Bokelskere.no

Andre bok om Agathe, som bare vil ha en vanlig familie, og å få vite hvem faren hennes er.

Agathe har blitt 16 år, og skal starte på Hartvig Nissen. Hun har kommet inn på musikklinja, og vet at hun burde være lykkelig, men skolestarten blir ikke som hun hadde tenkt seg. Kusinen i Frankrike, Madeleine, har smittet henne med melankolien sin. Selv om hun er forlovet, er ikke Madeleine lykkelig. Agathe skjønner det ikke. Hun vil skynde seg å bli voksen, så hun kanskje kan forstå både kusinen og moren. Musikermoren til Agathe bor i København med elskeren sin. Madeleine mener at Agathe må få seg kjæreste, men starten på Agathes kjærlighetsliv, blir litt for mye av det gode.
I stedet kaster Agathe seg ut i politiske diskusjoner, og hovedstadens uteliv. Kanskje hun kan forstå både venninnene og moren bedre når hun nå får litt mer erfaring.
Og hva med vennen, Leon/Knut? Kan Agathe hjelpe ham og familien til å bli det de en gang var?

Nok en medrivende bok fra Toril Brekke. Hun skriver godt, og gjenkjennende om ungdomslivet og familieforviklinger.

Det er en vanskelig bok å fortelle om, fordi den er så fragmentert. Den skifter stil, man er ikke alltid sikker på hvem fortelleren er. Essensen er likevel klar; liv i eksil. Fra et krigsherjet Jugoslavia til Berlin, som er Europas sentrum.
Historiene som fortelles er kvinnehistorier, og det er veldig mye interessant her. Gode beskrivelser, men den røde tråden, som visstnok skal komme, får jeg ikke helt taket på.
Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi i juni skal lese forfattere fra Europa. Ugresic er opprinnelig fra Kroatia, men lever i eksil i Nederland.

Jane er halvt filippinsk, og halvt amerikansk. Hun er alenemor for Amalia, jobber på en gamlehjem, og bor på et hospits med mange andre. Blant dem er hennes mye eldre kusine, Ate, som er barnepleier for de rike i New York. Ate har vært klippen i Janes liv etter at hun forlot den utro ektemannen. Lønnen Jane får er altfor lav for drømmen hennes; om at Amalia skal få et godt liv uten fattigdom. Da Ate forteller Jane om Golden Oaks, og pengene hun kan tjene der, blir det for fristende, selv om hun ikke kan ha med datteren Hun er trygg på at Ate passer godt på Amalia den tiden hun må være borte.
Golden Oaks, som en av beboerne kaller Fabrikken, er et luksuriøst sted. Kun det beste er godt nok for "vertene". På Golden Oaks skal Jane og de andre vertene bære fram velskapte barn for søkkrike kunder. For enkelte av vertene blir prisen de må betale for stor.

Fascinerende idé, og godt fortalt. Kapitlene er delt opp etter ulike hovedpersoner, og man får se ting fra forskjellige vinkler. En framtidsrettet historie om en alternativ surrogatifabrikk.

Boka skulle leses i Trondheim lesers månedsutfordring der temaet er FNs bærekraftmål 9 og 11 - industri, inovasjon, bærekraftige byer, men den ble i tillegg neste lesesirkelbok.

I Firenze befinner det seg et brev skrevet av Pontius Pilatus for 2000 år siden. Forskeren som undersøkte pergamentet, blir drept, og brevet er sporløst forsvunnet. Bjørn Beltø får i oppdrag å finne det. Han aner ikke hva det stod i brevet, bare at innholdet kommer til å endre verdenshistorien. Judas og sølvpengene er involvert - mer vet ikke Beltø.
Som vanlig blir det et farlig oppdrag, og det skal vise seg å inneholde noe som har med Beltøs egen fortid å gjøre.

Spennende, interessant, og lærerik - som vanlig når Egelands antihelt får utfolde seg i fri dressur. Noe langdryg, og litt mye kvinnefantasier fra Beltøs side.

