Bokelskere.no

Gi den en sjanse! Den gikk i alle fall rett i hjertet på meg og de jeg kjenner som her lest den har også likt den veldig godt.

Vi møter 87 år gamle Kristine bare timer etter at hun har blitt enke. Selv tenker hun at hun er ferdig med å sørge for lenge siden, mannen, Trygve, har vært dement i flere år og de siste to årene har hun knapt fått kontakt med ham.
Derimot er det noe annet hun sørger over. Barnet hun måtte gi fra seg som 16-åring og aldri har fått se igjen eller hørt noe om. Alt hun vet er at det var en velskapt gutt.

Vi får bli med gjennom historien til Kristine fra hun var liten og vokste opp med lillebroren, mor og en far som var periodedranker. Hun blir venn med Tobias som er to år eldre og de de vokser opp sammen, stikk i strid med hva hennes foreldre ønsker - Tobias og faren (moren er ikke der) er nemlig utskudd i bygda og har kjøpt setra som Kristines far ville ha. Den barnlige leken tar slutt da Kristine er 15 år og nye følelser vokser frem hos dem begge og snart skjønner hun at hun er med barn. Et barn som ikke må snakkes om, ingen må få vite og i avisen leser moren en dag en liten annonse:"Usjenert opphold. Svangre mottas hos distriksjordmor Ragna Wang. Asopsjon ordnes. Bill.mrk. Diskresjon. Heimdal pr Trondheim."

Jeg klarte ikke å legge denne fra meg, den er noe av det vakreste, såreste og beste jeg har lest noen gang. Den gikk rett i hjertet på meg og der vil den holde seg lenge. Anbefales til alle!

Det var mange interessante innspill denne helga, jeg må si at jakten etter en bok ofte er ganske artig, og av og til bare dumper man over noe man ønsket seg for lenge siden. Som denne uka, da jeg gikk forbi Lions Norge sin bruktbokhandel i gata, gikk inn fordi de hadde åpent (og som alle her vet, gå aldri forbi en bruktbokhandel). Denne drives på frivillig basis, og det var tre stykker der som hadde det veldig koselig i sofaen, men bare en som kunne betjene betalingen på Vipps. Der fant jeg "De nakne og de døde" av Norman Mailer, som jeg har ønsket meg lenge, men antakelig ikke kommer til å lese før jeg blir pensjonist.

Den boka jeg leser nå, er den samme som sist uke, "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre". Den er ikke tung eller uinteressant, men hjernen min har ikke kondis nok til å takle både første jobbuke og lesing om noe helt annet samtidig. Jeg skal bli ferdig. Det samme gjelder for den andre boka, som er av Liz Moore; "Lang lysende elv". Ønsker dere alle en god lesehelg! Neste oppgave her er å klippe plenen, med en bensindrevet Honda, og ja, jeg blir svett.

Orkanger er hans andre bok, tror jeg. Ser jeg har gitt den terningkast fire, Heim terningkast fem, mens Spuria fikk toppscore fra meg, så det har vært «en stigning i programmet» i de senere utgivelsene ;-)

En liten fabel, lest på et par timer. Skremmende og vakker.
Når jeg leste den lå det hele tiden i bakhodet at dette er siste gang jeg leser en ny bok fra Tor Åge Bringsvær. Takk for mange gode lesestunder.

Takk for en veldig god omtale hvor du så fint viser styrken i denne boka! Det er imponerende hvordan Johan Mjønes får fram hvilke konsekvenser det kan få for en hel familie når samfunnet ikke ville anerkjenne såkalte "uekte barn". Jeg kan godt huske folkesnakket da en barndomsvenninne fikk barn bare 16 år gammel. Dette var på midten av syttitallet, så hun fikk heldigvis beholde barnet. Verden har heldigvis gått framover, men det har kostet mange dyrt.

Jeg leste denne boka høyt for en eldre dame som ikke lenger greier å lese bøker selv. Det var partier der vi begge måtte ha noen pauser. Fortvilelse og skam var så godt beskrevet at høytleserstemmen brast og tårene presset på. Men det ble aldri sentimentalt, synes jeg. Det virker tvert imot veldig realistisk.

Jeg har tidligere lest to bøker av Johan Mjønes, Orkanger og Heim Begge er gode bøker som jeg gjerne anbefaler videre. Men Spuria er foreløpig det beste jeg har lest av ham.

Det er veldig positivt at du prøver å dra i gang bokdiskusjoner her inne, synes jeg. Men da burde jeg vel ta litt ansvar og delta selv også? Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet for manglende bidrag. Selv om jeg har lest boka for noen år siden, syntes jeg den var såpass bra at den nok tåler å leses på nytt. Men så var det dette med alle de andre bøkene som ligger på vent, da. Jeg har et mål om å lese flere av egne uleste bøker fra bokhylla, så er det bøker fra en fysisk boksirkel som skal leses, pluss impulslånene fra biblioteket.

Det kan nok hende jeg "slenger meg med" på en felleslesing om det kommer en bok jeg ikke har lest tidligere og som jeg har på leselista mi, men jeg skjønner det godt hvis du velger å ta en pause fra Pop-up. Håper du bidrar med bokomtale når du har lest ferdig boka, Piippokatta.

Her ligger det enormt mye arbeide bak med alle norske litterære verk det er hentet inspirasjon fra. Jeg synes denne var en del tyngre enn bok 1 og 4 i serien, men spennende og godt skrevet!

