Bokelskere.no

Jeg har blitt litt forsinket i lesingen, men er litt over halvveis nå. Er spent på hva som skjer videre, for hittil har leseopplevelsen og stemningen endret seg mye for meg i hver del.

Jeg ble ferdig i går.

Månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen må vel strengt tatt kategoriseres som science fiction, men de dystoptiske innslagene er jo helt klart til stede. Menneskene har måttet flykte to ganger, først fra Jorden, så fra Europa, en av Jupiters mange måner.

Handlingen er på ingen måte revolusjonerende , men jeg synes Grøndahl skriver godt og lot meg rive med. En etter min mening en absolutt leseverdig bok.

Har du forresten forslag til andre, interessante dystopier vi kan lese sammen? I så fall kan du tipse Ajiniakra her.

Fantastisk morsomt å følge denne legen på vei mot avgrunnen i kampen for å være seg selv til det fulle.

Selvom boken opprinnelig er gammel, fra 1805, så er den like aktuell i dag som da. Den tar for seg hovedsakelig Josephus "War on the Jews" og gir leseren et utmerket referat/kortversjon av de viktigste hendelsene relatert til Jesu forutsigelse av templets og Jerusalems ødeleggelse i Matteus 24 i Bibelen. Dette er spesielt en god bok for dem som synes endetidshysteriet i dag har tatt litt for mye av, og ofte tar man Matteus 24 til inntekt for det. Men Matteus 24 snakker om noe helt annet enn den tid vi lever i. Denne er god og lettlest, og en enkel innføring i det grunnleggende som har med preterisme å gjøre. Jeg har selv drevet å lest "War of the Jews" og nærmer meg slutten, og dermed var nevnte bok godt lesestoff ved siden av Josephus verk rundt Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr.

Av de elleve forfatterne på listen har jeg lest åtte: Gerald Murnane, Jon Fosse, Thomas Pynchon, Haruki Murakami, Mircea Cartarescu, Salman Rushdie, Ngũgĩ wa Thiong'o og Edna O'Brien. Har planer om å lese Ørsmå liv av Pierre Michon.

[Edit] - Med Can Xue er det jo tolv forfattere. Kjøpte nettopp en rimelig, dansk lydbok av henne, Aldrende skyer i drift.

❗️ I denne tragikomedien verkar dei sers ulike karakterane like fasttømra i sinnelag og atferd som i eit skodespel av Molière eller Holberg. Men hovudpersonane syner likevel så mykje sjølvinnsikt at eg må få sympati med dei, til og med den «late» Lea som har gitt frå seg omsorgen for Benjamin, den autistiske sonen sin. Rakel derimot er den prektige systra som meistrar alt, også Benjamin. I mellomtida produserer resten av familien rikeleg med gode råd, men er like fullt tilskodarar til den dagen då dei i ein blink får ansvaret for Benjamin sjølv.

Om boka er ein komedie, har ho òg ein alvorleg undertekst om krevjande omsorgsarbeid og maktløyse.

Tronstad er en produktiv forfatter for unge lesere, og hennes nyeste bok: Oppskrift mot ånder som knuser ting, er så langt hennes beste.

Særegen fortellerstemme
Tidligere har jeg lest Det blir pinlig uansett som hun skrev sammen med Bjørn Sotland og Flaggermusmusikk som hun skrev selv. Selv om jeg ikke har lest alt av henne, så har jeg fått med meg at hun har en særegen stil. Plottene i bøkene hennes er noe annereldes, og jeg synes hun har en kreativ fortellerstemme.

I Oppskrift mot ånder som knuser ting, møter man Henry som lever i en utfordrende tilværelse. Han kan ikke si morens navn uten at det skjer noe. Da blir noe ødelagt, ting knuses og eventuelt ulykker skjer. Noe som nettopp skjer på skolen med hans bestevenninne Viktoria. Hun tvinger ham til å si navnet hennes uten å tenke over hva det kan føre til, og siden han føler seg provosert, skjer det da noe som det alltid skjer når morens navn nevnes. Katasofen inntreffer. Viktoria faller ned trappa og skader ankelen sin alvorlig. Stakkars Harry da det gir ham konsekvenser, noe det siste faren hans trenger, da det ikke går så bra med karrieren hans.

