Bokelskere.no

Las boka omigjen no, den gjorde voldsomt inntrykk første gong eg las boka ca 20 år gammal. No hadde eg fleire motforestillingar til ein del av den voldsomme samfunnskritikken- men historia om Jonas er sterk og nødvendig i si tid og er det vel enno.

Dette synes jeg nesten er den beste diskusjonstråden av alle. Blir så utrolig glad av å lese alle svarene her - og se hvor fantastisk mange steder vi alle kan reise til, og alle de vi kan møte bare ved å åpne en bok! Herlig!

For øyeblikket befinner jeg sammen med den tidligere rektoren ved Athena College, Coleman Silk. Han har nettopp lagt bort det vanvittige raseriet han følte, etter at han uretmessig ble beskyldt for rasismeanklager av noen studenter. Akkurat nå begynner eksmannen til Colemans 40 år yngre elsker å gjøre omgivelsene litt mindre trygge. (Menneskemerket - Philip Roth)

Noen bøker liker jeg mye bedre etter at jeg er ferdige med dem enn mens jeg leser dem. Ikke det at jeg misliker dem, men det er liksom noe som skurrer litt mens jeg leser. Så - en stund etterpå går det noen lys opp for meg og det er bøker som jeg virkelig liker i dag, og gjerne leser på nytt.

Kanskje bøker som trenger litt tid på å synke inn?

se der ja - ok, bør kanskje stålsette både mage og hodet før man tar fatt på denne da. Og muligens vente til nettene er korte og dagene lange =)

Så at den var sammenlignet med McCarthys The Road. Og har denne på vent ved sengen. Kan vel bli litt mye å fordøye hvis de leses for tett?

leste en anmeldelse av denne i klassekampen, og fikk velidg lyst til å lese boka. Hadde vært fint å se hva andre (enn avisanmeldere) synes om den også - følger spent med et annen sted...

Åh - bøkene om Frans! Tror vi fikk dem gratis i førsteklasse. "Frans begynner på skolen" het den vi fikk, passende nok. Den boka hadde jeg helt glemt, selv om det sannsynligvis var noe av det første jeg leste =)

Arven (Eragon-serien) er skikkelig godbøker synes jeg hvertfall. Og vil tro at de passer godt for en gutt i konfirmasjonsalder. Alle de tre første bøkene er oversatt til norsk. Den fjerde boka har ikke kommet ennå, men da har han jo noe å glede seg til.

Artemus Fowl leste jeg så vidt litt av da jeg var 14-15 tror jeg. Og syntes de var ok, men vokste nok fort fra dem, og derfor jeg ikke leste så mange av dem. Er mulig at de passer bedre for gutter.

Ellers er en av mine abolutte favoritter Den mørke materien. Består av tre bøker; Det gylne kompasset (evt. Nordlys), Den skarpeste kniven og En kikkert av rav. Den første boka ble filmatisert for noen år siden. Hovedpersonen er en jente, men disse bøkene passer for begge kjønn og alle aldre vil jeg påstå =)

Sjølvbiografisk roman frå oppvekst i Harlem på 1930-talet i eit stekt religiøst miljø, han gir også bakgrunnshistorien til foreldra og andre. Det er ei følelseslada bok om dei vanskeleg kåra, all sorg og bitterhet og kor brutalt livet kunne vera for dei farga. Forfattaren hadde eit anstrengt forhold til stefaren sin, dette pregar forteljinga, elles slo det meg at oppvekst i strenge reliøse rammer enten det er her eller på andre sida av dammen har mange fellestrekk. Eg las boka på slutten av 60-talet, og las ho om igjen no - det var eit godt gjensyn.

Jeg lovet deg aldri en rosenhave, som er nevnt nedenfor her er kjempefin - anbefaler absolutt den jeg også.

Kom på to til - begge to er ¨filmatiserte i tillegg: Prozac nation av Elizabeth Wurtzel - handler om depresjon. Girl, interrupted av Susanna Kaysen - handler om borderline personlighetsforstyrrelse.

Tror begge to er selvbiografiske, men skal ikke si det med 100% sikkerhet.

Haha - ja. Men jeg visste ikke at omslaget het "smussomslag" - for da sier jo funksjonen seg litt selv. Har tenkt at det er for å gjøre litt kjedelige bøker litt finere jeg =) og mange ganger så er jo det riktig. =)

Dette var ei av dei første bøkene eg las av Staalesen, den kom i 1976, og eg synest fremdeles den er ei av dei artigaste bøkene hans med Dumbo og Maskefjes.