Handlingen foregår i et fiktivt europeisk land, før mobiltelefon, men etter industri og moderne biler. Personenes navn, indikerer mellom-eller øst-Europa.
Tjeneren er Krystof, som er selvutslettende, uten hang til egen vinning og ambisjoner; den perfekte ansatte på et kongelig slott. Av de tre kongsdøtrene, er det den yngste, Florentina, som er Krystofs favoritt. Da hun var jentunge lekte de sammen, men nå er hun tenåring, og forholdet har forandret seg. Etter et avisoppslag, går Florentina helt i kjelleren, og Krystof tar mot til seg for å prøve å ordne opp. Han har dessuten et pressmiddel mot makteliten etter forbrytelsen han ble vitne til på slottet. Konsekvensene alt dette får for Krystof, er han ikke forberedt på.

Synes bok er litt vanskelig å plassere. Kan i utgangspunktet virke som en dystopi/fantasy, men den utvikler seg til noe annet. Første halvpart er ganske treg, men den tar seg noe opp. Synes likevel den har noe uforløst over seg.

Filmregissøren Richard, står på en tom togstasjon i Skottland. Nylig mistet han sin gode venninne Patricia/Paddy, og nå er hun borte for godt - kremert. Flere år tidligere hjalp hun ham da kona hans tok med datteren, Elisabeth, og flyttet fra ham. Han har ikke hatt kontakt med datteren siden. Nå har han ingenting igjen å leve for, så planen er å kaste seg foran toget. Grunnet en ulykke et annet sted, lar toget vente på seg.

Brittany/Brit bor i London, og jobber i en interneringsleir for migranter. De ansatte kaller dem bare intere. Ikke behandles de nevneverdig bra heller. En dag skjer et mirakel i leiren. En jente i skoleuniform kommer seg helt inn til ledelsen. Hun blir ikke stoppet i sikkerhetskontroller, eller av stengte dører. Budskapet hennes er at alle toalettene må vaskes skikkelig. Før noen vet ordet av det, kommer et firma med all slags utstyr, og rengjør alt på en profesjonell måte. De fleste tror ikke det de ser, og de som ikke har sett jenta, tror det hele er oppspinn.
På vei til jobb møter Brit den samme jenta, som absolutt vil til Skottland. Hun vil ha med Brit, men hun må jo jobbe. På impuls hiver hun seg rundt, og følger likevel jenta på vei nordover.

Dette er tredje bok i årstidskvartetten som belyser utenforskap og umenneskelighet, men det finnes også håp i teksten.

Godt språk, lettlest, og medrivende som de første bøkene i serien, selv om den ikke når helt opp i forhold til dem.

På storgården, Solhaug, skal Bengt og Margit feire 3 års bryllupsdag. Kongens fogd og hans følge, er også til stede. Fogden vil ha Margits søster, Signe, til kone. Margit er ikke særlig begeistret for fogd Knut, og forteller ham i krasse ordelag hva som må til for å få Signe.

Så entrer en gammel venn av søstrene opp, Gudmund Alfsøn, som har tjent kongen, men nå er fredløs. Da starter forviklingene, for Margit er langt fra lykkelig gift, og Signe får øynene opp for kjærligheten.

Til tider fikk jeg litt Romeo-og-Julie-vibber. Det er ikke Ibsens beste, men absolutt leseverdig.

Spent på diskusjonen i The Ibsen Book Club i helga.

Da Kafka Tamura var fire år, tok moren med seg hans seks år eldre søster, og forlot ham og faren. Elleve år senere forlater Kafka faren, og tar nattbussen til Takamatsu. Kafka elsker å lese, og har gjort grundig research før reiste. Det er på biblioteket han har følt seg mest hjemme, og i Takamatsu, finnes et privat bibliotek som er åpen for offentligheten. Stedet er akkurat som bildene viste, og Kafka blir kjent med Oshima og bibliotekets bestyrer, som er noe for seg selv. Da han en natt våkner utendørs med t-skjorten full av blod, blir det etterhvert Oshima og biblioteks-bestyreren som hjelper ham.

