Monika skriver vakkert og sårt og nært om vennskap og lojalitet. Varm og ekte lesning!
Jeg ba ikke om å være her, men jeg er glad jeg får lov. Men alt jeg gjør, må jeg gjøre for meg.
I blant så tar man fatt i bøker man bare er helt, helt sikker på at kommer til å røre. Jeg hadde store forventninger til denne ungdomsromanen som er Barmens debut, og greide nesten ikke å la vær å sluke den umiddelbart. Et nydelig språk, og en underliggende nerve som vekker en vanvittig nysgjerrighet på hva som egentlig har skjedd, på hva hovedpersonen egentlig tenker på. Boken handler for meg om det som kunne ha vært. Og det er ikke noe som er mer sårt og mer vanskelig enn nettopp det.
I want to get up early one more morning,
before sunrise. Before the birds, even.
I want to throw cold water on my face
and be at my work table
when the sky lightens and smoke
begins to rise from the chimneys
of the other houses.
I want to see the waves break
on this rocky beach, not just hear them
break as I did all night in my sleep.
I want to see again the ships
that pass through the Strait from every
seafaring country in the world -
old, dirty freighters just barely moving along,
and the swift new cargo vessels
painted every color under the sun
that cut the water as they pass.
I want to keep an eye out for them.
And for the little boat that plies
the water between the ships
and the pilot station near the lighthouse.
I want to see them take a man off the ship
and put another up on board.
I want to spend the day watching this happen
and reach my own conclusions.
I hate to seem greedy - I have so much
to be thankful for already.
But I want to get up early one morning, at least.
And go to my place with some coffee and wait.
Just wait, to see what`s going to happen.
Det finnes mye jeg hater i verden. Nazister for eksempel. Eller mennesker som laster opp det norske omslaget på en engelsk utgave av en bok her inne.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem som er verst.
(..) jeg gjør dem om til ett menneske, menneskene jeg har elsket, trodd jeg kunne elske, slår seg sammen, alle tidligere forelskelse vokser sammen til én forestilling, som greinene på et tre vokser ned i stammen, forsvinner under jorda, jeg begraver dem der (..)
Bøkene om Ruffen er gode voksenbøker. Og bøkene til Lennart Hellsing.
Du må lese bøkene til Amos Oz! Alle, men særlig "Judas" og " En fortelling om kjærlighet og mørke"
Den vanskelege definisjonen er slik: Prokrastinering er ein mekanisme for å takle "angsten" som kjem når ein må begynne på eller avslutte ei eller anna oppgåve. Den oppgåva kan vere stor eller lita, altså frå å svare på ein sms til å skrive ei måsteroppgåve. Den enkle definisjonen er "aktiv utsetjing". Min personlege definisjon er: å surfe så lenge på internett at du får vondt i magen og tenker at livet ditt blir gradvis øydelagt utan at det er noko du kan gjere for å hindre det.
Michael Stilson er offisielt den første mannen som har fått meg engasjert i fotball. Gripende, ekte og ærlig om en tenårings hverdag med fotball, kompiser, jenter og foreldre.
En lettlest bok om en gutt som forelsker seg i en annen gutt, men litt for lettlest for min smak. Mangler dybde og karakter, og derfor forblir jeg uengasjert.
Spennende, verdt å sjekke ut!
Interessant, for jeg synes omslaget er ålreit, men at tittelen er litt kjedelig... skjønner liksom med en gang at det ikke handler om en veldig bra pappa.
Viktig og vond bok om alt et barn ikke skal oppleve. Formidlingen trekker ned, da jeg ikke opplever fortellerstemmen som fullstendig troverdig. Men tema er på sin rette plass, og anbefales å lese om!
Han bladde gjennom de bakerste sidene og fant dødsannonsen. Han stusset over ordlyden. "Gikk bort." Andreas Mort gikk bort. Magnus så det for seg, som en konkret situasjon: Gå ut av et rom, lukke døren etter seg og forsvinne.
Nå virker det som admin har satt sammen databasene. Og det er jo helt mega!