Bokelskere.no

Hørte lydbokvarianten av denne boka, og har kost meg med den. Likte særlig måten boka ble avsluttet på, da jeg ikke forutså at denne boken kunne ha en form for åpen slutt i det hele tatt.

Dette er en selvbiografisk roman. Den tjueni-år gamle Brynjulf forteller om livet sitt; vi følger ham her og nå, samtidig som vi får innblikk i barndommen og oppveksten. Per "nå" (i boka) skriver han en roman om seg selv, og vi følger ham gjennom denne prosessen - noe som blant annet fører ham hjem til barndomsheimen, og siden også "hjem" til landet (Sør-Korea) hvor han ble adopter fra som tre-åring.

For adoptivbakgrunnen står sentralt i denne boka. Felles for flere av minnene han forteller om er en følelse av å føle seg "utenfor", litt feil plassert i verden. Brynjulf anser seg selv som norsk, han kan like lite om Sør-Korea som en gjennomsnitlig nordmann, og han er bedre i norsk enn de fleste andre nordmenn. Likevel blir han ikke kvitt "adoptivbakgrunnens" mange ubesvarte spørsmål og følelser knyttet til dette.

Sentralt i boka står spørsmålene; Hva ville skjedd med ham dersom han ikke hadde blitt adoptert? Hvorfor ble han adoptert bort? Hva slags gener bærer han rundt på? Kan han ha søsken han ikke vet om? Altså kan tematikken sies å være: tilhørighet, oppvekst, arv, miljø , og familie. Rasisme (ofte utilsiktet) er også et tema, og han forteller om flere episoder hvor han føler seg "utenfor" utelukkende fordi han ser annerledes ut, "ikke-norsk"-ut. Vi får også innblikk i en ganske typisk, norsk barndom.

Til tross for alle disse spørsmålene virker han ikke veldig ivrig etter å undersøke røttene sine, og da han reiser til Sør-Korea for å skrive på boka der, er han ikke en gang interessert i bevege seg utenfor hotellrommet. Han vil bare sitte i fred og skrive. Sannsynligvis skyldes dette at han heller ikke her føler seg hjemme; nå SER han ut som alle andre, men snakker ikke språket, kjenner ikke til normene, og føler seg veldig utilpass. Såpass utilpass at han ikke vil kjøpe seg mat på restaurant fordi han vet han da må "røpe" at han ikke er en "ordentlig" Sør-Korener.Han dener dermed opp på McDonalds. Og her treffer han en karakter som gjør inntrykk. Og det er kanskje nettopp på grunn av denne McDonalds-episoden at han velger å la seg guide rundt i byen av 2 nordmenn han blir kjent med. han kommer seg altså ut av hotellet og ut av boblen sin, og reisen til Sør-Korea blir en verdifull opplevelse. Selv om mange spørsmål forblir ubesvarte, virker det som om han får en slags "closure" likevel.

((En liten digresjon:
"Hvor er du fra?" <<-- denne frasen biter han seg særlig merke i, for han er jo norsk! Akkurat dette har fått meg til å tenke litt, for det hender ofte at jeg stiller dette spørsmålet til folk; og da ikke nødvendigvis til folk som ser utenlandske ut, men generelt til folk jeg treffer fordi jeg lurer på hvor I NORGE de er fra. Dermed har jeg egentlig ikke tenkt over at dette spørsmålet kan oppleves så sårende. Det finnes flere slike tankevekkere i denne boka - hvor en får se hvordan Brynjulf ofte leser mye ut av en situasjon som sannsynligvis handler mer om tilfeldigheter enn om at han er "utenlandsk"))

Denne helgen var det tid for å rydde ut julen og vaske leiligheten. Det er koselig med jul og julepynt, men det er litt godt å kunne rydde det bort igjen også. Boken denne helgen er Monster av Jørgen Jæger. Dette er min første bok av denne forfatteren, så langt liker jeg både handlingen og fortellerstilen veldig godt, så det kan godt hende det blir flere Jæger-bøker etterhvert.