Nakata ble utsatt for en mystisk hendelse som skolegutt under andre verdenskrig. Han havnet i koma, og da han våknet etter flere uker, var hjernen hans tom. Nakata visste ikke hvem han var, hvor han bodde, kunne ikke lenger lese eller skrive. Hendelsen førte til at han kunne snakke med katter, og nå går han på trygd, og hjelper familier å finne deres bortkomne katter. Under jakten på katten Goma, endres det rolige livet hans totalt, og han må bevege seg ut av den trygge bydelen han kjenner ut og inn.

Mitt første møte med forfatteren, og jeg må innrømme at jeg var spent. Har hørt begge deler om ham, og regner med at det er enten eller om man liker bøkene hans eller ikke. Jeg synes det, så langt, er et godt møte, og det er en spenning i historien som driver meg framover.

Unge, danske, Espen Arnakke, har hyre på "Rurik", men trives ikke noe videre. En natt ser han sitt snitt til å lege sjølivet bak seg. Han havner etterhvert i en dansk koloni i Canada, men nå er han en morder. Rivalen, John Wakefield, måtte bøte med livet, og nå hjemsøker drapet Espen. Etter å ha tjent seg opp penger som gårdsgutt, vil han prøve å bygge noe selv. Det er ikke så enkelt som Espen har sett for seg.

Interessant om den noe odde figuren, Espen Arnakke, som prøver lykken på både den ene og andre måten i det store utland. Synes det gikk ganske trått en god stund, men boka tar seg virkelig opp i siste halvdel.

Klara er en Kunstig Venn, (KV), og står i butikken og venter på å bli kjøpt. Når hun får stå i vinduet, følger hun godt med på hva som skjer der ute. Det beste er når solen er framme. Den både varmer og styrker Klara.
KV-er er laget for å hjelpe barn og unge å forberede seg til voksenlivet. Det kommer stadig nye modeller, så det gjelder å bli kjøpt før altfor mange nye KV-modeller kommer på markedet.

En dag går Klaras drøm i oppfyllelse, og for første gang kommer hun ut i friluft, og nærmere solen. Fra huset hun nå bor i, kan hun til og med se solnedgangen. Klara skjønner at hun har mye å lære i sitt nye liv, og at det menneskene lover ikke alltid stemmer. De kan nemlig lyve, noe Klara ikke kan eller forstår.

Fengende og interessant historie om en annerledes verden. At Klara er bokas forteller, gjør det hele unikt.
Dette er forfatterens første bok etter at han fikk Nobelprisen i 2017.

Det er het sommer i Illinois, og fugleforskeren Jo, har lange dager i felten. Da ei rar jente dukker opp utenfor huset, og nekter å gå, får det store konsekvenser. Jenta sier at hun kommer fra stjernene - en annen galakse. Kroppen er bare et skall av en død jente hun fant. Jenta, som Jo til slutt kaller Ursa, kom i pysj og uten sko. Hun var skitten, og kroppen var full av blåmerker. Det er tydelig at Ursa har blitt mishandlet hjemme, og Jo ser seg nødt til å kontakte politiet. Ursa stikker av, og politiet er ikke nevneverdig hjelpsomme. Jo sjekker nettet for savnede barn, men ingen av de savnede ligner på Ursa.
Den lokale eggselgeren, Gabriel, blir etterhvert dratt inn i Jo og Ursas verden. Jo blir overrasket over hvor godt hun liker ham, men hun skjønner at noe skjuler seg under overflaten. Sammen prøver de å finne ut av hvor Ursa hører til. Jo kan ikke godta at Ursa skal være en såkalt alien, selv om jenta er noe helt for seg selv. Dessuten skal hun hjem til stjernene den dagen hun har sett fem mirakler.

En annerledes og fascinerende historie om forsoning, tilgivelse og å beskytte dem man elsker.

Andre bok i serien «Halve kongeriket».

