Bokelskere.no

Trenger vi flere sanser enn de vi allerede har?

Etter å ha gått under isen er Abby død i 44 minutter før hun våkner til live. Som overlevende klarer hun ikke å se farger og lever i en svart/hvit verden. Hun merker også at hun har en evne hun ikke hadde før ulykken. Etter ulykken er hun i stand til å få visjoner, men ikke hvilke som helst visjoner. Flere mord skjer i nærområdet hennes, og hun er i stand til å se hva morderen gjør med ofrene, men ikke i stand til å se selve morderen. Er det bare drømmer og noe hun innbiller seg? Eller kan hun virkelig se hva morderen gjør med de stakkars ofrene? Sammen med sin søster som drømmer om å bli en skikkelig journalist, prøver å løse saken sammen, men det kan være svært så farlig. Man vet aldri hvem morderen er!

Nok en bok jeg tilfeldig kom over med min flotte iPad (jeg er forelsket i den dingsen). Coveret var superekkelt og plottet hørtes meget interessant. Det virket som en bok som var litt annerledes enn mange paranormale bøker for ungdom og det var det også. Det var interessant med en mordsak blandet med en paranormal verden.

Selv om jeg likte plottet godt og persongalleriet (spesielt søsterene Abby og Kate som bor sammen og, er skikkelig gode venner). Så må jeg ærlig innrømme at jeg falt ikke helt for Sinclair’s skrivemåte. Jeg likte måten hun bygde opp plottet, men syns ikke at selve skrivemåten, spesielt beskrivelsene og noen av reaksjonene ikke var helt troverdige og noen ting gikk litt for fort.

Slutten var litt så som så, men grei nok. Det er snakk om første bok i en serie, men likevel skulle jeg ønske det var noe mer. Dessuten var det litt for lettvint å gjette seg frem til diverse hendelser i handlingen. Jeg fikk ikke noen bakoversveis. Men alt i alt er 44 en kjekk bok å kose seg med på stormfulle kvelder.

Gled deg til Winter's Bone. Den er virkelig super!

Er ikke klar for det. Jeg har fått helt skrekken av filosofi etter et fag som heter ex.phil som fleste studenter må gjennom. Jeg er ikke student nå lenger, men det var ikke lenge siden jeg satt og slet med det faget. Trodde jeg forsto meg litt på filosofi, men etter det faget viste det seg for å være helt gresk for meg.

Synd det ikke ble noe av:( selv kunne jeg ha tenkt meg å være med på spøkelsesvandring, hvor som helst. Det hadde vært kjempespennende. I mellomtiden får jeg bare kose meg med spøkelseshistorier. Har flere spøkelseshistoriebøker liggende. Og tusen takk for boktips. Det er notert:)

Spøkelser eksisterer ikke, eller?...

Selv har jeg alltid vært fascinert av dette fenomenet siden barndommen. Spøkelser, hjemsøkte steder og ting vi ikke kan forklare. Jeg har ikke opplevd noe mystisk sådan, men skulle gjerne ha møtt et spøkelse selv. Det hadde vært spennende selv om jeg garantert ville ha besvimt...).

Fra jeg var lita har jeg lest mange bøker om overnaturlige fenomener, både sanne historier og bøker som ren underholdning. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor virket Alle norske spøkelser fra hav til herregård som et must for meg. Creepy cover og en samling av sanne historier lød jo fristende! Derfor fikk jeg fort høye forhåpninger.

Innholdet bød på en del ekle historier og snodige hendelser, men mye har jeg hørt og lest om tidligere, så det var ikke så mye nytt som jeg hadde håpet på. Dessuten skulle jeg ønske at Bjørn Våde ikke skrev så A4. Det er ikke noe nytt. Måten han skriver spøkelseshistoriene på er gjort mange ganger før og jeg skulle ønske han kunne være litt mer nyskapende. Skrive litt utenfor den boksen (eller hvordan jeg kan forklare det) for det blir litt kjedelig i lengden. Jeg savnet litt mer glød! En ting til jeg savnet mens jeg leste boka var illustrasjoner. Det er ikke ofte jeg "krever" det, men når det gjelder spøkelseshistorier syns jeg det er et must. Det gjør disse bøkene enda mer interessant. Det skulle ha vært en illustrasjon på slutten av hver historie eller noe. Det ville ha gjort susen. I alle fall for meg. Uten illustrasjoner så ble denne boka litt tørr.

