Bokelskere.no

Alle leger gjør feil. Og slike feil kom helt uanmeldt. De kom i strålende dagslys, skjult for innsikt av overmot eller stolthet, av uvitenhet eller trassighet. De kom i skyggene, krypende bak uoppmerksomhet, distraksjon eller tretthet. De medisinske tabbene lå bestandig der og ventet på menneskelig skrøpelighet.

Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre.

Det er èn fordel med å bli sett på som gal: Jeg hører hva som blir sagt, jeg ser hva som foregår, jeg observerer og lytter uten at noen bryr seg.

Det er angsten. Den trekker til seg hele hans oppmerksomhet, hver tanke, hver bevegelse, hver eneste stemning. Angsten er ikke et redskap, som han straks kan utnytte og foredle, angsten er en sabotør, som undergraver, som bryter ned den hellige geometri, angsten er en armè som invaderer kroppen og sjelen og til slutt er det angsten som utnytter ham og angsten foredler ikke, den gjør alle heslige.
Angst er kaos.
Angst er presens.
For er det ikke slik at angsten først finner sin form, i kunsten, i ordet, i musikken, eller hvor som helst, når den er tilbakelagt, sett, erfart, når den engstelige endelig er leget og herdet, men ennå berørt, av den samme angsten?

Om du ikke liker deg selv, hvordan skal du da tro at noen andre kan elske deg?

Det meste i livet kan bearbeides og gjenopprettes,slik at vi kan få en dag i måra,som rein og ubrukte står,for å si det med Prøysen. Døden fjerner denne muligheten.

Men slik er kreftsykdommen. Den tar ikke hensyn. Av og til lumsk og snikende. Noen ganger voldsom og brutal. Døden er kreftens følgesvenn.

Livet folder seg ut på tusen forskjellige måter i hvert øyeblikk hvis vi kan ta imot det. Vi lager våre kategorier for viktig og uviktig. Men slik jeg ser det nå,har de store hendelsene i mitt liv ikke betydd mer enn de små.

Du vet ikke engang hva som skjuler seg i deg selv. Under overflaten, i det ubevisste, finnes krefter, lyster, drømmer og tendenser som vi ikke vil at andre skal se. Helst vil vi ikke engang se dem selv. Men i ubevoktede øyeblikk kan de gripe tak rundt anklene våre og trekke oss nedover, ned i oss selv.

Vi må prøve å bli oss selv. Skal vi bli oss selv, må vi begi oss ut på dypet. Det nytter ikke å plaske rundt inne på grunna. Det finnes ingen frihet uten risiko, uten muligheten til å ta feil, uten en avgrunn under oss. Så må vi bare håpe og tro at livet kan bære oss, at vi flyter og ikke synker.

Vi kan sove fredelig i sengen om natten utelukkende fordi harde menn står klare til å utøve vold på våre vegne.
George Orwell

Slutt å sende oss mat ... Dette er Afrika, vi er vant til sult. Stans heller skipslastene med våpen, det er de som dreper oss.

Den farligste fienden er ikke den som ligger i motsatt skyttergrav, det er den som står rett bak deg.

"Den lille gutten er oss alle," sa han. "Vi er alle ensomme. Ingen av oss får det vi trenger. Det er det som driver oss. Det er det som driver verden fremover."

Vi får fortsatt høre at det er gale mennesker som står bak de ugjerninger som begås i profetens navn. Man kan godt kalle det en hvit løgn, fremsatt i beste mening, for å beskytte fredelige og uskyldige muslimer, og for å hindre opptøyer og rasisme i den ikke-muslimske flertallsbefolkningen. Men en løgn er det like fullt. Det vet de politiske lederne, og det vet også folk flest, som selv er i stand til å tenke.