I denne boken er det prinsesse Margrethe som er hovedpersonen. Hun og tvillingbroren, Karl Johan/Kalle, skal starte på skolen igjen etter koronastengningen. Margrethe sliter ennå med ettervirkningene fra sykehusinnleggelsen etter Halloween-partyet. I tillegg oppfører faren seg både annerledes og merkelig for tiden. Han er nesten ikke hjemme, men Margrethe vet at kalenderen hans er ganske tom nå som pandemien rår. Da er det godt at én gutt får opp humøret hennes, selv om en bor langt unna.

Nok en god historie om de kongelige tvillingene, vennene, og både vanlige og uvanlige ungdomsproblemer.

Det nye århundret er nesten nytt, og Fredrik Winther har endelig giftet seg. Han og Gitte har flyttet til en leilighet i Dronningens gate i Trondhjem.
Også Ellinor og Juul har stiftet familie, og har tre små å holde styr på i tillegg til sportsbutikken og Ellinors styrearbeid.
Familiens patriark, Karl Winther og hustruen Cecilia, nyter livet og den voksende familien.

Idyllen brytes når en ille tilredt kvinne blir funnet i handelshuset Winther. Det hele skaper uro både hos Fredrik og resten av byens borgere.
Karen, som nå har fått søsteren Emma tilbake til byen, blir også berørt av saken da hun skjønner hvem den unge kvinnen er.

Lettlest underholdning.

Monique er journalist, men får ikke de mest spennende oppgavene. Da den skandaleomsuste Evelyn Hugo, vil fortelle sin historie, velger hun nettopp Monique. Det eneste Monique klarer å tenke er : hvorfor meg? Hun er ung, og forholdsvis uerfaren, men Evelyn har sagt; Monique eller ingen.

Evelyn startet sin skuespillerkarriere på 50-tallet, var gift syv ganger, og trakk seg tilbake fra rampelyset mot slutten av 80-tallet. Nå er hun snart åtti år, men like elegant, skarp, og frekk som alltid.
Gjennom flere samtaler, får Monique innblikk i Evelyns tilsynelatende glamorøse liv. Divaen legger ikke skjul på noe, og Monique liker Evelyn bedre for hver dag som går. Etterhvert viser det seg at Evelyn hadde en god grunn for å velge Monique, og det er ikke udelt positivt...

Hadde nesten ingen forventninger til denne.
I bokhandel/bibliotek, hadde jeg ikke ofret den et blikk en gang, for coveret er intetsigende og rotete. Det viser seg likevel at den har mer å by på enn jeg først trodde, og jeg stiller et stort spørsmålstegn ved markedsføringen. Boka kom rett i pocket, noe som ofte tilsier at det er chic-lit/kioskroman. Her hjelper heller ikke coveret nevneverdig til.
Jeg vil ikke karakterisere boka som lettbeint og overfladisk. Den er interessant, aktuell, og spennende, selv om jeg etterhvert gjettet Evelyns hemmelighet i forhold til valget av Monique.

Finmark på 50-tallet: Sammol er på vei til internatskolen, men Sammol vil hjem. Faren sier at hvis han ikke går på skolen, blir foreldrene satt i fengsel; han må gå på skolen. Sammol snakker bare samisk og kvensk, men på skolen må han snakke norsk. Hvordan skal han få til det? Han får ikke hete Sammol lenger heller, men Samuel. Skolen blir et mareritt. Her er han nederst på rangstigen, og blir sovesalens og klasserommets hakkekylling. Han må bli mer norsk, men det er lettere sagt enn gjort.

Dette er en fiktiv historie, men den er likevel sann, for mange samiske barn hadde det nok akkurat som Sammol/Samuel på den tiden. Det er både rystende og skremmende å lese om, og veldig viktig at også dagens unge lesere får et lite innblikk i en mørk del av vår historie.

Synes slutten var litt uforløst og «enkel».

