Bokelskere.no

Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.

Jeg elsker Ree. Hun er en enestående karakter. Hun minner meg på en kvinnelig versjon av Liam Neeson av en eller annen grunn! Godt nytt år til deg også herr Renberg! Hilsen Rufsetusa:)

Jeg digger at du sier du elsker henne, for sånn har jeg det også med litteraturen, rett som det er forelsker jeg meg regelrett i folk som ikke finnes men finnes likevel, der inne i boksidene, og inne i oss, og Ree er det umulig å ikke bli forelska i! Nå har jeg plukket opp en ny Woodrell-bok her, som kjæresten min ga meg til jul, en novellesamling som heter "The Outlaw Album", og jeg vi må nok skjønne at vi har en stor forfatter blant oss. Det er klart, som du peker på, at han har en McCarthy i magen sin, og Winter´s Bone står nok også i en slags hjertelig gjeld til Charles Portis gamle mesterverk "True Grit", men banjoen Woodrell spiller på, den klinger som ingen annens, som en kritiker allerede har sagt om ham. Alt vel fra Stavanger!

Jeg er ikke redd for å si at jeg elsker litteratur, diverse forfattere, og karakterer. Oppgjennom åra har jeg forelsket meg i mange underlige karakterer man kan finne i bøker, dyr, og originale skrivemåter. Jeg tar meg ofte på fersken i å tenke på forskjellige folk og dyr jeg har lest om i årevis etter at jeg er ferdig med en bok og det syns jeg er herlig! Da har forfatteren klart å påvirke meg ved å gi diverse karakterer sjel. I Winter's Bone elsket jeg Ree og denne Teardrop. Det er karakterer jeg aldri kommer til å glemme. Jeg hadde aldri hørt om Daniel Woodrell før filmatiseringen av Winter's Bone kom ut, og jeg er glad jeg har lest boka før jeg skal se filmen en gang i fremtiden. Jeg krysser fingrene i håp om at du kommer til å gi meg en liten (lang) omtale av The Outlaw Album. For etter Winter's Bone vil jeg gjerne lese mer av Woodrell. Den mannen fortjener å bli bedre kjent! Og grunnen til at jeg sammenlignet Woodrell med McCarthy er fordi de er geniale til å beskrive sur, og kald årstid, og bitter tilværelse. Det er fengslende! Alt vel i trøndelag også! Og god helg!:)