Et annet sted blir man kjent med en annen jente som opplever det samme når bestefarens navn nevnes. Ved en tilfeldighet blir noen kjent med en dame som vet noe om dette og kaller det knuseånder, og hun har en oppskrift på hvordan de kan løse problemet.

Underholdende barnebok
Aller først vil jeg nevne at jeg ikke er i målgruppa, men likevel leser jeg ofte barnebøker og ungdomsbøker for jeg liker å holde meg oppdatert når det gjelder bøker for fleste målgrupper. Dette er en barnebok jeg likte overraskende godt på grunn av at den inneholder en smule overnaturlige elementer. Det er ikke mye av det, men noe. Jeg likte også karakterene som var en liten grad sære, men som også var underholdende å lese om.

Oppskrift mot ånder som knuser ting, er ikke spesielt troverdig med tanke på at den handler om knuseånder, som er omtrent det samme som poltergeist, som er en ånd som er mer voldelig av seg enn spøkelser, men så er jo dette fantasy. Tronstad skriver med stor kreativitet og innlevelse, så man blir lettt revet med, til tross for at handlingen ikke er realistisk, men det er heller ikke målet med boka.

Liker også balansen mellom tristhet og festligheter. Man får litt av alt. Man blir også godt kjent med karakterene i den korte stunden fordi Oppskrift mot ånder som knuser ting er bare på 202 sider, svært overkommelig og lettlest, spesielt med tanke på at kapitlene er så korte.

En fin og festlig bok om samhold, vennskap og finne løsninger på noe som er uforståelig og vanskelig. Gjerne les den rundt Halloweentiden eller mens det fremdeles er mørketid.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Hadde ikke noe problem med å kjøpe bøker fra Mammutsalget hos den uavhengige Bislett Bok i Oslo.

Det ble ingen mammutbøker på meg i år.

I helgen regner jeg med å lese ut Mer av den prisvinnende tyrkiske forfatteren Hakan Günday. Syntes denne rå og brutale romanen om unggutten og menneskesmugleren Gazâ var vanskelig å komme inn i, men det tok ikke lang tid før jeg ikke klarte å legge den fra meg :-)

Neste papirbok ut, blir en liten roman på 89 sider av Georges Perec, med den fantastiske tittelen Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården.

Skal begynne på en ny italiensk bok også, nemlig Il giardino dei Finzi-Contini
/ Den förlorade trädgården av Giorgio Bassani.

På øret har jeg The Girl with the Louding Voice (norsk tittel Jenta som fikk en stemme) av den nigerianske forfatteren Abi Daré, bosatt i England.

Ønsker alle en riktig god helg!

En gammel, men spennende bok om Vitamin C og helsefordelene dette vitaminet har, spesielt på forkjølelse. Nobelprisvinner Linus Pauling peker på hvordan store doser med vitamin C faktisk kan forebygge og gjøre en frisk fra forkjølelse og andre luftveissykdommer. Selvom boken er gammel og det sikkert foreligger mye ny og bekreftende forskning på det Pauling skriver om, så er dette en god og lærerik bok om dette vitaminet, eller matvaren som Pauling også kaller det. En perle av en bok som jeg fant i en bokcontainer på søppelfyllingen.

En helt grei bok om kattenes språk og uttrykksmåter. Boken er stort sett lett forståelig, men til tider noe kronglete når det virker som om forfatteren tar det forgitt at leseren skal kunne forstå så mye av den fonetikken hun tar fram, spesielt alle de merkelige vriene av bokstaver og hvordan de skal uttales. Heldigvis er ikke hele boken viet til dette. Boken har sine interessante sider og så har den de sidene som jeg kun anser er for de spesielt interesserte.

