Ung jente med problematisk liv finner seg selv og kjærligheten. Historien minner om ting du har hørt før, men romanen anbefales likevel. Hovedpersonen Vanessa engasjerer, og spesielt forholdet mellom henne og moren (som sliter med depresjon) er vakkert skildret.
Svakheter? Vanessa er en bibliotekunge, men fortellerstemmen hennes blir likevel for voksen, mener jeg. Og bakgrunnen for at love interest Gabriel sliter så kraftig som han gjør, blir vi ikke klokere på. Uansett: Fin bok for tidlige tenåringer.
Jeg kan kontaktes direkte på admin@bokelskere.no.
Det var fælt for IT-avdelingen også.
I dag har vi oppdatert programvaren som driver dette nettstedet.
Dette gjorde at vi fikk uventet nedetid.
IT-avdelingen håper at alt likevel har gått bra.
Vi har to tilleggsfunksjoner på bokelskere.no - med de kryptiske betegnelsene "API" og "widgets".
API'et tilbyr et grensesnitt til data hos bokelskere.no for programmerere.
Widgets lar deg vise bøker fra boksamlingen din på din egen hjemmeside.
Begge disse funksjonene legges ned med effekt fra 1.mai 2016.
Bakgrunnen for dette er at funksjonene har blitt bygget opp rundt et programvarebibliotek som ikke vedlikeholdes av forfatteren(e) lenger.
Dette skaper stadige problemer når vi skal oppdatere annen programvare.
Det er kun en håndfull brukere som vil berøres av dette, og jeg beklager til dem som berøres.
Jeg hører hva dere sier, og ser at flere misliker endringen.
Jeg ser at det er en kjekk funksjon å kunne snakke privat med andre selv om man ikke følger hverandre.
Kanskje det ikke var riktig å sperre på denne måten.
Allikevel har jeg vært lettet over å ha fått ut denne nye strenge funksjonen.
Det er få brukere som sender uønskede meldinger, men mange som berøres.
Uønskede internmeldinger er det flest tar kontakt med meg om. Nå er dette effektivt stoppet.
Kanskje en ignoreringsfunksjon er bedre.
Ja, den delen av boka gjør skikkelig vondt.
Likte også skildringen av krigsårene: Forfatteren og kretsen hennes er mer opptatt av hverandre og sine romantiske forviklinger enn av storpolitikken. Ikke noe å beundre, akkurat, men det fikk en komisk effekt når de ikke orker å være glade når freden kommer - de er utslitt av all såpeoperaen de holder på med.
De to første erindringsbøkene, Barndom og Ungdom, følger et mønster som er kjent fra andre kunstnerbiografier: Ung person med spesielt blikk ønsker å uttrykke seg, og klarer til tross for motstand fra forskjellige hold å få en stemme i verden.
Gift er noe helt annet. I det forfatterens karriere tar av, havner hun i en serie dårlige forhold. Hun går fra det ene ekteskapet til det neste, tilsynelatende uten opphold, og blir ikke lykkelig i noen av dem. Etter en rekke ulykkelige tilfeldigheter ender hun opp med en lege som gir hun alt hun vil ha av rusmidler, og hun forsvinner fra både barna, diktningen og verden.
Rystende lesning, hvor forfatteren i liten grad klandrer andre eller seg selv, hun forteller hele tiden ganske usentimentalt om kreftene som drev henne.
Denne boka tar for seg platebransjens gullalder, som kan kokes ned til to bokstaver: CD. Platebransjens genistrek, som gjorde dem søkkrike i årene 1982-2000, var å introdusere CD-en. Den var mye dyrere enn vinylplata og kassetten, samtidig som artistene fikk en mindre del av kaka. Altså: Milliardene fosset til plateselskapene når folk begynte å erstatte LP-ene sine med CD-er. (Hovedargumentet var bedre lyd. Altså det samme som vinyl-folk i dag bruker som argument for å kjøpe plater i stedet for å høre på filer. Snart kommer nok CD-renessansen igjen, tenker jeg: Krystallklar lyd, samt noe håndfast å holde i. Og sånn går no dagan.)
Steve Knopper skildrer oppturen, grådigheten og knekkpunktet: CD-brenneren og bredbåndet ble allemannseie mot slutten av 90-tallet, samtidig som plateselskapene tvang folk til å kjøpe hele album i stedet for singler (et format som i praksis døde ut). I dette klimaet er det kanskje ikke så rart at Napster, Grokster, Limewire, BearShare og fetterne deres så dagens lys, tjenester hvor folk kunne sende hverandre digital musikk uten at det dryppet så mye som en krone på platebransjen. iTunes og Spotify har fått folk til å betale igjen, men økonomien i innspilt musikk er forandret for alltid. De gedigne inntektene fra 1990-årene kommer aldri tilbake.
