Bokelskere.no

Jeg vet ikke om du fikk med deg at jeg ga denne boka terningkast 6? Så selv om jeg i en bisetning har kalt handlingen som sådan en smule banal, opplevde jeg denne boka som stor litteratur. ;-)

Jeg opplever din tilnærming til denne boka som nydelig! Selv om du fremdeles er ung, og det er helt klart at enkelte bøker kanskje åpner seg for fullt for en først når man blir eldre og har mer livserfaring, nekter jeg å tro at en som deg, som fremstår som så reflektert og tenkende, skulle være diskvalifisert til å være meningsberettiget hva gjelder en bok "alle" mener er et mesterverk.

Det er en helt ærlig sak å si at en bok ikke gir en noe spesielt. Vi lesere ER forskjellige. Det som er fantastisk for en leser, trenger ikke å være det for en annen leser. Det er ikke dermed sagt at det er noen mangler ved den leseren som ikke trykker denne boka til sitt bryst. Jeg synes også at det blir mer spennende å delta i diskusjonene på Bokelskersidene dersom man kan få lov til å mene det man vil, uten å risikere å få ens personlighet gjennomanalysert i forhold til om man har forstått eller ikke forstått det essensielle i en bok. Eller om man er en god eller dårlig leser ... Det har andre ingen forutsetninger for å mene noe om!

Nei Siri - du er i din fulle rett til å si din hjertens mening om denne boka. Kun fremtiden vil vise om du senere skulle endre oppfatning. Det kan det faktisk hende at du gjør, men det er på den annen side ikke sikkert i det hele tatt. Jeg tror at opplevelsen av spesielle bøker beror på hva hver og en av oss har av erfaringer, og om vedkommende bok berører noen strenger av gjenkjennelse i stoffet. Og fordi vi mennesker/lesere er så vidt forskjellige, vil vi også falle for ulike bøker. Så enkelt og så komplisert er det.

Helt avslutningsvis vil jeg nevne at når man selv elsker en spesiell bok svært høyt, smerter det faktisk litt at andre ikke setter denne så høyt som en selv. Men det må vi også tåle, uten at vi tar dette personlig.

Jeg måtte smile da jeg leste din kommentar om excelark. Jeg bruker også excel, og fører sirlig inn bøkene jeg har lest i dette excelarket. Dessuten MÅ jeg skrive en "bokanmeldelse" for hver bok jeg leser (begynte med dette for drøyt to år siden). Det er faktisk veldig morsomt, selv om det noen ganger også er nokså krevende å skulle sammenfatte en bok med få ord. Jeg kan fint lese opptil fire-fem bøker samtidig, men da bør det helst være bøker fra ulike genrer. To krimbøker samtidig går ikke.

Min særeste lesevane er nok likevel at jeg mange ganger ikke klarer å legge boka ned i sekken når bussen min er fremme på bestemmelsesstedet. Ofte går jeg og leser videre på gata. Det ser sikkert ganske pussig ut, men jeg får da også lest en del på denne måten. Utnytter lesbar tid til siste trevl, for å si det slik. ;-) Jeg er også en av dem som i grunnen blir litt glad dersom tannlegen, legen eller lignende er forsinket, for da får jeg lest litt til. Jeg går absolutt ingen steder uten å ha med meg en bok.

Jeg har også lest (og skrevet om) den :)

Det er egentlig veldig fascinerende hvordan en og samme bok kan gi forskjellige mennesker så ulike ting! Forrige gang jeg var på møte i lesesirkelen min, begynte vi å diskutere denne boka. Og det viste seg at vi hadde høyst ulike oppfatninger av den. En i gruppen hadde valgt å lese den for andre gang, og plutselig var det som om hun opplevde boka på en helt annen måte enn ved første gangs lesing. Hun forsto også først da hva tittelen henspeilte til (med paralleller til andre verdenskrig og smugling av flyktninger over til Sverige - omtalt som "ut å stjæle hester") - et forhold ingen av oss andre hadde fått med oss.

Jeg liker heller ikke å gå i flokk, og jeg liker i særdeleshet svært dårlig å skulle bli fortalt hva som er god eller dårlig litteratur. Men noen ganger må man bare bøye seg i støvet og juble med flertallet når man kommer over en bok som "alle" liker, og som viser seg å være god. "Ut å stjæle hester" fungerte ikke helt slik for meg, men dog ... Desto mer forunderlig at Pettersons siste bok stakk av med Brageprisen ... Akkurat det forsto jeg ikke helt. Jeg opplevde den som fin, men ikke SÅ bra at den fortjente denne gjeve prisen. Men det viser vel at man ikke bør legge all verdens i slike priser ....

