Bokelskere.no

Jeg lurer i grunn på det samme. Jeg har sniklest litt i The Road på engelsk og foreløpig ser det bra ut, så jeg tror kanskje jeg kommer til å lese den på engelsk..

De største forlagene har jo den største bredden i sine utgivelser. Av de mindre og nyere forlagene, har jeg sansen for Press forlag. De startet i 2006 og har siden da hatt bestsellere som Vi, de druknede, Vinter i Madrid og Shantaram på listene sine.

Jepp! Det er også tilgjengelig på NRK nettv. :)

Av de 105 tekstene jeg leste i fjor er disse som skilte seg ut fra mengden.

.. et litt merkelig spørsmål, kanskje, men jeg lurer på hvilket forlag dere liker best. Hvilket forlag gir ut flest av de bøkene dere har lest/leser? Er dere opptatt av forlag eller er dere likegyldige til akkurat dette? Tenker dere at en bok er bedre og mer "seriøs" hvis den er utgitt på et av de store forlagene?

Selv har jeg en svakhet for Forlaget Oktober av den grunn at de utgir bøker av forfattere jeg liker og også av den overfladiske grunnen at omslagene er fine og navnet i seg selv "Forlaget Oktober" klinger så bra i ørene mine. Ellers velger jeg selvsagt ikke bøker ut ifra forlag. Når alt kommer til alt har det ikke så mye å si hvilket forlag en bok blir utgitt av, sålenge boken er bra etc.. Jeg er bare nysgjerrig på hva dere mener.

Mye god informasjon er det også å finne blant annonsørene.

Google tilstreber å legge inn annonser som passer til nettstedet, slik at annonsene kan tilføre nettstedet noe, i stedet for bare være til irritasjon.

Inntektene kommer fra klikk, så jo flere som finner annonsene interessante nok til å klikke på dem, desto mer inntekter genereres.

Derfor er det bra om bokelskere ikke ignorerer annonsene, men klikker på de annonsene som virker interessante.

NB! Man bør ikke klikke uhemmet for at nettstedet skal få annonseinntekter!

Jeg pleier å ha det på, sålenge boken ikke er aaaaltfor tjukk slik at smussomslaget er i fare for å bli ødelagt om jeg bruker det til bokmerke ;)

Jason Bourne spilles av Matt Damon. Jeg liker filmene, jeg. Men så er jeg generelt begeistret for Hollywood-action-filmer. En svakhet ved min person, kanskje ... ?

Jeg har bare lest denne på engelsk. Hva synes du om den norske oversettelsen. (Spør fordi jeg kjenner mannen som har oversatt alle Bourne-bøkene til norsk - den samme Roar Sørensen som har skrevet spenningsromanen Magellans Kors.)

Jeg bruker smussomslag hele tiden. Det beskytter innbindingen og gjør at boka holder seg lenger, både i hendene, i veska og i bokhylla. For en god stund siden fant noen i familien ut at det så rotete ut med smussomslag i hylla, så de tok dem av og kastet dem, slik at bokhylla skulle se penere ut. Jeg har aldri vært så sint ... Nå står mange av bøkene mine der nakne og fryser ... :)

Denne tråden ga meg en anledning til å gå tilbake og mimre litt om min utvikling som leser, den gangen for snart 50 år siden. Kanskje ikke av interesse for så mange nå, men dog allikevel...

Det startet selvsagt med Egner og Anne Cath Vestly, Alf Prøysen og Astrid Lindgren. Så kom guttebøkene for fullt; Hardy-guttene, Biggles, Fem-serien og slike. Samtidig mer seriøse handlingsmettede bøker for barn; Leif Hamre, Håkon Evjenth, Finn Havrevold, Barbra Ring, Gabriel Scott og mange andre. Ture Sventon, Privatdetektiv av Åke Holmberg var en favoritt.

Gyldendals serie med klassikere tilrettelagt for ungdom var med og forberedte overgangen til voksenlitteraturen : Skatten på sjørøverøya,Kong Salomos Miner,B S Ingemans historiske romaner, Ivanhoe, Quo Vadis og andre. Jules Verne var topp: En verdensomseiling under havet, Kaptein Grants Barn, Tsarens kurer o.a. Disse fantes på barneavdelingen på biblioteket.