Tittelen Appetite for self-destruction treffer ikke helt, etter min mening, for selv om platebransjen ble hovmodig og grisk, var det endringer utenfor den som førte til fallet. Knoppers bok fungerer best som en rask historietime om platebransjen på 1980- og 1990-tallet. Kapittelet om framtiden er åtte år gammelt, og det står lite om strømming der - naturlig nok.
FEM BARN PÅ REKKE OG EN FAR MED EN KØLLE
MASSEGRINING OG EN PØL AV PISS
VI REKKER UT EN HÅND ETTER TUR
FOR FORUTSIGBARHETENS SKYLD
DEN DER LYDEN NÅR SLAGENE RAMMER
SØSTER SOM HOPPER SÅ KJAPT
FRA DEN ENE FOTEN TIL DEN ANDRE
PISSET ER EN FOSS NED BEINA HENNES
FØRST DEN ENE HÅNDEN FREM SÅ DEN ANDRE
GÅR DET FOR LANG TID RAMMER SLAGENE VILKÅRLIG
ET SLAG ET SKRIK ET TALL 30 ELLER 40 NOEN GANGER 50
OG ET SISTE SLAG I RÆVA PÅ VEI UT DØRA
HAN TAR BROR I SKULDRENE RETTER HAM OPP
FORTSETTER Å SLÅ OG TELLE
JEG SER NED OG VENTER PÅ AT DET SKAL BLI MIN TUR
MOR KNUSER TALLERKNER I OPPGANGEN
SAMTIDIG MED AT AL JAZEERA TV-SENDER
HYPERAKTIVE BULLDOZERE OG FORVRIDDE KROPPSDELER
GAZASTRIPEN I SOLSKINN
FLAGG BLIR BRENT
HVIS EN SIONIST IKKE ANERKJENNER VÅR EKSISTENS
HVIS VI OVERHODET EKSISTERER
NÅR VI HIKSTER ANGSTEN OG SMERTEN
NÅR VI GISPER ETTER LUFT ELLER MENING
VI FÅR IKKE SNAKKE ARABISK PÅ SKOLEN
HJEMME FÅR VI IKKE SNAKKE DANSK
ET SLAG ET SKRIK ET TALL
antikvariat.net
Ja, dette er så skremmande og sterkt at eg faktisk må ta ein pause.. veit ikkje om eg orkar å lesa vidare.. Men skal og må det likevel.. og du har heilt rett-- denne boka endrar perspektiv og liv.
Tidligere kunne man sende en privat melding til hvem som helst.
Nå kan du kun sende private meldinger til dem som følger deg.
Hvis du sender en privat melding til noen som følger deg, kan mottageren svare på meldingen din selv om du kanskje ikke følger dem.
Endringen kommer fordi enkelte har fått uønskede meldinger fra brukere de ikke kjenner.
Veldig interessant og fin samtalebok mellom Liv Køltzow og Hans Petter Blad om førstnemnte sin forfattarskap og liv. Leste i eit strekk!
Du reiser mange viktig spørsmål her! Eg er akkurat ferdig med boka, og det vikitgaste eg sit att med er kor skremmande lett folk ( = vi) godtar endringar og tilpassar oss. Sjølvsgat er dette satt på spissen i denne boka, men eg dreg faktisk parallellar til mitt eiga liv også, kor opportunistisk det er lett å vera, t.d på jobben.
Bøker (skjønnlitterære og sakprosa) som Sissel Gran henviser til i sin samlivsbok Det er slutt (2016). Dessuten henviser hun til disse filmene: Skal vi danse?, Fire bryllup og en gravferd, Før midnatt og Tatt av vinden.
Jeg var på helgetur og hadde bare denne boka med meg. Og lista over avbrutte bøker er lang nok fra før. Denne var grei å hente fram i de små lommene av tid som oppstår når man er i hus med fire barn.
Mens fortiden er tapt for alltid, er det som ikke hendte i den, dobbelt tapt.Det fører til en særegen form for tapsfølelse, den ikke-realiserte fortidens melankoli. Følelsen høres overspent og unødvendig ut, noe som kan fylle virkesløse og livsfjerne sjeler, men det den bunner i, er en fundamental menneskelig innsikt og lengsel: alt kunne vært annerledes.
Lettlest. Det er det beste jeg kan si om denne. Språket er helt greit, personene temmelig uinteressante og det er ingen grunn til at dette skal vare i 500 sider.