Ja, jeg syntes den er herlig! Sånne bøker er gode i små doser. Leser man for mange slike på rad opplever iallfall jeg å gå veldig lei og rett og slett irritere meg over humoren fremfor å nyte den. Nå passet det imidlertid perfekt med en slik bok. Og lydboka starta jeg så vidt på, lover godt!

Håper du koser deg med agnes ravatn! :)

supert.
Takk for gode råd =)

Startet året ved å lese ut "Arv og miljø", av Vigdis Hjort - en bok jeg, dessverre, må si at skuffet. Engasjerende og viktig tema til tross, leseropplevelsen blir sterk redusert av en rotete sammensatt tekst, ekstreme mengder gjentakelser, og scener/karakterer som kopiert fra hennes forrige roman ("Tredje person entall "). Både dette med gjentakelser og at scener, karakter og hendelser går igjen fra tidligere romaner er neppe ubevisst, men fr meg trakk dette veldig ned da jeg støtt og stadig tenkte at:" Dette har jeg jo allerede lest"

STORYTEL.
1. årets første lydbok ble "The Art of Dancing in The Rain", ei perle av ei bok. Trodde det skulle bli kleint og kunstig med en hund som fortellerstemme, men det fungerte faktisk utrolig bra
2. "Kinamann" av Brynjulf Jung Tjønn. Nettopp ferdig med den. Selvbiografisk roman om en adoptert sørkoreaner og hans oppvekst og siden voksenliv i Norge

Årets fjerde bok har stått på hylla kjempelenge, og ble utelukkende valgt da jeg trengte noe lettlest og humoristisk. Ikke minst ville jeg ha en kort bok, fordi den neste jeg vil lese er på over 1000 sider. Så årets fjerde bok er "Fvonk" av Erlend Loe. Er omtrent 30% gjennom den nå og ser for meg å bli ferdig ila lørdag og starte på årets 5. Bok "Max, Mischa og tetoffensiven", av Johan Harstad

Årets 6. Bok, altså årets 3. Lydbok blir "Ready player one"! Starter lørdag eller søndag. Regner med at både bok 5 og 6 vil ta none uker å fullføre

Du kan sende det på mail til lene.andresen@hotmail.com

Så enig. Beste boka eg las i 2016!
(forresten artig å sjå gjennom boksamlinga di. Vi har mykje til felles, og eg fann meg litt nytt eg vil lese blant favorittane dine!) :-)

Takk for tips :-)
Det er hovedsakelig det litterære og det å kutte tekst jeg tre går hjelp til. Tematikken har jeg mye erfaring og kunnskap innen.

Så bra, takk!
Har du en mailadresse jeg kan nå deg på? :)

Hei har du en mailadresse jeg kan nå deg på? :)

Jeg kan gjerne testlese manuset ditt

Jeg måtte teste. Har nettopp gitt deg ei stjerne, og den er der fremdeles. Merkelig.

Hei.
Jeg har i flere år arbeidet med en roman. Hadde egentlig gitt opp prosjektet, men tar nå fatt igjen og vil gi det én siste overhaling (=redigering) før jeg eventuelt gir opp. Grunnen til at jeg tar det frem nå er at det har ligget urørt i ett år og at jeg dermed har fått litt avstand og kan se teksten med nyere øyne. Og at 2 forlag har vist "potensiell" interesse - dvs at jeg har fått to konsulent-uttalelser. Felles i tilbakemeldingene er at:
1) det må kuttes ned på antall ord/sider (per nå er det ca 210 sider i Word, dog med god plass og mye "luft")
2) de anbefaler meg å få folk til å "test"-lese manuset for å få tilbakemeldinger på hvordan det oppleves (=barnslig, uferdig, langdrygt, underholdende, rørende osv...) og tips til forbedringer. Ikke minst trenger jeg hjelp når det gjelder å kutte i teksten - hva kan utelates uten at det går utover essensen i historien?

