Bokelskere.no

Artig tema! Det er fascinerande å sjå kor ulik lesesmaken er.

Eg likar lister, men listefunksjonen på denne sida har eg aldri skjønt og aldri brukt.

Av dei ti på lista di har eg lest (og likt!) Menn som hater kvinner og avbroteRingenes herre. Dei andre er anten uaktuelle eller ukjende for meg.

Her er eit utval av ganske kjende bøker som eg har avbrote, 5 norske og 5 utanlandske, samt grunngjeving:

• Terapeuten av Helene Flood - kjedeleg, uinteressant
• Kjære av Linnea Myhre - ekstremt uinteressant
• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - kom aldri i gang
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn - irriterande hovudpersonar
• 304 dager av Simon Stranger - likte ikkje lydbokstemma (forfattaren sjølv)
• Mi briljante venninne av Elena Ferrante - kjedeleg og (til dei grader) oppskrytt
• Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson - mista tråden, dersom det er nokon tråd der
• Billie av Anna Gavalda - kom aldri inn i handlinga
• Gravlunden i Praha av Umberto Eco - forventa noko Rosens navn-liknande og vart skuffa
• Ringenes herre av J.R.R. Tolkien - jada, eg har prøvd. Eg har også prøvd å sjå filmen. Orkar ikkje, verken bok eller film.

Sant det, det hender det plutselig kommer svar på noe flere år etter at det ble skrevet om første gang. Men det er atskillig lavere aktivitet her nå enn da jeg begynte å "henge" her inne. Jeg har på en måte savnet det aktivitetsnivået det var før. Mange som var inn og tok en titt i lunsjen sin eller det kom ramlende lange, interessante debatter om kveldene, med mange bra innlegg, ofte fikk de lassevis med stjerner. Stjernene er ikke så viktige, men de forteller noe om aktivitetsnivå.

Så jeg antar at mange ting kanskje er litt tværet ut, selv om det evig kommer til nye bøker.

Hehe, flott, nettopp sånt jeg hadde i tankene! Kan du si noe om hvorfor du avbrøt de enkelte bøkene?

Ringenes herre er en av mine største favoritter, men min mor, også en lesehest, har ikke greid å komme seg gjennom den, knapt nok gjennom begynnelsen. Den er tjukk, særlig om du sitter med en tre-i-én - bok. Min anbefaling er å hoppe over forordet og gå tilbake til det ved behov (hvis du har en utgave hvor første kapittel begynner på side "femtielleve", altså en god bolk før du kommer dit). Og ta deg gjerne tid til å nyte språket! Personlig er jeg veldig glad i den engelske paperback-tre-i-én - boka jeg har. Tolkien var jo språkprofessor og hadde en heller poetisk penn. Jeg antar fantasy ikke ligger for min mor, men hun likte Narnia, en annen "må lese"-bok fra fantasysjangeren.

Spis, elsk, lev er nettopp den jeg nevnte som jeg har lest første kapittel av og putta den tilbake i hylla. Det kan hende jeg sa til meg sjøl at jeg ikke var i humør til akkurat den akkurat da, for jeg husker ikke om det var noe spesielt jeg reagerte på. Fifty Shades har jeg ikke tenkt å bruke energi på... Det får være nok at jeg leste Calendar Girl: January fordi den var gratis ebok. XD Jeg er ikke noe glad i sånne hyper - det er samme greia med Knausgård.

Allerede har jeg fått et par idéer om oppfølgere til denne lista. *Noterer

En artikkel fra 2020 mente på at disse 10 bøkene er utfordrende.

Lista er knyttet sammen med denne posten.

Jeg må si denne siden har forandret seg endel. Det pleide å være litt aktivitet her også i uka, så jeg håpet å kunne hjelpe til med å lage litt mer liv.

Mange fler enn meg er glad i lister, så mitt neste spørsmål over kommende par uker: Er det stemning for å lage demokratiske lister i fellesskap her? Listefunksjoner har vi jo allerede, så jeg tenker på om vi kan finne nye bruksområder eller samle noen nye idéer.

