Bokelskere.no

Selvsagt har jeg katt!!!! (Hund også, for den saks skyld.)

Da vi skulle skaffe oss en katt for 4 år siden, oppsøkte vi Dyrebeskyttelsen med tanke på å adoptere en bortkommet katt. Egentlig hadde vi bestemt oss for en kullsvart pusekatt som var så vidt 1/2 år. Men det var altså før vi traff Pus ... Hun hoppet opp på mannen min og begynte å rundsleike ham i ansiktet. Så da ble det henne, selv om hun var 1 år gammel og altså ikke lenger en liten pusekatt. Vår katt valgte oss - ikke omvendt. Vi har aldri angret på at vi tok nettopp Pus med oss hjem. I begynnelsen var det riktignok så som så med koser vi fikk av henne, traumatisert som hun antakelig var. Det tok faktisk et år eller så før hun ble såpass fortrolig med oss at hun kunne slå seg til ro på fanget over lengre tid. Nå har hun heldigvis lagt traumene fra barndommen bak seg, og er tillitsfull som få!

Hva det er med bokelskere og katter, er ikke helt godt å si. Jeg synes forresten at du godt kunne ha nevnt rødvin i samme slengen! Kanskje representerer disse tre tingene det samme: ro, evnen til å nyte nuet, evnen til å slippe alt og bare nyte tilværelsen - om enn kun for en stakket stund .... ? Mer avansert tror jeg faktisk ikke det er. ;-)

Jo, det påvirker! En gang opplevde jeg å komme i klinsj med en bokelsker. Det må vel innrømmes at det ikke gjorde saken veldig mye bedre at vedkommende geipet på profilbildet ...

Jeg elsket "Havets katedral". Samtidig har jeg gjort meg mange erfaringer med at bok nr. 2 fra forfattere som har debutert med en bestselger, blir en gigantisk nedtur. Jeg håper dette ikke kommer til å gjelde "Fatimas hånd"! Men nettopp derfor tenkte jeg at det kunne være greit å høre fra noen flere hva de synes om boka. Har du lest "Fatimas hånd"?

Jeg går og lurer litt på om jeg skal kjøpe/lese denne boka. Så langt har jeg ikke sett en eneste bokanmeldelse på den, og det er heller ingen her på Bokelskere som har sagt noe om den. Hvis noen har lest den, kunne det være veldig interessant å høre hva dere synes!

Et utvalg forfattere som hadde fortjent å vinne gjev pris.

Og da befinner vi oss i grunnen i den samme hengemyra ... Jeg kunne i og for seg hatt plass til flere bokhyller i huset, men mannen min har sagt at "NU holder det!" I all hemmelighet har jeg innredet rommet til 17-åringen mang en gang - oppe i hodet mitt altså, mens jeg forestiller meg at alle tingene hennes er borte ... (noe de jo også blir om en 2-3 års tid eller så). Å stoppe og kjøpe bøker er HELT utenkelig! Det alternativet har jeg ikke en gang tatt opp til vurdering. Men ... min må-eie-bøkene-jeg-leser-nevrose besværer meg mæget fra tid til annen. Neida, jeg bruker ikke jekk - jeg må bare putte enda en bok bak de andre når en ny kommer til ...

Barnebøker og annen litteratur sammen? Det hørtes i drøyeste laget selv for meg! Noen bøker har jeg stående for seg - f.eks. kokebøker, reiselektyre, kunstbøker, poesi, bøker om litteratur etc. I stua får bare skjønnlitteratære bøker som er lest stå. Og det er primært de som er alfabetisk sortert. Ellers hadde jeg ikke funnet frem! Det er tross alt rundt syv meter med bokhyller fra gulv til tak jeg snakker om. ;-) Og dessverre må mange, mange bøker finne seg i å leve et nokså kummerlig liv bak dem som får stå foran ...

Det finnes sikkert mange ulike systemer, og hver og en må finne et system som fungerer for dem. En jeg kjenner har systematisert sine bøker etter levende og døde forfattere. Så hver sin smak!