Dette er forfatterens, og den tidligere førstedamens biografi. Den starter med oppveksten i Chicago med foreldrene og den eldre broren, Craig. Familien leier en liten leilighet av en slektning, og det er ikke store plassen, men de er en harmonisk familie. Foreldrene tror på utdanning, og selvstendighet, og det er alltid en diskusjon ved middagsbordet. Søsknene er målbevisste på hver sin måte, og kommer seg opp og fram.
Michelles første møte med Barack, er på arbeidsplassen, der hun skal være veilederen hans en sommer. Det er ikke kjærlighet ved første blikk, men de blir gode venner, før forholdet utvikler seg videre.

Underholdende og interessant historie om en av verdens mest kjente kvinner. Hun virker å ha beina godt plantet på jorda, i likhet med ektemannen.
Boka leses denne måneden i En slags bokklubb.

Ja, du gikk ikke glipp av stort, selv om jeg har forstått at noen elsker boken.

Sarah og Clarissa vokser opp sammen, men utgangspunktet deres kunne ikke vært mer forskjellig. Sarah er slave ved Allen-plantasjen, og Clarissa er datteren i huset. Cornelius er far til begge jentene, men det er kun Clarissa som er ektefødt. Da Clarissa gifter seg, blir Sarah gitt i gave til henne fra faren. Hun må flytte til en ny plantasje, og være Clarissas tjener, men Sarah har drømmer. Helt fra hun var ganske liten har hun fantasert om å rømme fra plantasjen, selv om det er strengt forbudt. Disse planene fører til uforutsette hendelser, og det får uante konsekvenser for både Sarah og Clarissa.

Lettlest om et kjent tema, men med en litt annen vri, der man får historien til både slave og eier.
Leses i Trondheim lesers leseutfording der temaet denne måneden er FNs bærekraftmål nr. 8 - anstendig arbeid og økonomisk vekst.

I en forstad til Helsingfors er det fest i en av de flotte villaene. Bassen dunker, og i kjelleren blir ei jente gruppevoldtatt av fire gutter. Overgriperne kommer fra de øvre klasser, mens offeret hører til på motsatt side av skalaen. Da saken blir offentliggjort, gjør guttenes foreldre alt for å dysse det hele ned, og resten av samfunnet lukker øynene.
Seks år senere er det en av guttenes barndomsvenn som kommer i søkelyset. Han vil lage film om voldtekten, og den skal hete "Hvem drepte bambi?".

Alt dette høres jo både grusomt og spennende å lese om, men det er utrolig vanskelig å få tak på det hele. Det er mye repetitiv tekst, og det hopper veldig. Nesten halvveis i boka, er det kun ytterkanten av saken som er belyst. Mesteparten av handlingen til nå foregår i nåtid, og mye av det er uinteressant og fyllstoff, virker det som for meg. Andre del var noe bedre - en stund, men det varte dessverre ikke.

Boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2020, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Vet at det er mange delte meninger om boka.

På gammelmodig nynorsk anno 1950, fortelles historien om den godlynte og naive presten, Charles Primrose og hans familie. Han, kona og de seks barna lever et godt liv i Wakefield. Den eldste sønnen er ferdig utdannet ved Oxford, og skal gifte seg med en prestedatter. Kvelden før bryllupet får Primrose vite at så og si alle pengene hans er tapt, og bryllupet blir avlyst av brudens far. Han vil ikke at datteren skal giftes bort til en fattiglus. Primrose søker seg til en landsby 70 mil fra Wakefield, og eldstesønnen sendes til London for å tjene til livets opphold. Prestefamilien synes de har fått et fint husvære, og stortrives på det nye stedet, men idyllen varer ikke evig. Prestefruen og de to døtrene vil gjerne opp og fram igjen, men hvem man kan stole på på veien dit, er noe uviss. Det viser seg at familiens naivitet ikke taler til deres fordel...

Dette er ikke akkurat en bok som står seg i dag, men den er til tider underholdende og lattervekkende.

Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese bøker fra listas start til og med 1799. Denne boka ble gitt ut originalt i 1766 under tittelen "The vicar of Wakefield".