ein middelmålig bok kan bli dersom ein likar stemma som fortel. Og... Dessverre er det også motsatt, at ein kan oppleve ein bok som dårlegare enn kva ein kanskje ville gjort om ein las sjølv, dersom ein ikkje klarar å like stemma. Har vel òg funnet ut at det handler om meir enn berre stemme, innleving, stemmebruk ifbm ulike karakterar, volum, og ikkje minst tempo har mykje å seie. =) hugser framleis denne boka lenge etter at eg blei ferdig med ho så det i seg sjølv anser eg som eit teikn på kvalitet og ei historie som har gjort inntrykk. Nettop det med at dette faktisk foregjekk på den tida satte eg stor pris på å lære meir om for eg visste verkeleg ikkje nok om temaet

Omsider litt roligere på værfronten etter en stormfull og våt periode, så det blir litt utendørsaktivitet denne helgen. Innimellom leser jeg videre i Anne K Elstads "Hjem" og "Fri". Sistnevnte er siste bok i serien om Julie. Elstad skriver som vanlig godt og engasjerende. Leser også litt faglitteratur. Har ellers lånt noen bøker som skal leses de kommende uker, og står dessuten på venteliste til ytterligere noen bøker.
God lesehelg :)

Denne boken var både grusom og fin på en gang.. Det beste med den er at disse "togbarna" faktisk er en ekte historie i USA.. Virkeligheten kan jo være vanskelig å akseptere noen ganger og det syns jeg jo det er her.. Jeg hørte denne på lydbok og jeg likte absolutt fortellerstemmen, i motsetning til en annen som har skrevet på siden her.

Etter å ha blitt ferdig med Jørn Lier Horst’s «Det innerste rommet», så er eg akkurat begynt på «Bak lukkede dører» av B.A. Paris. Har lest den andre boka hennes, « Det store sviket». Den syns eg var veldig bra, og når eg registrerer av mange her inne at den første boka hennes er den beste, så har eg selvsagt store forventninger no.

Her bøtter det ned med regn, så da er det ikkje heilt feil å innta sofaen med ei god bok og ein rykende kopp med te, mens ein høyrer regnet slår ned på terrassen utenfor...

Jørgen Jæger har eg framleis ikkje lese noko av. Kanskje noko å notere meg bak øyret til neste gong eg vil utforske noko anna innenfor krimsjangeren.

Denne helga fortsetter eg å lese meg gjennom Renbergs Jarle Klepp-serie. Er no nesten ferdig med bok nr 2.: Kompani Orheim. Rekner med å bli ferdig med den ila laurdag. Så er det neste Jarle Klepp-bok som står for tur, med mindre eg tek ei lita pause - og i så fall er det sannsynleg at eg leser Sputnik Sweetheart av Haruki Murakami.

På lydbok har eg den siste veka gått på ein del "smeller" - altså starta på ein god del bøker som eg ender opp med å bryte av fordi dei ikkje heilt har klart å engasjere meg. Mellom anna A Stranger In The House - som var heilt forferdeleg...verkeleg(!!!) både språkleg og plottmessig. Også Ruth Ware si bok The Death of Lrs Westaway kom eg halvvegs i før eg gav ho opp. For gjentakande, for mykje detaljar som ikkje tilføyerr boka noko av kvalitet, overforklaringer og verkeleg tskjei-foring av all info. Til slut no enda eg opp med Uglen av Samuel Bjørk og er helvvegs inn i den no. Har ikkje heilt bestemt meg for kva eg meiner, syntes dåho h

Denne helgen skal tilbringes hjemme sammen med samboeren og lillegutt. Håper på fint vær slik at vi kan tilbringe litt tid utendørs. På bokfronten leser jeg nå Kameleonene av Jørgen Jæger. Dette er andre bok om lensmann Ole Vik, og jeg gleder meg til å lese om nok en krimsak fra Fjellberghavn.

Denne helgen leser jeg på to bøker med artikler fra det svenske historiemagasinet 'Populär Historia', Sekelskifte og Medeltid - Drömmen om et enat Europa av red Erik Osvalds. Jeg kjøpte dem begge på Bokbörsen, en svensk side for brukte bøker, tegneserier, plater/cd og filmer, siden jeg allerede hadde lånt og lest de 2 andre bøkene i serien fra Strömstad bibliotek ifjor. Skal også gi dem til str bib så de da vil ha hele serien. De 2 jeg har lest er Stormaktstid - En antologi om svenskt 1600-tal og Idéer och äventyr - En antologi om svenskt 1700-tal av red Magnus Bergsten.