På voksenavdelingen fant jeg først Rafael Sabatinis sjøromaner. Herlige eventyr for en gutt! Like eventyrlige for meg, men mange hakk nærmere dagens virkelighet var Upton Sinclairs romaner. Et gløtt inn i den store verden; Lanny Budd den store helten med penger nok og likevel sosial samvittighet.Eventyr og historiekunnskap i fin blanding. De andre amerikanske forfatterne fra mellomkrigstiden ble også lemmet inn i lesningen: Hemingway, Steinbeck, Dreyser, Richard Wright, Faulkner, Wilder m.fl. Og da var veien over til samtidslitteraturen kort.

En periode på gymnaset var det de store norske som dominerte, Hamsun, Falkberget, Undset, Borgen - og ikke minst Duun og Vesaas. De to siste leste jeg samlede verker av - så intenst at jeg en dag oppdaget at jeg drømte på nynorsk.

Siden har jeg vært så godt som altetende, synes alltid det er morsomt å prøve å følge med på det nye norske.Og er blitt bare mer og mer glad i lyrikk. Krim har jeg også fått mer og mer sans for, men det går litt i perioder.

på bookcrossing så kan en betale seg ut fra endel av annonsene, ved hjelp av Paypal, men det er vel denne nettsiden for liten til å benytte seg av?

Det er et alternativ å lage en reklamefri versjon av nettstedet, men du har nok rett i at vi i øyeblikket er litt få brukere til å rettferdiggjøre å lage dette.

Jeg har tro på at det går an å ha et par konservative annonser på sidene uten at det forringer opplevelsen her inne for mye. (Men vi ville selvfølgelig helst ha sluppet.)

Sitter og koser meg med en av høstens diktsamlinger : Denne Kjærligheten av Johann Grip.

KJÆRLIGHETEN STÅR FOR DØREN

Å, jeg har ventet
så lenge

sier Kjærligheten

Hørte du ikke
at jeg ringte på, du da?

En kveld - nei, to,
følger du Kjærligheten hjem

Å,det skulle jeg visst,
sier Kjærligheten,

at det var meg.

He he:) Satser på at det går greit.

He he, forstår godt din sans for det rustikke; det har en egen eim. Blir du Mann-fan, så kan du glede deg til en dag å gå løs på kvartetten Josef og hans brødre; kanskje det beste han skrev?

Det hele starter med at jeg klapper litt på smussomslaget. Tar inn over meg hvordan det ser og hvem som har lagd det. Leser bakpå, og inni, før jeg (selvfølgelig) tar det av, så det ikke skal bli ødelagt. Under selve lesingen, er det nærmest krise å ikke ha en penn i handa. Bøkene mine ser brukt ut - inni. Jeg klarer ikke la være å notere i dem, ringe rundt og skrive kommentarer i margen. Bruker spesielt å streke under gode formuleringer og språklige bilder som betar meg. Litt mer skremmende er det at jeg har det med å kommunisere med boka, altså snakke til den, smile, nikke, mumle. Ikke veldig høyt, men tilstrekkelig til at jeg har fått noen rare blikk.....

Jeg synes det går helt fint med tekstannonsene fra google, men bildeannonsene blir fort litt prangende og ikke er de særlig relevante heller...

Ah - der kom det inn bilder også ja, det visste jeg ikke, skal se om det går an å skru av dette.

Man kunne selvsagt undre seg fra starten om grunnen til navnevalget. For øvrig rører du ved noe sentralt i leseropplevelsen, Rune, når du beskriver de to delene som ikke henger sammen. Jeg tror det var det jeg fikk problemer med. Når det er sagt, mener jeg også at en forfatter feiler i noen grad når han ikke gjør budskapet klart nok til å tåle en førstegangs lesning.

Tips, siden du sitter der og leser en av de store romanene fra en av de store forfatterne; jeg leste først den utgaven du har, fra 1935, og så kom Gyldendal med en ny oversettelse i 2002, og jeg kan love deg at den er betraktelig bedre (sjekk f.eks. tittelen, "Der Zauberberg", og se på den eventyraktige "Trollfjellet" vs den mer fortrollende "Trolldomsfjellet"); så om du liker den du nå leser, og det er klart du gjør det, vil du falle nesegrus for den Per Qvale leverte i 02.