Jeg gir meg etter å ha lest 100 sider. Skuffende etter å ha lest så mye god omtale og priser som denne boka har fått. Denne boka gir meg egentlig ingenting.
Denne får bare en toer fra meg.
Nok en solid krim-roman av Trude Teige. Spenning og mening - god lesing. Mer om denne i Reading Randi
Ja, du fokuserer egentlig på noe viktig - som merkelig nok ble uviktig for meg. Rart, faktisk - for jeg er vanligvis pirkete på slikt - men nå har jeg lest mye av Solstad, og bemerket dette i tidligere omtaler - stilen hans har blitt et "varemerke" for meg, tror nesten den er bevisst jeg. Og det overskygger ikke tema, eller "budskapet" når jeg leser han - men hvis noen mister opplevelsen eller lesegleden ved dette, så er det jo litt synd - har man først begynt å henge seg opp i dette, så er man kanskje "fanget". (Se også Jon Fosse, en annen forfatter jeg setter høyt - mange reager på hans lange setninger/perioder uten skilletegn osv - men også han bruker jo dette bevisst)
Ruth Lillegraven mestrer også thriller-sjangeren. Denne var spennende fra først til sist. Det er lenge siden jeg har lest den, men repeterte den litt nå da jeg laget en omtale på den i bloggen. Kunne vært interessant med en oppfølger på denne?
Mer i Reading Randi
Psykisk smerte forteller deg noe om deg selv, livet, verden og slipper ikke taket før du har konfrontert og forstått den og ser en vei videre.
Ja, ikke sant - flott samleserie de fem som nå er utgitt.
Jeg avslutter leseåret 2019 med det vakre juleheftet Juleroser. Det er femte år på rad at det blir gitt ut. Håper tradisjonen fortsetter. Det er utrolig stemningsfylt og innholdsrikt. Mer om dette i Reading Randi
Om du ikke liker deg selv, hvordan skal du da tro at noen andre kan elske deg?
Det meste i livet kan bearbeides og gjenopprettes,slik at vi kan få en dag i måra,som rein og ubrukte står,for å si det med Prøysen. Døden fjerner denne muligheten.
Men slik er kreftsykdommen. Den tar ikke hensyn. Av og til lumsk og snikende. Noen ganger voldsom og brutal. Døden er kreftens følgesvenn.
Livet folder seg ut på tusen forskjellige måter i hvert øyeblikk hvis vi kan ta imot det. Vi lager våre kategorier for viktig og uviktig. Men slik jeg ser det nå,har de store hendelsene i mitt liv ikke betydd mer enn de små.
Du vet ikke engang hva som skjuler seg i deg selv. Under overflaten, i det ubevisste, finnes krefter, lyster, drømmer og tendenser som vi ikke vil at andre skal se. Helst vil vi ikke engang se dem selv. Men i ubevoktede øyeblikk kan de gripe tak rundt anklene våre og trekke oss nedover, ned i oss selv.
Vi må prøve å bli oss selv. Skal vi bli oss selv, må vi begi oss ut på dypet. Det nytter ikke å plaske rundt inne på grunna. Det finnes ingen frihet uten risiko, uten muligheten til å ta feil, uten en avgrunn under oss. Så må vi bare håpe og tro at livet kan bære oss, at vi flyter og ikke synker.
Så er Barnas Juleroser her i år også - en flott tradisjon - et vakkert innholdsrikt hefte som vil glede både barn og voksne. Dette kan jo "gjenbrukes" og tas frem til jul i kommende år. Håper tradisjonen fortsetter. Mer om dette i Reading Randi
Det var ikke lett å omtale denne omfangsrike biografien av Hans Olav Lahlum, jeg har gjort et lite forsøk. Her er det mye interessant stoff å reflektere over. Anbefales.
Et grundig verk som også blir en god historiebok fra noen ti-år med norsk politikk. Reiulf Steen var en mann med oppturer og nedturer, både i sitt politiske liv og sitt private liv. Mer om denne i Reading Randi
Engasjerende lesing. Jeg synes det var på sin plass av Haddy N'jie å skrive denne boken. Høyst personlig er den, og velskrevet - tankevekkende. Mer om denne i Reading Randi
Jeg vil skape kjærlighet til naturen, ekte kjærlighet, for det du elsker, tramper du ikke på og selger som en bruktbil.
Rasering av villmarka. Oppstykkingen av ødemarka. Elver som temmes og demmes. Urørt natur som får vindparker og kraftmaster. Oljeutvinning på Alaskas. Arter som dør. Fuglene som forsvinner. Plasten som fyller havet og kveler hvalene innenfra. Jeg føler det samme som dere. Vi lever i en tragedie. Jeg blir lei meg.oppgitt.frustrert. Jeg har sagt det mange ganger, vi behandler ikke planeten med respekt.
Jeg synes den ble ganske spennende med Lines veldig sentrale rolle denne gangen. Ikke kjedelig i hvert fall, men kanskje mer på det jevne, underholdende. Og i tillegg ga den oss noe å tenke på når det gjelder begrepet ondskap.
Ja, du finner den kanskje litt rar - man blir ikke helt klok på professoren. (Du kan jo lese min omtale etterpå, og se om det samsvarer med din oppfatning)