Jeg ønsker å sende deg filen i Word-format.
Hvor mye arbeid du legger ned i dette er helt opp til deg. Jeg er glad for en hver nyttig kommentar. Du kan skumlese og skrive noen linjer om hva du tenker. Eller du kan gå inn i selve dokumentet, stryke ut ting, kommentere osv og sende tilbake. Jeg er ute etter KONSTRUKTIV KRITIKK.

Noen interesserte???

Spiseforstyrrelser, familieforhold og oppvekst står sentralt i boka. Finnes det én grunn til at noen sliter med anoreksi? Trenger en å finne denne grunnen for å behandle sykdommen? Er det en ordentlig sykdom, eller er det en form for livsstils-valg som siden utvikler seg til en avhengighet? Hva foregår i hodet på den syke? Når er man frisk? Når er man syk? Kan man få tilbakefall hvis man i utgangspunktet ikke var frisk? Hvordan er det mulig å vegre seg for mat selv når en ikke ønsker å bli tynnere?
Det er skrevet mange romaner med spiseforstyrrelser i sentrum. Jeg tror likevel at denne boka skiller seg ut fra mengden gjennom humoren som finnes i alt alvoret, og måten det hele fortelles på. Hovedpublikummet er nok unge voksne, men jeg håper og tror at denne også treffer en hver mor og far, og nettopp derfor ønsker jeg et bredt spekter av testlesere.

Håper virkelig at noen vil være med å hjelpe meg! (Som sagt binder du deg ikke til noe. Om du åpner manuset og syntes det er et pokker makkverk, så kan du jo bare slette hele fila...)

Litt seint no då... Visste ikkje om denne tråden før, desverre... Men men. Betre seint enn aldri!?
"Kva har du på hjartet?"
Vil fjesboka vite
I det burde du nok berre drite.
Men sidan eg no er i gang
her er ein full gjennomgang:

Åtvaring: Denne teksten
handlar om året tjue seksten
om året som er nytt
og nyåret, som er litt oppskrytt

Skynd deg, gjer noko ugreitt
Snart er det nemlig for seint
For i året tjue sytten
Skal du gjere nytten:

Du skal bli sunn
(eller iallfall litt mindre rund)
det kjem til å vare ei stund
heilt til du får vatn i munn.

På jobben skal du prestere
fleire timar levere
Og pengane skal du spare
ikkje kaste bort på forbruksvare

I tjue sytten skal du gå meir på tur
Ja, bli flinkare å bruke naturen der du bur
Ut på tur, aldri sur
Ditt nye motto, eit levesett
Du tenker at dette blir lett

For eit nytt år betyr ny start
Ei ny sjanse
Til å vere litt meir smart
Til å leve i balanse

Eit nytt år er berre ei ny dag
Ein sundag
med sytten bak
Elles er det same sak
som i går
og eg spår:
Det kjem til å gå skeis
ingenting er eigentleg annleis

Så, skynd deg, ta eit trekk
nyt din siste sigarett
før dette året renner vekk.

Takk til året som gjekk
for at det no regner vekk
Heile året i ein bekk
Fjorårets vatn
sildrer gjennom natten
renn inn i tjue sytten
Sei velkommen til den nye pytten.

Angående boka som ikke skal fortelles fra et menneskes ståsted kan jeg anbefale boka jeg nettopp avsluttet : "The Art of Dancing in The Rain" Veldig fin bok. "Fortalt" av en hund!

Takker for tips! Både Faldbakken og Henriksen ble nevnt, så det er ingen av dem.
Det stemmer bra med serien om Abel Ek, men hun nevnte den også så syns det var litt rart at hun ikke koblet selv hvis det var han hun spurte etter...

Som jeg skulle sagt det sjøl!

Hvis du sjekker hovedsida til boka her inne, ser du at det er bare fire bokelskere som har lest boka. Dermed er det liten sjanse for at du får noen hjelp her. Kanskje du skulle valgt ei anna bok?