Bokelskere.no

En herlig lesefest av en roman , les gjerne mer her

Helt i orden, Lillevi! Kungsgatan skal jeg lese uansett hva vi ender med i avstemningen. Og Godnatt, jord er vel verdt ei samlesing - i likhet med de fleste andre som er foreslått her!

Dette diktet er skrevet av Rudolf Bruhn.

Novemberregn, novemberrusk,
november alle steder.
Et blodrødt bær i bladløs busk,
og sorte stammer græder.

Dette diskuterte vi ei stund, og bestemte til slutt at skillet skulle gå ved 1975. "Eldre nordisk" omfatter altså alt som er skrevet i 1975 eller før.

Så bra at du skrev akkurat dette akkurat nå, for jeg var mettopp ferdig med en bok og slet med å velge meg en ny bok. Da ble det denne og den passet perfekt til humøret! Det finnes tre bøker til om Walsh-familien, btw :-)

Og, siden du likte denne vil jeg anbefale The Last Anniversary av Liane Moriarty, som jeg nylig leste! Veldig fine og likandes karakterer der også. Likte den godt!

Jeg blir med videre!

Det er sjelden jeg har lest en bok hvor det virker som om forfatteren ettertrykkelig går inn for å drepe lesegleden. Den eneste grunnen til at jeg ikke avbrøt er at jeg desperat håpet at boka skulle ta seg opp og redde den fantastiske ideen handlingen faktisk er bygget på. Forfatteren evner ikke å gjøre dette spennende og jeg har mine tvil om hun egentlig prøvde. For meg forsvinner potensialet i alle tørre detaljer som hun av en eller annen grunn mente var viktig å få med. Jeg er ikke motstander av detaljerte bøker, men når du leser en firesiders detaljert avhandling om èn eneste tanke eller idè blir det bare litt meget.

Dette var tynn suppe. Skjedde absolutt ingenting i første halvdel. Tok seg opp litt i siste halvdel, men er nok på tide å pensjonere Veum nå.

Jeg er en av dem som synes dagene og ukene har gått alt for fort dette året. I mitt hode er det ennå 2-3 måneder til jul. Men kalenderen viser noe annet og adventsstjernene er plassert i vinduet. Denne helgen leser jeg Perlesøsteren av Lucinda Riley. Bok fire i historien om de syv søstre. Jeg koser meg virkelig med disse bøkene.

Jeg kunne gjerne stemt fram alle dem som er foreslått så langt!

Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...

To personer som møtes under spesielle omstendigheter
De to møtte hverandre under svært spesielle omstendigheter mens andre verdenskrig pågikk. Lale ble forelsket i henne da han så henne i øynene for første gang da han skulle tatovere armen hennes. Følte hun det samme og kan kjærligheten overleve alt? Med Gita og Lales historie skulle man nesten tro det. Som med mange andre havnet de i Auschwitz under andre verdenskrig. Lale blir alvorlig syk, og blir blant annet reddet av tatovøren som tar seg av ham. Når Lale kommer til seg selv igjen, får han tilbud om å bli tatovør. Under slike omstendigheter gjør man alt for å overleve. Med en slik jobb får også Lale bedre goder, som bedre soveplass og litt mer mat som han deler med andre som han tidligere delte brakke med. Han bryr seg om andre og tar vare på de han kan. Livet hans forandrer seg når han skal tatovere armen til en kvinne han straks blir betatt av. Vil han se henne igjen? Han gjør alt han kan for å finne ut hvem hun er, og komme i kontakt med henne. Men føler hun det samme?

Stressende og ukjent hverdag
I Tatovøren i Auschwitz blir det beskrevet rystende episoder, redsel, stresss, søvn og matmangel som de må gjennomgå hver dag. Det er sterkt å lese om hvor fort knyttet man blir til hverandre når man må dele brakke med andre, men samtidig være redd for å knytte seg for mye til hverandre, for de vet ikke når folk forsvinner. Den ene dagen er de der, mens neste dag er de enten fraktet bort eller død. I Auschwitz vet de ikke hva som skjer, og gjør alt de kan for å oppdatere hverandre om hva som foregår. De fleste velger å holde lav profil for å unngå bråk, mens Lale har lett for å glemme seg. Han er snartenkt og kan snakke flere språk flytende, derfor havner han ofte i ubehagelige situasjoner med vaktene. Vil følelsene Lale og Gita har for hverandre, overleve alt annet?