Ikkje den beste av Paasilinna etter mi meining, men tok seg opp på slutten og blei ganske fornøyelig

Torchwood og Dr. Who - åh, elsk! (blir spennende å se med den nye doktoren på plass...)

En av de fineste bøkene jeg har lest - ser at den ikke er nevnt her inne noe sted, så her kommer en liten anmeldelse av den.
Finnes det noen her inne som har lest noe annet av Vian? vil gjerne høre i så fall...

Boken forteller historien om Colin, som lengter etter kjærlighet. Så møter han sin Chloé og de gifter seg. Alt er fint helt til Chloé blir syk og Colin må ut og søke arbeid for å kunne betale for medisiner. Samtidig er Colins venn, Chich, på vei utover stupet på grunn av sin fasinasjon av filosofen Jean-Sol Partre. Det er en enkel og alminnelig historie som vi har hørt før, helt til du begynner å lese. Boris Vians univers er surrealistisk. Her kommer det fisker ut fra kaldtvannskranen, kunstløpere verper egg midt i en piruett og skyene lukter kandissukker og hvitkløver. Chloé og Colin har det mest fantastiske bryllupet og er lykkelige. Men Chloé får en vannlilje på lungen, og den gjør henne syk. De prøver å drive den ut med blomster, men den er for sterk og ødelegger og tærer på alt og alle. Samtidig med at Chloé svinner hen, eldes både kokken Nicholas og hus-musen. Veggene i leiligheten deres trekker seg sammen og solene skinner mindre og mindre.

Nesten alt i boken er skrevet på en totalt uventende måte. Det er blomster og rosa skyer og to soler som skinner – og det er vakkert, vakkert, vakkert. Men under alt det fantastiske får jeg følelsen av å skimte konturer fra den virkelige verden – så finnes vannliljen egentlig på lungen til Chloé, og fisket Nickolas virkelig ålen ut av kaldtvannskranen? Er dette slik virkeligheten ser ut bare i hodene på hovedpersonene? Eller er det slik fortelleren forestiller seg den tragiske historien for å klare å leve med det? Ikke vet jeg.

Boris Vian bruker språket på en ny måte – setter uventede elementer sammen og får nye virkninger ut av det. Hvis du synes det høres merkelig ut med en mus som tar selvmord, så kommer du til å få et nytt syn på det etter denne boken. I tillegg er noen av setningene hans så fine at jeg stoppet helt opp, og måtte lese dem om igjen. ”Ytterdøren gled igjen bak ham med en lyd som et kyss på en naken skulder.” Jeg kunne høre det for meg, klinkende klart.

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood syntes hvertfall jeg var veldig bra da jeg leste den for noen år siden. Fikk litt flashbacks til den da jeg leste Brave new world - har noen av de samme elemtene i seg (dyster framtid, mennesker som redskaper osv.) Så hvis du liker den typen bøker, så er er vel sjansene store for at det blir bra =)

Helt klart interessant skrivestil. Likte veldig godt samtalene mellom forfatteren og Solanas.

For min del var The historian et nødkjøp på flyplassen, mens jeg satt og ventet. Synes ikke at den var så veldig mye å rope hurra for - måtte kjempe meg gjennom de første 100-200 sidens (var nok noe av den gamle "aldri-legg-fra-deg-en-bok-du-har-begynt-på"...), men så ble det heldigvis litt bedre etterhvert. Spenningen tok seg opp - og da ble den fengslende å lese, men Kostova kunne godt ha spart seg for en 200 sider for min del.

Likte også denne veldig godt! Spennende å følge reisen hennes fra troende til ikke-troende, og konservativ til radikal. Gir litt forklaring på hvorfor hun ble den store tenkeren hun ble...

Hadde store planer om å lese "Moden alder" (resten av biografien) men fikk aldri gjort det. Noen som har noen tanker om den?

Håper du leste resten av trilogien - er gobøker!

Tenkte jeg bare skulle nevne at det ikke bare er "mushilene" som er bad guys her - Bull Hanssen tar oppgjør med religion som styringsmiddel generellt så vidt jeg skjønte. I bok 2 er det jo "Menniheita" som styrer og som ødelegger alt og alle som kommer i deres vei.