Jeg har én katt, og fant noe som er relevant for meg og lærte litt om hvordan jeg bedre kan kommunisere med katten min, men også litt interessante fakta om f.eks. hvorfor noen katter ikke maler, og hvordan små variasjoner i kattelydene kan bety forskjellige ting og at kattespråket stort sett er situasjonsavhengig.

Store deler av boken er nok for ekte katteelskere, slike som har opptil flere katter og kan observere samspillet mellom dem, noe denne bokens studier har tatt utgangspunkt i. Disse vil få aller mest ut av boken, og har du en interesse for fonetikk i tilegg så vil du kanskje gi full pott til denne. Er du derimot ingen katteelsker, ikke har katt, eller kunne brydd deg mindre, så vil nok ikke denne gi deg noe særlig. Hos meg falt denne sånn midt på tre siden jeg kun har én katt og sånn middels nysgjerrig. Tross dette hadde jeg større forhåpninger til boken som ikke ble helt innfridd. Alt i alt ikke det helt store, men med noen drypp av kunnskap som er greit å ta med seg når jeg skal pleie forholdet til min katt.

Ja, jeg leser og lurer på når den litt sære tittelen får sin forklaring. Også lurer jeg på hvem denne jeg-personen som dukker opp innimellom er. Synes dystopien er bra og at forfatteren skriver svært så medrivende, og har drøyet boka for å få den til å vare hele leseperioden.

Et skjellsettende år for 19-åring i New York.

På slutten av denne fine romanen gir hovedpersonen Lucy oss lesere noen opplysninger om seg selv som sier noe om tidsrommet romanen foregår i. Handlingen begynner ved årsskiftet 1968/69. USA har nettopp vært gjennom et turbulent år med Vietnam-krig, politiske attentater og opptøyer samt valget av en ny president. Alt dette ignoreres av forfatteren. Lucy blir likevel kjent med sitt nye hjemland gjennom vertsfamilien sin, venninnen Peggy og mennene Hugh og Paul. Hun unngår eller kjenner ikke til det karibiske miljøet som alt finnes i New York, se romanen Netherland av Joseph O'Neill som nettopp skriver fra dette miljøet.

Ved å skjære bort disse ytre omstendighetene får Kincaid fram den personlige og psykologiske utviklingen som Lucy går gjennom i dette skjellsettende året. Hun nedvurderer oppveksten i hjemlandet for å bekjempe hjemlengselen som kunne ført til at hun avbrøt oppholdet i USA og dermed ikke fikk fullført sitt frigjørings- og utdanningsprosjekt.

Her ser jeg meg selv igjen hos Lucy (og muligens forfatteren) fra tiden jeg begynte på et studieopphold i USA på 1980-tallet. Selv om jeg visste mye om USA fra aviser, bøker og tidligere opphold, var jeg fast bestemt på å bli kjent med amerikanere som individer og unngå egne landsmenn, selv om det var lett å havne i kategorien «utenlandsstudent». Jeg var også innstilt på bli værende i juleferiene, men i romjula første året ble hjemlengselen for sterk, og jeg tok første fly hjem. Men jeg kom tilbake og fullførte studieåret.

Felleslesning i Lesesirkel 2021.

Satire med alvorlige konsekvenser.

Denne korte romanen kostet den russiske forfatteren Andrej Sinjavskij flere års fengsel og eksil. Min utgave ble utgitt 1960 og framstår som et vittig oppgjør med stalinismen på 1950-tallet. Stalin omtales riktignok ikke direkte, bare som Mesteren. (Det gjøres mange bibelske analogier her i den tilsynelatende gudløse staten). Mens de eldre opposisjonelle vet å holde kjeft, drives handlingen fram av statsanklager Globovs naive sønn Serjosja. Han stiller spørsmål ved alt og ønsker seg et fritt Russland med rendyrket, ekte kommunisme. Det må selvsagt gå galt.

Dette er jo stort sett et historisk dokument, men i blant finnes uhyggelige påminninger om dagens retorikk fra Moskva, der mindre uoverensstemmelser blåses opp til globale verdikamper.