;-) Uff ja. Har vi ikke nok skyldfølelse for alt mulig, om vi ikke også skal få skyldfølelse mht. enkelte bøker vi ikke får lest?

En bok skal jo i første rekke glede den som leser. Og har du ikke lyst til å lese Knausgård, så er da det en helt ærlig sak! Og så kan jeg mene så mye jeg vil at du går glipp av noe. He-he ...

Jeg tror de fleste av oss som har levd noen år har opplevd at leseintensiteten har variert over tid. For to-tre år siden våknet jeg på en måte opp av en slags dvale med heller lite lesing etter vanvittig mye jobbing over flere år. Og jeg opplevde en helt umettelig sult etter å lese. På det "verste" var jeg oppe i godt over 200 leste bøker på et år. Jeg måtte liksom få lest meg "inn" igjen i alt som hadde foregått innenfor litteraturen de foregående årene. I likhet med deg klarer jeg ikke å dra noe sted uten å ha med meg et lite utvalg av bøker, og jeg kan ikke fordra å kaste bort tiden i uvirksomhet når jeg reiser kollektivt eller venter på flyplasser eller lignende. Jeg har også som hovedregel at jeg leser minst 100 sider før jeg gir meg - særlig hvis jeg generelt har hørt mye positivt om en spesiell bok. Dessuten har jeg så mange ganger erfart at noen av de bøkene jeg har endt opp med å bli mest glad i, kan være litt tunge å komme i gang med før det "løsner". Og finner jeg en skikkelig bra forfatter, gjør jeg alt jeg kan for å få tak i absolutt alt denne forfatteren har skrevet. Jeg er nok generelt mest glad i litteratur av den gode gamle sorten, med blomstrende språk, bruk av metaforer (all den tid dette ikke overdrives) og masse adjektiver. Jeg er veldig altetende og allsidig i min litteratursmak, men jeg må like fortellerstemmen. Derfor hender det at jeg aldri gir en forfatter sjansen igjen dersom jeg kommer over en bok jeg ikke liker, skjønt det har hendt at jeg har prøvd igjen etter noen år, noen ganger med hell. Jeg kommer aldri til å bli lei av å lese, men jeg er litt glad for at jeg har et roligere forhold til "mengdelesing" enn det jeg hadde en periode. ;-)

Det er jeg helt, helt enig i! Denne boka er en av mine favoritter!

Den stemningen synes jeg går igjen i alle Hoems bøker. Ikke bare skriver han som en gud, men hans vakre og behagelige stemme gjør det i tillegg nesten til poesi å høre dem opplest. ;-)

Bokas hovedperson Demian er en ung gutt som er i ferd med å tre inn i voksenlivet for alvor. Han sliter med problemer i forhold til kjæresten, foreldrene som han fremdeles bor sammen, vennene sine med samt arbeidsgiveren. Problemene er imidlertid ikke større enn dem de aller fleste unge mennesker uten særlig livserfaring sliter med. I alle fall oppsøker Demian en psykolog litt utenom det vanlige; Jorge, eller Tjukken som han kalles, graver nemlig ikke i fortiden hans. Derimot er han opptatt av her-og-nå-situasjoner, og behandlingen han benytter som metode har mye til felles med gestalt-terapi.

Etter hvert som Demian presenterer små og store utfordringer i livet sitt, forteller Jorge en fabel. Fablene er både vakre og fulle av visdom. Noen er hentet fra Østen, andre f.eks fra Talmud og atter andre igjen er diktet opp av forfatteren. Ofte skal det ikke mer til enn en ørliten vri på perspektivet en situasjon ses fra, for at Demian skal finne løsningen til problemene sine på egen hånd.

Jeg har brukt litt tid på denne boka, som egner seg godt til å bli lest stykkevis og delt. Jeg opplevde fablene som er knyttet opp til handlingen i boka, som nydelige og tankevekkende. Dette er en liten skatt av en bok, som jeg er sikker på at jeg kommer til å ta frem ved passende anledninger og lese høyt fra.

