Bokelskere.no

Jeg må nok si meg uenig her. Jeg har lest de første 5 bøkene i serien og synes denne absolutt var den beste. Noe av det som driver spenningen i boka er at alle detaljene, uansett hvor uvesentlige de synes når de leses, faktisk har en betydning for sammenheng og plot. Boka er krevende. Det du kaller Coelhosofi (for øvrig et morsomt uttrykk, da jeg absolutt ikke er begeistret for Coelhos vidløftige og selvhøytidelige betraktninger) vil jeg kalle et lyrisk språk som bare forsterker midtsommerstemningen i boka. Å sammenlikne Dahl med Coelho er etter min mening en fornærmelse (overfor Dahl). Her er det ingen filosofering, kun en solid dose høvelig samfunnskritikk med beina solid plantet på jorda og likevel en romantisk sans for det mystiske. Og plottet henger på greip for meg. Dahl knytter opp alle de løse trådene. Alt hører sammen og ingen ting er tilfeldig. Slik det skal være i en skikkelig krimbok. Hurra!

"Ikke ring meg! Ikke glem meg!" er i alle fall en tittel som fenget lyrikeren og daværende forlagsredaktør i Tiden Arne Ruste i sin tid.

Hva er vel bedre enn å begynne på ei bok du har gleda deg til å lese? Å smake på den første setningen og la deg forføres og ledes inn i en ny verden. Gleder meg til å lese resten av boka!

En artig bok om hvordan det å lese gir dronningen kongstanker. Anbefales!

Tunge temaer har jeg ingen problemer med. Problemet i denne er, som du skriver, at den er så kjedelig.

Holocaust, demens, rasisme, problematisk foreldre-barn-forhold, en ukjent grav, en sønn gitt bort ved fødselen, mye snakk om en kirke som pusses opp, rom som er tomme og ting som ikke blir sagt - og jeg har sikkert glemt noe. Nesten parodisk mye tungsinn på 215 sider, i en helt uengasjerende tekst.

Jeg likte avsnittet om det tyske språks vesen. Ingenting annet.

Har kun to hender. Spiser eller leser.

Fikset! :-)

Oppdatering - ikke fikset likevel. Fiksen fikk en følgefeil, som gjorde av jeg måtte rulle tilbake.

Oppdatering2: fikset igjen! :-)

Jeg leser videre. Jeg gir ikke opp. Det er noe ved den. Har imidlertid lest to andre og mye morsommere bøker i mellomtiden, så det tar sin tid. Jeg likte forresten Mrs. Dalloway, men den leste jeg sterkt inspirert av filmen The Hours. BOKA The Hours tok jeg aldri fatt på.

Misterioso kom i norsk utgave i år og gjorde til skamme alle Cappelens tidligere back-cover annonseringer om at Ondt Blod var den første i serien, Blind jakt nr. 2 osv. Her tok altså forlaget feil, om de da ikke mente at dette var første og andre bok på norsk. Vel. Uansett. Endelig har de funnet ut at Ondt blod var bok nr. 2 i Arne Dahls utmerkede serie om A-gruppen, som altså er 10 bøker totalt. Forfatteren er for øvrig nå godt i gang med serie nr. 2. Dessuten er det blitt TV-filmer av serie 1. Jeg vet ikke om de er kjøpt inn av noen norsk kanal, men serien hadde premiere på SVT i desember i fjor. Foreløpig er Misterioso kun tilgjengelig i innbundet utgave på norsk.

Nettopp det at det er mange personer å forholde seg til, kan gjøre at noen lesere faller fra underveis. Derfor gir det mening å lese flere av bøkene. Hver bok konsentrerer seg spesielt om en eller to personer fra A-gruppen som vi får anledning til å bli bedre kjent med. Dette gjør at lesergleden øker med hver bok man leser. Det står flere steder at bøkene er uavhengige av hverandre. Likevel vil jeg anbefale å lese bøkene i rekkefølge, siden det er henvisninger til tidligere bøker som faktisk til dels kan ødelegge spenningen, og siden A-gruppen endrer seg gjennom serien.

Alle er jo invitert! Han kan jo bare ta med sin gode kompani Orheim-venn og ta en liten Oslo-tur. :)

Bokbuss er klart et godt tiltak som kanskje man bør vurdere å utvide. Jeg hadde satt mye større pris på å få en plingende bokbuss inn på gårdsplassen enn en Hjem-is-buss som har is som ikke er god en gang. Eller hva med å innføre bokbuss for tog?

Jeg måtte stå på tærne oppå en krakk. Ikke fordi jeg er spesielt lav, men fordi min nærbokhandel har bestemt at nordisk krim skal stå alfabetisk fra øverste hylle, og øverste hylle betyr helt oppe under taket og takhøyden i min nærbokhandel er nærmere 5 meter. Jeg visste altså hva jeg var ute etter, men ingen skal påstå at Arne Dahl tilfeldigvis havner i bæreposen med Tanum på. Nei, her må man virkelig strekke seg for å nå det ypperste innen skandinavisk krim. Det føltes nesten som en personlig seier.

Spørsmålet er nå om Herr André (med eller uten luftfärd) innfinner seg på Lorry 5.6. ...

Jeg synes dette er det fine med Dahls bøker. Man må liksom inn i stemningen i hver bok. Han bruker ofte nesten lyriske vendinger for å skildre ulike menneskers oppfatning av det som skjer rundt dem og hvordan det berører dem. Så begynner vi langsomt å se konturene av at ting henger sammen. Og henger vi med lenge nok, så venter en aksellererende prosess, der brikker kommer på plass i samme øyeblikk som vi selv oppdager sammenhengene. A-serien er etter min mening en unik samling fortellinger som løfter krimgenren til nye høyder.

Henger meg på her. Har faktisk lest alle Horst sine bøker. I starten var jeg litt fengslet av den direkte, konkrete og jordnære stilen. Etter hvert sank spenningsfaktoren. Den siste boka er preget av gjentagelser og at forfatteren mater poengene inn i leseren med teskje. I tillegg blir han til tider nesten naivt polemiserende i forhold til fattigdomsproblematikk i Europa.