Det er godt man blir litt tammere med økende alder! Jeg er definitivt født sånn, og resten er bare en konsekvens av naturlige valg ut fra medfødt legning for å si det slik! Jeg burde jo egentlig blitt bibliotekar. Tror i grunnen jeg kunne blitt ganske lykkelig av å vandre mellom støvete hyller fulle av bøker. ;-) Hjemme hos meg står absolutt alt alfabetisk - bøker, DVD´er, CD´er etc. Jeg blir først et hustroll hvis noen klusser med systemene "mine"! ;-)

Sier du det!? Jeg er system-nazi selv, så da er vi to! ;-)

Jeg befinner meg i en fengselcelle i Russland. Jeg er litt redd fordi jeg kun er 16 år og ikke vet helt hva jeg har i vente - omgitt som jeg er av St. Petersburgs løse fugler i cella. Det aner meg at livet mitt kommer til å handle om å revolusjonere Russland ...

"Sasjenka" av Simon Montefiore.

Ja, i blant overgår man seg selv fullstendig! Forslaget ditt er glitrende i min verden. Noen ganger er det på sin plass å spørre seg selv "hvor tar jeg det fra?". He-he ...

Herlig forslag!!!!!

Oi! Det der ser jo nokså underlig ut!

Jeg tror nok at disse eksemplarene er høyst reelle selv om det kanskje ikke er så mange her som har noen av dem. Jeg tenker i alle fall på en tidligere tråd jeg laget hvor problemet var omvendt - nemlig at bøker man legger inn selv ikke dukker opp på andres søk ... Men det er absolutt mulig at det er en missing link her som jeg ikke har fått med meg?

Jeg er enig med deg. Jeg kom halvveis og gadd rett og slett ikke å lese den ferdig. Historien var temmelig intetsigende.

Michael Beard er en middelaldrende mann som for atskillige år siden mottok nobelprisen i fysikk. Dette har han flytt på siden, og uten at han egentlig orker å innrømme det overfor seg selv, har han seilt inn i de middelmådiges rekker. For å si det som det er, så er det lenge siden han har prestert noe som helst som er verdt å nevnes.

Michaels femte ekteskap er i ferd med å havarere i år 2000. Selv er han notorisk utro, men nå har altså hans femte kone tatt igjen med samme mynt. Det hele er forsmedelig! Det gjør ikke saken noe bedre at det er noksagten av en rørlegger som var inne i bildet da han og kona pusset opp huset, og som har en IQ på høyde med ... ja, ikke særlig imponerende, slik Beard ser det. Og dette .... dette har altså hans vakre kone innledet et forhold til! Men som om ikke det var nok, har hun i tillegg innledet et forhold til Michaels kollega, en yngre vitenskapsassistent.

Mens det hele ser som verst ut, oppstår det forviklinger mellom konas to elskere, og det ender med offentlig skandale. Ekteskapet står ikke under noen omstendighet til å redde, men Michael klarer seg alltids. Akkurat hva det er som gjør at han, fetladen, skallete og eldre mann, har draget på damer i det hele tatt, begynner også han selv å undre seg over. Kanskje er det så enkelt som at han fremkaller et behov hos enkelte kvinner for å redde ham?

"Da han kom ut av dusjen og så det kjegleformede, rosa forfallet i det duggvåte, heldekkende speilet, tørket han bort duggen, stilte seg foran det, studerte kroppen sin og måpte. Hva for slags selvbedragerske mekanismer hadde i så mange år fått ham til å tro at dette utseendet var forførende? De tåpelige hårtustene på høyde med øreflippene som fremhevet skalletheten, det nye fettet som duvet som en gardin under armhulene, den uskyldige idiotien ved den svulmende magen og baken. En gang i tiden kunne han forbedre speilbildet sitt ved å trekke skuldrene bakover, rette seg opp i ryggen og spenne magemusklene. Nå ble anstrengelsene drapert i menneskefett. Hvordan skulle han kunne holde på en så ung og vakker kvinne som henne?"