;-) Da synes jeg du skal gi den en fem´er, jeg! Følg hjertet! Jeg ga den for øvrig en firer - med en litt dårlig følelse av å være for streng. Noen bøker treffer en bare så innmari! Noe i meg protesterer også mot den noe snobbete siden ved litteraturbedømmelse.

Jeg likte den godt som en koselig bok, som noen andre her sier. Det er litt som chick-lit på en måte, men på en litt mer intelligent måte.

Denne boken ble en skuffelse for meg, selv om jeg ikke hadde lest Brick Lane tidligere. Språket imponerte ikke spesielt og skjebnene ble så trauste at jeg ikke fikk noe særlig igjen for å bli kjent med dem. Og det er klart man ikke alltid skal skrive om lykkelige omstendigheter, men dette ble for kjedelig.

Jeg ble faktisk fylt med glede mens jeg leste din kommentar til dette med lesing! Nylig leste jeg en bok jeg kom over på Mammut-salget i år - "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?" Egentlig handler denne boka dypest sett om det samme som du skriver - at man ikke under noen omstendighet kan rekke over alt, og at det er helt greit. Dessuten tar han litt tak i snobberiet rundt dette med lesing. Er det noe som provoserer meg noe voldsomt så er det at andre skal belære meg med hva som er god og dårlig litteratur. Men det er en helt annen diskusjon. ;-)

Dette med terningkast går ganske bra dersom du løsriver deg fra å sammenligne bøker på tvers av ulike genre. Det kan bli urettferdig i alle retninger. ;-)

Ja, det var den! Jeg storkoste meg med denne boka, selv om det som sagt ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest. Men det må jo ikke alle bøker være!

Få er utstyrt med en skarpere penn enn Niels Chr. Geelmuyden, og boka ”Mer enn hjerne” er slett ikke den første av hans bøker som har funnet veien til min boksamling. Med vidd, fandenivoldskhet og av og til ikke rent lite godmodig ondskap (om noe slikt finnes) går han løs på landets elite – ja, de som har turt å stille opp for å la seg portrettintervjue av selveste Geelmuyden. Etter hvert som hans ry som landets desidert beste portrettintervjuer har økt, er det vel knapt noen som tør å si nei lenger.

Det er ingen tvil om at det ligger hardt arbeid i forkant av hvert intervju. Uten meget inngående kunnskaper om dem han intervjuer, ville han heller ikke maktet å ta intervjuobjektene så til de grader på kornet som han gjør. Dessuten er han uredd når han går i gang med å beskrive de ulike personlighetene. Har intervjuobjektet en kroppslig skavank, unngår dette ikke Geelmuydens skarpe penn. Likevel blir det ikke plattheter ut av den grunn. Dette kombinert med hans sans for ordspill og bitende ironi, gjør at jeg knegger av latter gjennom bøkene hans.

Når Geelmuyden går løs på virkelig store personligheter og mindre, men mer kjente personligheter, er det fest! Geelmuyden detroniserer de fleste uansett. Boka rommer 30 portrettintervjuer med jussprofessor Carl August Fleischer, tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann, AKP-ML´eren Sigurd Allern, pianisten Leiv Ove Andsnes, korrupsjonsjeger Eva Joly, filosofen Arne Næss og idéhistorikeren Trond Berg Eriksen, bare for å nevne noen. Hvert av intervjuene har allerede stått på trykk i tidsskrifter (tidligere i Kapital, men nå er jeg ikke sikker på hvor man finner dem lenger).

Dersom du tidligere ikke har vært borti Geelmuydens bøker, håper jeg du ble litt fristet neste gang du skulle komme over en av hans bøker. Hans bøker fortjener absolutt en større leserskare enn hva han har i dag.

Jeg mener at jeg så denne boka på norsk i en bokhandel her om dagen. Jeg kommer nok til å avvente og lese noen kritikker før jeg evt. kaster meg over denne ... I det siste har jeg nemlig kjøpt flere flunkende nye bøker (dvs. nyutgivelser) av forfattere jeg har lest bøker av tidligere, og lenge før jeg har rukket å lese dem, har de negative kritikkene kommet. Og da blir det litt tungt å starte - med mindre man bare hever seg over kritikkene. Ikke sjelden har jeg også mislikt bøker som har blitt hausset noe voldsomt opp, så det går i grunnen begge veier mht boklige skuffelser og gleder ... ;-)