Heather Morris skriver denne boka for Lales vegne. Gita er død og han venter på sin tur. Han har hatt et godt og langt liv sammen med Gita, og sammen med Heather Morris tar han med oss den stressende tilværelsen i Auschwitz, hvor de blir vitne til forferdelige hendelser, og hva de ofrer for stunder sammen. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv som gjør sånn inntrykk for min del. Kanskje fordi jeg ikke helt tror på den store kjærligheten, men det er hvordan de beskriver stress og vennskap, og hva de er villig å gjøre for de man er glad i. Å leve med den usikkerheten så lenge kan nok ikke beskrives, men man føler den mens man leser. Man føler den stressende situasjonen de er i, og man frykter hele tiden det verste.

Dette er ikke en type roman jeg vanligvis leser. Jeg har lest noen romaner knyttet til andre verdenskrig, men altfor lite. Dette ga mersmak, for det var både ekte og engasjerende å lese om Lale og Gita. Man har aldri kjent dem, men man føler en bånd til dem mens man leser. Noen scener er kanskje litt pompøse, og litt overdrivende, men synes ikke det ødelegger boka. Gita gikk bort i 2003 og Lale tre år senere. Dette er deres historie, og selv om man kanskje ikke liker kjærlighetshistorier i utgangspunktet, er dette likevel en fin historie å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ehm - Øverlands oversettelse fra 1938 het Gaten. Det er nok den samme oversettelsen Bokklubben har brukt, men altså med originaltittel.

Neppe bokklubbutgave i 1938. Sjekk lenke.

Etter det jeg har fått inntrykk av, kan de leses uavhengig av hverandre. De har i alle fall ikke noe felles persongalleri. Mulig at Godnatt, jord bidrar til forståelse av bygdeungdommen som vil skape seg et bedre utkomme i byen, men ingen forutsetning, tror jeg.

Foreslår du å lese hele trilogien?

Da har du kanskje lest Godnatt, jord også? Hvis ikke, burde du unne deg enda en god leseopplevelse!

Her var det bare gode forslag, og alle er bøker jeg godt kan tenke meg å lese på nytt. Men jeg velger å foreslå ei bok som jeg ser at ikke så mange her inne har lest, nemlig Kungsgatan av Ivar Lo-Johansson.

Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktsskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.

Tilfeldig kom jeg over en omtale av forfatteren og fikk vite at dette var den første av flere "statar-fortellinger" og at Kungsgatan var nummer to. Ikke en fortsettelse, men en ny roman med samme tematikk: Brytningstida mellom bondesamfunn og urbanisering i Sverige i begynnelsen av forrige århundre. Den står i bokhylla mi, så jeg må nok ha lest den, men for så mange tiår siden at den har gått i glemmeboka.

Eneste aber er at den ikke er i handelen lenger. Jeg har funnet noen eksemplarer på antikvariat.net, og Arbeidernes Antikvariat har en.

Jeg har vært Hovland-beundrer i flere tiår, men denne har gått meg hus forbi. Rett på ønskelista med den - takk skal du ha!

Og takk til deg for god og ryddig ledelse! De to første ukene i januar 2020 er jeg bortreist og "frakobla", så forslaget om nominering i desember virker fornuftig for min del. Avstemningen går jeg jo glipp av da, men diskusjonen får jeg kanskje med meg.

Jeg har forresten tenkt litt på deltakelsen her i gruppa: Av 36 "medlemmer" er det så langt bare 9 som har bidratt i den siste diskusjonen. Kan vi på noen måte friste de passive til å gi lyd fra seg igjen?

Etter min mening var ikke bok nummer to like bra som den første. Men så må det også sies at jeg hadde ganske store forventninger til bok nummer to. Både siden jeg likte den første boka så godt, og i tillegg er mye av handlingen i boka lagt til Norge