Om jeg husker riktig så ble Kurt Stille i Lars Helle sine bøker oppkalt etter den danske skøyteløperen. :o)

Jeg er så enig Marit. Han åpnet veien til sci-fi for meg, han hadde de nydelige Karsten og Petrabøkene og en lang rekke andre bøker jeg har gledet meg over. Heldigvis er det en ny bok i vente.
Trist at han nå «har syklet over åsen», et utrykk han brukte på et foredrag jeg hørte.

Jeg tok med "Kampen om verdensmakten. USA og Kina i det 21. århundre" på hytta, så det ble noen få sider der da, men er ikke ferdig. For da jeg kom hjem, tok jeg opp "Stolthet og fordommer. Møter mellom jøder, kristne og muslimer gjennom 2000 år" med Kloster og Oftestad som redaktører. Årsaken til det er purring fra biblioteket. Det er en god bok, så langt ihvertfall. Og så begynte jeg på "Lang lysende elv" av Liz Moore, fordi denne forfatteren har kommet med en ny bok nå, som har blitt rost veldig, og det er "Guden over skogene": Det er gode titler, etter min mening, som skiller seg litt ut. Først skal jeg gjøre unna noen praktiske oppgaver da. Det hadde vært moro å lese om Truman Capotes egen historie også. Han fremsto ikke som bare litt selvhøytidelig i den filmen jeg så, som handlet om Kansas-mordene og Capote selv. Det blir litt heseblesende å rekke over alt, særlig når ferien er slutt og hverdagen tar opp all tiden. Jeg er glad for at så mange leser Elizabeth Strout sine bøker, fordi hun er virkelig noe for seg selv. Jeg ble veldig glad i det forfatterskapet, for eks fordi figurer beveger seg ut og inn av handlingen, og de snakker om og med hverandre, slik vi (alle?) gjør. Det var en ny TV-serie i sommer, jo Ballard het den, og der dukket det opp figurer fra andre serier, Bosch, og sånn er det i bøkene som er skrevet av Michael Connelly. Tråder over alt. Ønsker alle en fin søndagskveld og en uke til neste gang.

Nå først har jeg lyttet denne - enig med deg, sterk oppvekst-skildring, ingen feel-good-story. Lander på samme terning-kast som deg.

Spennande og lettlest bok om Tysklands historie ført i pennen med entusiasme for landet av Erik Fosnes Hansen. Tungt stoff blir gjort lett og tilgjengeleg, med sideblikk på tyske fenomen og personlighetar. For å vera heilt ærleg tykker eg Fosnes Hansen farer litt med ein harelabb over skrekkregimet i Aust-Tyskland og fokuserer mest på dårlege bilar og den såkalla tryggleiken under DDR. Men alt i alt ei bok som er verd å lesa om det viktige landet sør for oss og ikkje langt vekke, men eit folk og ein kultur me gjerne ikkje har så klårt bilete av.

Hvorfor i all verden har jeg ikke lest Lars Helle tidligere!? Leste bok 4 i serien tidligere i sommer og fant fort ut at jeg må lese de tre første om Kurt Stille også.

I "Når stormen aldri løyer" blir vi kjent med Kurt Stille og det er full fart fra side en! En mørk kveld kommer en ung kvinne på Kurt Stilles dør med et brev til ham og dermed kan ikke fortiden forties lengre.

Det hele begynner med at en ung kvinne, en bispedatter, blir funnet drept og dermed begynner snøballen i rulle...

Hei. Jeg har lest "Med kaldt blod" for ganske lenge siden, og ble berørt av disse to, og familien som ble drept, og sjokket i omgivelsene, også innen politiet som etterforsket. Så vidt jeg husker var alle som bodde der, kjent med hverandre, og noe slikt hadde aldri skjedd før. .Harper Lee var med og samlet informasjon til boka. Apropos henne, jeg har "Sett ut en vaktpost" i bokhylla, ser at den er gratisbok fra biblioteket og jeg har ikke lest den ennå, fordi jeg ville ikke bli skuffet over Atticus Finch, men nå er det vel dags for det. Jeg har alt for mange bøker i kø, alltid. Nå skal jeg imidlertid fortsette å lese om Kina, og krim, fortsatt "Fanget" av Karin Slaughter. God lesehelg til alle!

Det kom vel litt ut av det blå, jeg tenkte på finansiering og gaver til politiske kandidater, som ikke har noe med Kina å gjøre, men er en uting uansett. Beklager digresjonen. I dag har været vært akkurat som jeg vil ha det. Jeg leser Øystein Tunsjø sin "Kampen om verdensmakten. UsA og Kina i det 21. århundre". Så har jeg Færøvik sin, og den tredje var "Den nye kalde krigen. USA mot Kina" av Jan Arild Snoen, og han er vel ingen Kinavenn, men foreløpig har jeg bare lest baksideteksten. Dessverre er det mye som konkurrerer om min oppmerksomhet, så fort går det ikke.

En bok om kvinner med ulik sosial status i Japan. Boka beskriver patriarkatets makt over kvinnene i Japan i forrige århundre, og mannens makt over kvinnene i sin egen husholdning.

Romanen gir en god beskrivelse av hvilke roller de ulike kvinnene tar, som en direkte følge av den undertrykkingen de utsettes for. Hovedpersonen som underkaster seg ektefellens krav, og derved deltar i undertrykkingen av husets øvrige kvinner. Delvis av kjærlighet, delvis av plikt.
Fy søren så glad jeg er, for å vær kvinne i et samfunn der jeg har kunnet gjøre egne valg.