Bokelskere.no

Kjenner problemstillingen, derfor bruker jeg sjelden lydbøker og kun når jeg ikke kan gjøre så mye annet. Som f. eks når jeg sitter på bussen eller i senga rett før jeg sovner.

Stein Riverton er desverre helt ukjent for meg,

Jeg leser egentlig ikke så mye grøss/horror/krim, men akkurat nå holder jeg tilfeldigvis på med Menneskebarnet. Ikke så ille den.

Hei

Jeg likte også veldig godt De dødes tjern, og kan anbefale to andre bøker jeg har lest av Andre Bjerke. Skjult monster og Døde menn går i land.

Mange sier at Sort Messe av John Carr er av det ypperste innen denne sjangeren. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det, men den har mange positive anmeldelser i ryggen.

Om du er klar for å lese en skikkelig murstein så anbefaler jeg også Stephen King sin The Stand.

Det tror jeg forøvrig er første gang jeg har brukt ordet "fjetrende" uironisk.

Slenger ut en anbefalning til BokPod, som gis ut av Cappelen Damm. Også tilgjengelig på iTunes.

https://www.cappelendamm.no/cappelendamm/podcast/bokpod/index.action

Det kan forøvrig være i tidligste laget å komme med en anbefalning, da jeg bare har hørt ett program, men intervjuet med Kim Leine var aldeles strålende. Når en kommer over den litt nølende, men akk så sjarmerende dialekten, så er historiefortellingen til Leine fjetrende.

Det jeg kanskje lurer på er hvilke bøker av Enquist som anbefales?

Ebok.no har bursdag. Ikke vanskelig å se når en logger seg inn her. Noe dere anbefaler? Jeg har vert lysten en stund på å sjekke ut Helga Flatland, som har alle sine bøker sterkt rabattert.

Anbefaler Douglas Adams - Haikerens guide til galaksen. Der har du en klassiker du ikke kommer til å glemme. Fem bøker, kan også fås samlet: https://bokelskere.no/bok/den-komplette-haikerens-guide-til-galaksen/3647/

Flott liste, her var det mange lesetips jeg skal ta med meg videre. Jeg er i samme sko, bokmålbakgrunn, men elsker nynorsk. Selv har jeg en favoritt i Jan Roar Leikvoll jeg gjerne anbefaler så ofte jeg kan.

Interesant om Norge som forkjemper for menneskerettigheter og våre egne svin på skogen. Behørlig timet utgivelse til grunnlovsjubileet. Det presenteres overtramp på flere områder fra 1814 og frem til i dag, men desverre dykkes det ikke dypt i noen av sakene. Utstrakt leseliste for de som vil vite mer.

En av våre største helter, hvertfall om du er medlem i kanarifansen. I sin tid ble Uwe hentet inn mot slutten av en katastrofesesong. Han scoret deretter ti mål på elleve kamper og reddet Lillestrøm egenhendig fra nedrykk. En prestasjon som avspises med et lite avsnitt i en ellers slunken bok. Dette er kun for spesielt interesserte.

Ikke spesielt godt skrevet, men dette er vel først og fremst en debutant som vil fortelle en historie. Det beskrives en situasjon som må oppleves som umulig å befinne seg i. Den er ikke dyster, den er bekmørk. Håpløsheten i denne debatten illustreres allerede i omslaget, der en lar Hege Storhaug komme med sine anbefalinger.

Takk for svar. Jeg river og slites litt begge veier. Første halvdel der en introduseres for karakterene er sterk synes jeg, men samtidig øker hastigheten i siste halvdel og det er noe jeg klarte å sette pris på, Kanskje spesielt siden jeg satt med en "uredigert utgave" som fremstod som noe ugjevn.

Forøvrig kom jeg over et sitat av Stephen King i går på Twitter fra @bokdama, hvor han skriver at "To write is human, to edit is devine". Da er det litt snodig å gi ut uredigerte versjoner av bøkene sine. Og da er jeg også glad for at han ikke forfulgte gjenoppbygginge av samfunnet i enda større grad, for det kunne blitt langdrygt.

Leste en "directors cut", dvs versjonen som ble sendt til forlaget før redigering. Og det merkes, for tempoet i historien varierer, spesielt mot slutten av de 1300 sidene virker det som om Stephen King går litt lei og setter opp farten. Det er første boken av han jeg leser, det er bedre enn forventet. Gode karakterer og selv er jeg svak for katastrofehistorier. Stephen får en Godt + som snuser på en Meget - for denne godsaken.

Jeg synes den første boka i serien var bra jeg, men denne andre delen var jeg ikke fornøyd med. Det virker litt påtatt hvordan rollefigurene finner sin plass i mange av de mest avgjørende hendelsene i perioden boka omhandler. Da er det som Strindin påpeker synd at han ikke kan vie disse hendelsene såpass med respekt at de får den plassen de trenger. Til slutt virker det som om Follett selv går lei av å skumme fløten, og det er bare såvidt han stikker nesen sin ned i de siste års hendelser før han løper mot avslutningen av boka.

Skulle ønske jeg da ikke hadde mer leit å si om denne delen av serien, men hele boken drukner fullstendig i et romantisk tåkelys. De historiske begivenhetene som Follett plasserer rollefigurene i, havner helt i skyggen av deres minner fra skoleballet, øg ønsker om et nytt tungeskyss.

Synd. Men jeg er ikke spesielt motivert til å lese siste del nå.

Nå vet jeg, takker! (Bare 57 foran meg i køen på denne boka)

Sitat: http://instagram.com/p/OpO_Vbt-Rb/

Tenkte jeg skulle prøve meg på Gillian Flynn "Gone girl", om biblioteket har den inne.

Det innrømmer jeg å ikke ha sjekket. Du har helt sikkert rett.