Mens Michael Beard halvhjertet går inn for å redde verden fra global oppvarming, kommer han over noen papirer som gjør at han igjen kan gjenoppstå som skaperen av glitrende idéer. Dersom disse idéene bare hadde vært hans egne ....

Om ikke dette er den mest fantastiske av Ian McEwans bøker, er den uten tvil den morsomste! Med erkebritisk og beksvart humor beskriver McEwan Michael Beard og hans møter med ulike kvinner. Jeg skogglo meg gjennom denne boka, som til slutt tok fullstendig av! Det er virkelig ikke mange som har ordet så til de grader i sin makt som denne forfatteren. Og han må ha lest ikke rent lite fysikk for å kunne skrive en slik bok. Her hagler det nemlig med kunnskaper om alternative energikilder, kvantefysikk, fotosyntese, økologi og dens like. Alt krydret med beskrivelsen av Michael Beards kyniske og mannssjåvenistiske tilnærming til kvinner, kjærlighet og sex, der han utelukkende søker etter øyeblikkets nytelse.

Dersom du ikke har tenkt å lese mer enn et lite knippe av høstens nyheter på bokfronten, bør du i alle fall få med deg denne!

Jeg gir terningkast fem til denne boka. Og det er en sterk fem´er også!

Jeg tror jeg må få tak i "Himmelarkivet", jeg også! Jeg synes i likhet med deg at Heivoll skriver utrolig godt!

He-he ...

For å si det slik: det ble for mæget til slutt! Rekorden var 38 leste bøker på en måned på "det verste". Det blir ikke mye tid til levd liv utenom når man holder på slik. ;-)

Lydbøker er fantastisk når man ønsker å gjøre flere ting på en gang. Luke i hagen, male, stryke tøy, lage mat etc. Jeg har hørt meg gjennom flere hundre lydbøker de siste årene. Interessen har imidlertid dabbet litt av etter hvert. Jeg kom til et punkt hvor jeg var så "effektiv" i min utnyttelse av tiden (som gikk til lesing, lesing, lesing) at jeg til slutt fikk behov for å høre mer av mine egne tanker. Siden har jeg aldri egentlig gjenvunnet gleden ved lydbøker på samme nivå som tidligere, men litt blir det lell.

Jeg er veldig kresen på hvem som leser, men enkelte opplesere har jeg faktisk klart å vende meg til. Som Ribu for eksempel. Han oppfattet jeg en stund som litt stiv i formen, men etter hvert har jeg blitt riktig glad i oppleserstemmen hans!

Noen bøker forbinder jeg så sterkt med oppleseren at det blir en gigantisk nedtur når forlaget har byttet vedkommende ut. Som Paasilinnas bøker som jeg forbinder med Ivar Nørve. Og så ble han plutselig byttet ut med Gisken Armand, som jeg egentlig har veldig sansen for også, men det ble bare HELT feil i "Den elskelige giftblandersken"!

Og hva ville f.eks Bjørneboes "Bestialitetens historie" vært uten Nils Ole Oftebro?

Lydbøker er en herlig oppfinnelse! Men de erstatter ikke "den ordentlige boka" helt, synes jeg. Det ER noe eget med å sitte og dvele over setninger og partier i en bok!

En helt annen greie med lydbøker, som jeg vel egentlig aldri har sett at noen har "problematisert", er at dersom oppleseren er god og har fin flyt i lesingen, kan en boks manglende litterære kvaliteter faktisk bli kamuflert et godt stykke på vei. Jeg har i alle fall noen ganger sittet igjen med inntrykket av å ha hørt en skikkelig fin bok, og så leser jeg etterpå at språket er så som så i den ene kritikken etter den andre. Og jeg kjenner meg ikke igjen ... ikke før jeg leser "den ordentlige boka" på nytt ... og så gremmes av et dårlig språk ... som jeg altså ikke oppdaget mens jeg hørte lydboka ...