Typ "Listemandag" og finne på nye samlinger i fellesskap?

En fin ting med lister er jo at man trenger ikke stoppe ved en gitt dato!

Denne boken syns jeg var underholdende og spennende. Jeg har lest Selma Falck bøkene i feil rekkefølge. Nr tre var kjedelig mens denne syns jeg var spennende og interessant. Så nå gleder jeg meg til toeren. 🤭

Hei på dere!
Jeg kom over en artikkel på engelsk (hos Pocket; artikkelen sto opprinnelig hos "Stylist" i jula 2020), "The Top 10 Reads Bookworms Start but Rarely Finish, for Those in Need of a Challenge".

Nedenfor kommer listen fra artikkelen, men kan vi få til å nominere og rangere bøker vi av forskjellige årsaker har valgt å avbryte? Vi "må" jo selvsagt få med oss utgivelsene vi har på det norske markedet, men det skal sies det finnes noe skandinavisk oversatt til engelsk i lista:

• Catch 22 av Joseph Heller
• The Casual Vacancy/ Den tomme stolen av J. K. Rowling
• The Lord of the Rings/ Ringenes herre av J. R. R. Tolkien
• Fifty Shades of Grey/ Fifty Shades - Fanget av E. L. James
• Ulysses av James Joyce
• Moby Dick av Herman Melville
• Eat, Pray, Love/ Spis, elsk, lev av Elizabeth Gilbert
• Atlas Shrugged/ De som beveger verden av Ayn Rand
• The Girl with the Dragon Tattoo/ Menn som hater kvinner av Stieg Larsson
• Wicked av Gregory Maguire

Den minst kjente i Norge av disse er nok den siste, jeg må innrømme jeg ikke har hørt om den og sannsynligvis ikke kommer til å lese den.
Av de ti har jeg lest to, jeg har to til og har ikke lest dem (én har jeg faktisk begynt på og bare lest ett kapittel fra... ironisk nok), fire er på lister over fremtidige lesestunder og to kommer jeg ikke til å bruke tid på.

Hva er din status her? Er lista aktuell for deg?

Hvilke bøker har du avbrutt? Av hvilke årsaker? Hvilken av dine avbrutte bøker er mest lest av andre eller fått best skussmål?

Får vi mange nok svar her kan vi sette sammen vår egen topp ti-liste, noe som hadde vært stilig!

Kjør listedilla! :D

PS. Eventuelt kan man nøste fra andre enden: Lista ovenfor.

Tillegg 8.10.2022: Jeg legger alle bøkene nevnt i svar her inne i et wordsdokument for å se hva jeg kan gjøre ut av dem videre. Foreløpig trengs litt flere svar før det blir til en egen liste. Har en tanke om at kravet må bli at noen bøker, kanskje minst 3-5 stykker, blir nevnt avbrutt mer enn én gang.

En bok jeg har vært nysgjerrig på siden tittelen er noe spesiell.

Dette er en psykologisk krim som ble utgitt tidligere i år, og jeg ville vente til høsten med å lese den, for tenkte det ville skape rett atmosfære, for liker høsten bedre enn vinteren. Den er om Bjørk Isdahl som tidligere har jobbet for Kripos, men etter en hendelse har hun nå sin egen praksis og er terapeut. Hun er for tiden en leder for en gruppe menn som trenger sinnemestring.

Mareritt og håpløs situasjon
I det siste har hun vært plaget av mareritt som har en tendens til å gå igjen natt etter natt. Hun blir kontaktet av en tidligere klient som ønsker å møte henne. Bjørk går med på det, bare for å få Azora til å innse at hun ikke kan ringe henne mer. På det avtalte stedet, får Bjørk sjokk da Azora faller av et tak. Bjørk er den eneste som er sikker på at det ikke var selvmord, og politiet viser henne et bilde som tilhørte Azora og viser det til henne, med en beskjed bakpå om at hun vet om marerittene hennes. Hvordan kan Azora vite om det? Siden Bjørk blir sett på som mulig mistenkt senere siden hun befant seg på åstedet, er tiden knapp, og hun gjør sine egne undersøkelser i narkomiljøet, siden Azora selv var avhengig.