Alle norske spøkelser fra hav til herregård er ingen frisk pust i sin sjanger¸ men en kjekk start for nybegynnere som vil vite mer om dette fenomenet, angående ”sanne” historier. For meg ble det for mye repetisjon av tidligere bøker jeg har lest. Så det var ikke mange av historiene jeg ikke hadde lest før. Men grei som ”kosebok” på mørke kvelder…

Og om spøkelser eksisterer og om historiene er sanne eller ikke, er opp til hver enkelt å bedømme;) Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Men det er helt sikkert mer mellom himmel og jord enn det vi ser.

Jeg anbefaler gjerne iPad2 og iBooks applikasjonen. Fantastisk kombinasjon, men jeg kommer selvfølgelig ikke til å svikte papirutgavene for godt. Ja takk, begge deler!:)

Er spent på hva du syns om den. Har lenge vært nysgjerrig på House of leaves.

Ja, ikke sant? Jeg vet bare ikke hvorfor. De få Harry Hole - bøkene jeg har lest, så jeg for meg Mortensen av en eller annen grunn. Men han er jo en stilig fyr da:)

Spøkelseshistorier er uskyldig moro, eller?

Hvem liker vel ikke spøkelseshistorier og kjenne at det går kaldt nedover ryggen? Disse historiene skal være grøssende og småmorsomme, ikke sant?

Fire eldre menn som kaller seg The Chowder Society møtes en gang iblandt for å fortelle spøkelseshistorier, noe som er en slags lidenskap for disse mennene. Og spøkelseshistoriene de deler med hverandre er av alle slag. Men det er ikke så gøy lenger når en av disse mennene blir funnet myrdet i et selskap. Snart klarer de ikke å skille hva som er virkelighet og mareritt. Hva er det som skjer i byen de bor i?

Peter Straub - navnet har jeg lagt merke til på grunn av at han har skrevet noen bøker sammen med Stephen King (som jeg ikke har lest ... ennå.) I Ghost Story la jeg merke til at Stephen King og Peter Straub har en veldig lik skrivestil, bortsett fra at Stephen King er mer grafisk. Jeg liker skrivestilen til Peter Straub også. Selv om han ikke er like grafisk så er han en detaljert forteller og klarer godt å skape en uhyggelig atmosfære. Syns også at karakterene var godt beskrevet og jeg følte at jeg ble ordentlig godt kjent med dem, deres sterke sider, svakheter og frykten de følte.

Det er muligens en kort omtale, dette, men jeg er så redd for å røpe for mye. Det er ikke det samme å lese om boka og lese den. Det er to forskjellige ting. Les den, sier jeg bare. Dette er en real klassiker i horrorsjangeren som er lett å bli fanget i.

Ikke alle horrorbøker er like skremmemde...

Cas er ingen vanlig fyr. Han prøver å leve et normalt liv som alle andre, men han bærer på en hemmelighet. Han er en Ghost Killer (eller hva jeg skal kalle ham). Hans kall i livet er å drepe voldelige spøkelser og utrydde dem for godt. Men det er ingen lett oppgave. Samtidig må han prøve å holde det skjult for andre. Noe som er lettere sagt enn gjort.

Hans tøffeste oppgave hittil er Anna. Han og moren flytter til et nytt sted. Stedet er kjent for en uhyggelig Urban Legend (vandrehistorie) om en jente som for flere år siden var på vei til å møte kjæresten på dans. Men på vei dit ble hun myrdet på en brutal måte. Ifølge sagnet skal hun være knyttet til et forlatt hus hvor hun oppholder seg og dreper alle som kommer innenfor. På en eller annen måte må tenåringen Cas utrydde henne for godt, men hvordan?