Idag skal jeg en liten tur ut for å hente 2 forsendelser med DVD'er til meg selv og en Blu-Ray box gave på PostNord sitt utleveringsenter, og en bestilt fjernlånsbok på biblioteket. I morgen skal jeg jobbe igjen. Ellers blir det mest tv-titting og lesing resten av helgen.

OM LIDT

Om lidt blir her

stille

Om lidt er det

forbi

Fikk du sett det du

ville

Fikk du hørt din

melodi

Om lidt, om lidt

er vi borte

Vi ses måske igjen.

Kim Larsen

Jeg deler mange av dine tanker her. Har starta på denne boka tre ganger og aldri kom i mål forsøkt både lydbok og vanlig bok. Men nei... Ikke for meg, tydeligvis. Interessant det du seier om buskap, for mange kritiserer Mino - bøkene nettopp p pga buskap og menneskesyn

Hun ville bare gi søsteren sin en fin førtiårsgave, men ikke alt går som planlagt hele tiden ...

Å nyte utsikten fra en varmluftballong høres ut som en fristende og rolig affære, men er det det? Det får ikke menneskene i åpningen av Sharon Boltons Dødsdømt erfare, snarere det motsatte. De blir vitner til noe helt forferdelig. De ser en mann drepe noen, og når han oppdager dem i varmluftballongen, har han bare en mission, og det er å ta dem alle siden de har sett ham. Utfallet blir tragisk, og Jessica har et mål; å overleve. Hun har sett hvordan morderen ser ut, og han har sett henne. Ingen skal få ødelegge for ham, koste hva det koste vil. Boka er også mer kompleks enn som så. Ved siden av jaktingen får man et innblikk i Jessicas tidligere år, nemlig forholdet med søsteren hennes.

Bedre utvikling
Jeg har lest noen bøker av Sharon Bolton tidligere, De utvalgte og Livredd, og synes bøkene hennes har vært veldig varierende. Dette er helt klart den beste jeg har lest av henne så langt. Kanskje det hjalp at jeg ikke hadde hørt om boka tidligere, og ikke visste så mye om den på forhånd? Selv om man har sett denne type katt og mus lek mange ganger før på film, så hadde denne historien en slags friskhet over seg. Vet ikke om det var varmluftballongen, persongalleriet eller noe annet, men denne boka opplevdes ikke så traurig som mange andre krimbøker. Jeg liker krim ennå og leser mye av det, men har opplevd sjangeren som meget ukreativ og tungtrødd i det siste. Denne var ikke voldsom kreativ, men likevel hadde den en friskhet over seg som er vanskelig å forklare. Den hadde en intensitet som mange krimbøker har manglet den siste tiden.

Endelig en hovedkarakter man liker
Katt og mus - leken er like oppbrukt som Tom & Jerry, men underholdende er det likevel. Selv om man har sett lignende filmer der morderen gjør alt for å finne vitnet før, så var det skrevet på en god måte, og Sharon Bolton bidro med realistiske og gode personbeskrivelser. Man vet hvem man skal heie på, og av og til føles det ut som om man flykter sammen med Jessica, fordi man blir litt knyttet til henne. Man vil at hun skal riste av seg etter disse galningene som er ute etter henne, og som bare vil henne vondt.

Det er mye som kunne skrives om Dødsdømt, men det er mer underholdende å lese den enn å lese om den. Det er i hvert fall en av de bedre krimbøkene jeg har lest i det siste, og Sharon Bolton har vist sin styrkhet i denne boka som er; intensitet og undertoner. Håper hun beholder denne skrivestilen fremover.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er sykt. Hvordan kan de rettferdiggjøre å si noe sånt? Jeg får vondt inni meg.

Eg er ferdig med «Den Grønne Mil»,ei bok som var like god som filmen. Skal nå begynne på «Det innerste rommet» av Jørn Lier Horst. Har lest alle de foregående bøkene om William Wisting, og har høge forventninger til denne også.

Jeg har ikke fått med meg tv-serien, men kan gjerne tenke meg å se den i ettertid. For meg blir det mest riktig med boka først, siden den er fra 2015 og tv-serien er ny nå i år.