Selv bærer Bjørk på en hemmelighet og hun husker nesten ingenting fra sin egen barndom på grunn av traumer. Vil hun få mer svar hvis hun har rett i at Azora ikke tok sitt eget liv, og finne ut mer om henne?

Mot alle odds
Handlingen rammes inn av en tung dystherhet, med mange potensielle mistenkte, eller er det Bjørk som leter etter svar som ikke er der? Ble Azora egentlig drept? Hun får vite noe om seg selv, men er usikker på om hun vil klare den rollen. Det er spennende å lese om Bjørks undersøkelser i saken for å prøve å renvaske seg selv, og samtidig sliter hun en del privat. Det føles ut som livet rakner, men på en eller annen måte klarer hun å holde seg oppe. Forfatteren forklarer dette på en realistisk og spennende måte. Også når Bjørk prøver å komme i kontakt med folka i narkomiljøet som er et sjansespill.

Palladino beskriver godt desperasjonen og fortvilelsen Bjørk føler, og at hun også på en måte er alene i det hele, men samtidig er Bjørk noe slitsom og noen av partiene er noe langdryge, spesielt avslutnignen, som dessverre ble for forutsigbar og en smule tåpelig. Palladino fikk dog frem den kalde og nådeløse vinterstemnigen på en god og realistisk måte.

God begynnelse og spennende skildring om narkomiljøet, hvem kan man stole på og ikke, og om Bjørks fortid. Men det ble noe langdrygt og uengasjerende underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Bokbua har et eksemplar til 150 kroner. Beskrives som "ulest".

Jada, og jeg sa noe om det også for et par år siden. Da hadde jeg en aldri så liten epostveksling med André, for det krydde av snodige profiler i statistikken. Det var muligens en trollfabrikk.

De fleste andre nettsider har forskjellige tiltak for å begrense slikt, som å fylle inn svar gitt på et bilde, "jeg er ikke en robot" - boks og eventuelt bekrefte tilknyttet epostaddresse. Aner jo ikke hva de forskjellige tiltakene ville koste eller kreve å få til, men jeg er glad det er flere enn meg som har lagt merke til dette.

I ytterste konsekvens ser jeg sånt som en forringelse av nettsida, det er fort gjordt å lure på om det er lett å hacke epostlistene her inne (som vi ikke ser, men er registrert med) og naturligvis at det kan skade omdømmet.

Småtusser? Hadde en katt engang som av og til fulgte etter noe bortover gulvet eller lå flat og stirret på -ingenting- under et skap som var for lavt til å ha plass til katta, mens lommelykta avslørte at det var ikke så mye som en edderkopp under der engang! En gang så jeg bartehårene hans samle seg og plutselig rykke forover mens kattslasken sov på gulvet - han bråvåkna og løp etter... ingenting! Det var rart.

Det var kanskje en av mukklene.

En litt merkelig bok. Men underholdende nok.

Jeg har lurt på det samme, men tror noe av det kommer av de bøkene jeg velger å lese nå, i en alder av 77. Ofte er det bøker som krever litt ekstra oppmerksomhet og kanskje også litt blaing i leksika og andre kilder. Men antall leste bøker i år skiller seg ikke nevneverdig ut fra antallet i tidligere år, så jeg stoler fortsatt på egne åndsevner.

De er vel vesener som kan tilsvare Tove Janssons hattifnatter, kanskje?

Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.

Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.

Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.

Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.

Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne må jeg visst lese. Stanley var en av heltene fra barndommen, i hovedsak "promotert" av lørdagsbarnetimens hørespillserie en gang på femtitallet. Både han og flere av disse fordums heltene har nok godt av å bli plukka ned fra pidestallen!

Trengte ikke noen liste 3 for 2022, dette blir i steden liste 1 for 2023