Jeg var så heldig å få denne boka i posten av Penelope som jeg har litt kontakt med. Hun var så snill og sendte meg et eksemplar og det gjorde meg veldig glad! For lenge hadde jeg siklet etter denne boka. Jeg er som kjent svak for horror. Jeg elsker sagn og spøkelseshistorier. Horror generelt. Så derfor fikk jeg meget lyst til å lese den. Hadde også hørt og lest mange lovende ord om boka. Jeg fikk store forventinger og håpet at den ville gi meg mange skremmende øyeblikk gjennom lesingen. Med denne stilige tittelen og herlige coveret måtte dette bli bra!

Men dessverre innfridde ikke bok helt til forventningene. Jeg har lest mange bra ungdomsbøker i det siste. Og at dette var horror var for meg bare et pluss. Men spenningen var ikke helt der. I hvert fall ikke gjennom hele veien. Noe som var litt skuffende. Selvfølgelig hadde den en del spennende øyeblikk, men jeg ble dessverre ikke helt fengslet.

Det jeg likte godt med denne boka var at det endelig var en mannlig hovedrolle istedet for kvinnelig, og jeg likte denne Anna godt. Hun var litt creepy, og jeg likte atmosfæren i vandrehistorie, men likevel var det mye jeg savnet. Jeg savnet litt mer action, og snikenende uhygge. Den ble litt for tam til å være grøsserbok. Men alt i alt var det en grei bok i kjedelige stunder, men ikke mye mer enn det.

Jeg er ikke redd for å si at jeg elsker litteratur, diverse forfattere, og karakterer. Oppgjennom åra har jeg forelsket meg i mange underlige karakterer man kan finne i bøker, dyr, og originale skrivemåter. Jeg tar meg ofte på fersken i å tenke på forskjellige folk og dyr jeg har lest om i årevis etter at jeg er ferdig med en bok og det syns jeg er herlig! Da har forfatteren klart å påvirke meg ved å gi diverse karakterer sjel. I Winter's Bone elsket jeg Ree og denne Teardrop. Det er karakterer jeg aldri kommer til å glemme. Jeg hadde aldri hørt om Daniel Woodrell før filmatiseringen av Winter's Bone kom ut, og jeg er glad jeg har lest boka før jeg skal se filmen en gang i fremtiden. Jeg krysser fingrene i håp om at du kommer til å gi meg en liten (lang) omtale av The Outlaw Album. For etter Winter's Bone vil jeg gjerne lese mer av Woodrell. Den mannen fortjener å bli bedre kjent! Og grunnen til at jeg sammenlignet Woodrell med McCarthy er fordi de er geniale til å beskrive sur, og kald årstid, og bitter tilværelse. Det er fengslende! Alt vel i trøndelag også! Og god helg!:)

Likte karakterene Ree og Teardrop godt selv i boka og håper jeg liker dem like godt i filmen :) Gleder meg til å få tak i den og sammenligne den med boka!

Skulle ønske jeg fikk med meg den da den gikk på kino, men dessverre er jeg en treg kinogjenger. Oppdager spennende filmer rett etter at de er tatt av sendeskjemaet som regel :)Men da er blu-ray spiller redningen;)

Tusen takk for fine ord, Gretemor:) Jeg setter stor pris på det! Selv føler jeg meg som en amatør når jeg skriver anmeldelser, men likevel syns jeg det er gøy. Det er det som er kunsten! Selv måtte jeg gni meg i øya da jeg så at Tore Renberg hadde lagt igjen en kommentar. Trodde nesten jeg hadde fått i meg litt for sterk cognac;) Godt nyttår, Gretemor:)

Jeg elsker Ree. Hun er en enestående karakter. Hun minner meg på en kvinnelig versjon av Liam Neeson av en eller annen grunn! Godt nytt år til deg også herr Renberg! Hilsen Rufsetusa:)

Skal prøve å få med meg filmen i løpet av året. Traileren ser jo bra ut. Godt nyttår! Boka anbefales på det varmeste.

Haha, måtte le av den tittelen;)

Leser Ghost Story av Peter Straub og Anna dressed in blood av Kendare Blake. Har som mål i bli ferdig med begge disse i løpet av denne dagen siden det ikke er mange sidene igjen!:)

Har hatt den lenge ulest i hylla. Jeg skjemmes over ikke å ha lest den ennå...jeg får hive meg over den i 2012!