Bokelskere.no

Du har nok rett i at den skiller seg ut, bl.a. tidsepoken den ble skrevet. Jeg har kikket over bredden av titler og korte omtaler innen dystopien, for jeg visste ikke helt alt som ville innbefattes. Da så jeg at en heller stor andel omhandlet "vegg", "kuppel" eller usunne diktatur som skal si hvem hun skal matches med -
Slike stereotypier høres fort så annenrangs ut at hvis det er noe som skiller seg ut, lar det seg ikke oppdage ved første øyekast på vaskeseddelen, i hvert fall... :-P

Denne er imidlertid ført opp på ønskelista. Og du - det var en god redegjørelse!

Spennende, lettlest, god underholdning på en flyreise hjem fra Gran Canaria. Les gjerne mer i bloggen min her

Perle?

Vanskelig å komme med noe råd her. Den "stillferdige" skrivestilen fortsetter gjennom hele boka. Selve handlingen byr på både intriger, dramatikk og kjærlighet, men hovedpersonen forblir den samme tafatte dusten som finner seg i det meste uten protester. Dette er en skikkelse jeg ikke tror på, og min vurdering av boka er selvfølgelig farget av det. Jeg foreslår at du leser et par kapitler til, for å "komme inn i stemningen" igjen etter et halvt års pause. Hvis den fortsatt kjeder deg, er det like greit å droppe den.

Wergelands hest het Veslebrunen.

Hatt den liggende omkring halvlest i ca et halvt år, for jeg syns den var daukjedelig. Tar den seg opp så den blir "verdt det" om jeg leser den ferdig? Eller bør den rett til bruktbokhandelen?

Får jeg spørre - jeg kommer ikke til å hive meg umiddelbart inn i dystopi-sirkelen - men jeg har lagt merke til et forbløffende fenomen i dystopi: utrolig mange historier inneholder en vegg eller en kuppel hvor skillelinja går mellom "riktig" og "gal" side, hvorfor akkurat den boka? Jeg burde kanskje spørre i dystopi-sirkelen, men jeg ser du leser med god bredde...

Brukbart det her, ja. Forsto ikke alltid den logiske sammenheng mellom ting, litt lite forklart eller kanskje at potensialet ikke ble nyttet fullt ut. Men det er veldig fint å se fantasy for litt yngre lesere, jeg har sendt denne videre til guttungen min på snaut 12 år. Kan hende han blir forvirret, men historien var i grunnen god. Bare litt lite ambisiøs... ikke forfatterens feil at jeg er veldig kravstor til fantasy! Mitt første møte med sjangeren var tross alt med den evige mester, J. R. R. Tolkien, for et kvart århundre siden... :-P Tone Almhjell hører jeg gjerne mer fra.

Flåklypa radio hadde også ønskekonsert i sin tid. En av favorittlåtene der var "Gamlemor og Vesleblakken", som sluttet omtrent slik: "... og de fant henne siden hos den hun holdt av; hun satt nedsnedd på Vesleblakkens grav." Jeg kom på det da jeg sjekket bildet av Blakkens grav ...

Den er helt fantastisk! En av mine favorittbøker!

Jeg har aldri hørt om Bjørnson og Vesleblakken, men Jacob Breda Bull skrev jo en hjerteskjærende novelle med samme tittel. Som ble gjort om til sang av Stordal og Engerdal og spilt uavlatelig i Ønskekonserten i årevis fra midt på 50-tallet. "Så takk da, kjære Blakken, du min aller beste venn! Aldri skal jeg se deg, aldri klappe deg igjen."

Sant nok: De fornemme ser ikke særlig lystige ut, men de holder hverandre i hendene! Det var neppe akseptabelt med ytterligere kroppskontakt i de finere kretser. (Men stundom gikk nok naturen over opptuktelsen, også i de miljøene vi får innsyn i her. De spytta ikke i glasset, kavalerene ved hoffet!) Både ringdans og langdans kunne være pardanser i den forstand at kavaleren fant seg ei dame å holde i handa under dansen, men parene utfoldet seg ikke aleine på dansegolvet, tror jeg.

Spennende og interessant thriller om kraftbransjens lurerier, men litt omstendelig. Her er min omtale

Sjekk denne. (Litt forskjell på utfoldelsen i de to dansescenene - de kondisjonerte hadde nok en mer tekkelig stil. Men pardans foregår på begge bildene.)

No gjekk eg inn å las meir om "Veggen", og ho gjekk rett inn på "MÅ leses" - lista mi. Takk for tips, ser ut som ei bok som må oppleves

Har gått løs på to solide mursteiner av noen bøker:

1)Lytter til Anna Karenina på lydbok, er omtrent 25% inn i boka og liker den bedre og bedre. Var i utgangspunktet skeptisk da jeg fryktet den var mye mer innviklet og komplisert. Men finner mye glede her altså! Både karakterer, hendelser og replikker er underholdene og morsomme, til tross for tidvis dystre tema.

2) Ellers er jeg 300+ sider inn i Johan Harstads max Mischa og tetsoffensiven og jeg elsker denne boka mer og mer. Eneste minuset er at jeg kan altfor lite om historien fra 1970-1990 tallet... Det positive er at jeg lærer litt og får lyst til å lære mer om ting jeg burde kunne for lengst.. Finner også mange gullkorn her som jeg humrer godt av :

Det finnes ingen steder å dra når man ikke vil annet enn å bli værende.

"Det skulle latt seg gjøre å rådene bort sin egen hukommelse, det skulle vært mulig å amputere hjertet og overleve med organer som ikke stilte spørsmål eller forholdt seg til annet enn sine egne, mekaniske oppgaver. "

" Dagene deres ser ut som om de har blitt produsert av en ødelagt kopimaskin, kun avbrutt av premature sædutløsninger og månedlig menstruasjon. "

Jeg fikk Monster i julegave, og har lest den med stor iver. Boken var både spennende og lettlest, og til tider veldig vanskelig å legge fra seg. Boken ga meg lyst til å lese flere bøker av samme forfatter, så nå skal jeg begynne på bok nr 1 og lese hele serien i kronologisk rekkefølge.

Siden jeg ikke er av dem som leser flere bøker på en gang, gikk det som det måtte gå denne gangen også: Jeg kom i mål lenge før fristen. Foreløpig skal jeg ikke si så mye om begivenhetenes gang, bare konstatere at Mikkel er fellesnevneren som alle de andre personene har et slags forhold til. Han er betrakteren som står på sidelinja og sjelden våger seg inn i nære relasjoner; en kan få inntrykk av at han har lettere for å hate enn å elske.

Historien fortelles som løsrevne episoder med lange tidsspenn imellom; med årelange mellomrom får vi innblikk i menneskeskjebner som knyttes opp mot Mikkel: Otte, Susanna, Ane Mette, Inger, Axel, Ide - og kongen, som vi bare får en tre-fire glimt av. Han framstår som en ubesluttsom dust som ikke ser (eller ikke vil se) hvilket maktspill han er en del av.

Nå venter jeg litt med å kommentere videre. Blar litt att og fram i boka, og henter fram Bergljot Hobæk Haff igjen. Sigbrits bålferd gir et bilde av kong Christian II sett fra en litt annen vinkel, mener jeg å huske.